– Tiggerforbudet er ene og alene en lov som er kommet på plass for å prøve å jage fattige romfolk ut av landet. Verdens rikeste land oppfører seg som en bortskjemt, rik drittunge, skriver kronikkforfatteren. Her sitter en kvinne og tigger i Oslos gater. Foto:Helge Mikalsen,VG

Debatt

Debatt: Verdens bortskjemte
drittunge

I løpet av en uke forbød regjeringen tigging, nektet å ta imot skadede syriske flyktninger på bakgrunn av ressursmangel og åpnet forhandlinger om retur av flyktninger til et av verdens mest undertrykkende regimer. Norge er i ferd med å bli verdens svar på en bortskjemt drittunge.

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til VG her.

Artikkelen er over seks år gammel

Jo Røed Skårderud, uavhengig bystyrerepresentant i Trondheim

Forrige uke la jeg den nye regjeringen for hat. Ikke at jeg har likt dem fra før. Jeg har irritert meg over nedrakking av bøndene, sentraliseringskåthet og angrep på arbeidsmiljøloven, men alt dette var som forventet av de blåblå.

Du må regne med høyrepolitikk fra en høyreregjering. Det jeg ikke hadde regnet med var den inhumane drittpakken, de unødvendige sparkene mot de svakeste som regjeringen kom med forrige uke.

«Nei takk» til skitne sigøynere

Regjeringen har gjort tigging forbudt. Jeg synes ikke det er noe hyggelig med tigging. Det er ubehagelig å se folk sitte på gaten, det er ekkelt når du får øyekontakt og de rister koppen mot deg og du må se vekk, eller mumle et eller annet om at du ikke har cash. Av og til roper de «plis plis» og du må forte deg videre. Det er ikke noe gøy å få gnidd andres fattigdom inn i trynet på den måten.

Jo Røed Skårderud Foto: ,

Når mange av tiggerne i tillegg er tydelig utenlandske, istedenfor «våre» utslåtte narkomane er det lett å føle at de burde pelle seg tilbake til Romania eller hvor-faen de kommer fra, og la oss skikkelige folk være i fred. Tough shit! Ingen liker tigging. Det er ikke som de er ekstatiske av tilreisende tiggere i Spania, Italia, Tyskland eller Danmark, eller noe sted for den saks skyld.

Det er ubehagelig, men tiggingen er et resultat av fattigdom i Europa og at millioner av mennesker ikke har en brøkdel av de mulighetene som vi i Norge tar for gitt. Ingen liker å bli konfrontert med det, men få land har gått til det skrittet å «løse» problemet ved å forby folk å be om penger. At styrtrike Norge har valgt å gjøre det er så spesielt at det har vakt internasjonal oppmerksomhet, og ikke av den gode typen.

Høyresiden liker å pryde seg med å være for individets frihet, men den helt grunnleggende friheten til å be om penger hvis du trenger det var det ikke så viktig med, det er jo en frihet som hovedsakelig sigøynere og junkier benytter seg av, og de stemmer jo ikke ved valg.

La det ikke være noen tvil, tiggerforbudet er ene og alene en lov som er kommet på plass for å prøve å jage fattige romfolk ut av landet. Ideen om at tiggerne er ofre for menneskehandel og organisert kriminalitet er først og fremst en konspirasjonsteori fra ytre høyre for å få oss til å føle oss bedre når vi behandler Europas fattigste som søppel. I verdens rikeste land har vi ikke plass til skitne sigøynere.

Da Norge sviktet syrerne

Borgerkrigen mellom diktatoren Bashir Al Assad og et lappeteppe av mer og mer radikaliserte opprørsgrupper har sendt millioner av syrere på flukt. Millioner er internt fordrevet og i overkant av 2,5 millioner har rømt til nabolandene. Av disse tar Norge imot rundt 1000 stykker. Tusen stykker tilsvarer i underkant av en femogtjuendel av en prosent av flyktningene. Det stemmer, 1 prosent delt på 25. Men selv den dråpen i havet ble i overkant for regjeringen.

UDI har nå blitt instruert om å ikke la flere syke, sårbare, handikappede, barn eller bombeofre komme til Norge, på tross av innstendige bønner fra UNHCR. Årsaken er disse gruppene vil trenge langvarig helsehjelp. Ifølge minister Anders Anundsen fra Frp har ikke Norge kapasitet til å gi denne hjelpen og kan dermed ikke ta dem imot. Per i dag er det over 900.000 syriske flyktninger som bor i gigantiske flyktningleirer i Libanon, Jordan og Tyrkia har nesten 600.000 hver og Irak, som er i ferd med å få sin helt egen borgerkrig, har tatt imot en kvart million.

Mener regjeringen, og deres støttespillere i Venstre og KrF, at noen av disse landene er bedre rustet til å ta seg av de mest sårbare flyktningene, at de har bedre kapasitet? Selvfølgelig ikke, de mener bare at flyktningkrisen i Syria ikke er Norges problem.

Dessuten står det klart å tydelig i regjeringsplattformen at Norge skal «prioritere kvoteflyktninger med størst sjanse for vellykket integrering» og alle vet at syke, sårbare, handikappede, barn og bombeofre er vanskelig og dyrt å integrere. Altfor dyrt for verdens rikeste land.

Kvoter må man ha

Den rødgrønne regjeringen undersøkte i sin tid mulighetene for å returnere asylsøkere til Eritrea, et av verdens mest lukkede diktaturer. Ideen strandet fordi man kom frem til at menneskerettighetsforholdene i Eritrea er så dårlige at man ikke har noen mulighet til å garantere for flyktningenes sikkerhet. Det eneste FN vet om flyktninger som returneres til Eritrea er at de har en lei tendens til å forsvinne og at menneskerettssituasjonen i landet er «ekstremt elendig».

Siden de rødgrønnes tid rapporteres det at forholdene i Eritrea antagelig har forverret seg, men Norge har ny regjering og det betyr nye muligheter og nye standarder for menneskerettigheter. Statssekretær Guliati har blitt tatt godt imot av diktaturet og håper at Norge, som eneste vestlige land, snart kan begynne å returnere flyktninger til Eritrea.

Dette vil hjelpe på sånn at regjeringen får oppfylt kvoten de har satt seg for å returnere 45 % flere asylsøkere enn den rødgrønne regjeringen. At kvotene må fylles ved å senke listen for hva man kan tillate av menneskerettighetsbrudd er ikke noe problem, for fylte kvoter gjør seg bra i valgkamp.

Bortskjemt drittunge

Samlet sett viser disse tiltakene en regjering som fremstår fullstendig blottet for grunnleggende medmenneskelighet.

Verdens rikeste land oppfører seg som en bortskjemt, rik drittunge som sitter på en haug av dyre leketøy og nekter å dele. Hva er det som gjør at Norge, som kanskje har den mest privilegerte befolkningen noen gang, noe sted, klarer å rettferdige en så smålig oppførsel mot de aller svakeste gruppene i det globale samfunnet?

Den eneste rasjonelle forklaringen jeg kan komme på er at mange nordmenn er blitt så rike at vi utgjør en del av en global overklasse som ikke lenger er i stand til å sette oss inn i situasjonen til de gruppene regjeringen nå tråkker på. Dette er i tråd med tankene om at gruppene på toppen har mindre empati med gruppene på bunnen, som legges frem i Wilkinson og Picketts viktige bok «The Spirit Level».

Livet til en tigger, krigsflyktning eller en asylsøker på flukt fra diktatur er så fjernt fra våre liv, har så få felles referanser, at det er umulig å forestille seg hvordan de lever. Når vi ikke klarer å sette oss inn i deres situasjon er det vanskelig å føle empati med dem. Da blir det lett å avskrive tiggere som organiserte kriminelle, da blir det greit å slippe syriske unger som spiser opp skattepengene og da er det ikke så farlig hva som skjer med eritreeren så fort vi har fått flydd ham ut av Gardermoen.

Norge liker å se seg selv som en humanitær stormakt, men det bildet er falskt og begynner å gå opp i limingen. Bortsett fra tiggerforbudet, som støttes av et stort flertall av nordmenn, har sakene om syriske unger som overlates til seg selv og eritreiske flyktninger fått mindre pressedekning enn skolevalget til kronprinsparet. De er ikke engang bra nyheter i Norge.

Rockestjerneøkonomen Thomas Piketty har anbefalt Norge å gi bort hele oljefondet så vi slipper å sitte på toppen av et pengeberg, leve på rentene av andres arbeid og rett og slett være rike drittsekker. Det er ikke aktuelt, men mannen har et poeng. Vi er økonomisk så langt hevet over resten av verden at vi blir som den franske dronningen som anbefaler en diet av kake til fattige som krever brød. Og vi drar ifra, på grunn av oljefondets enorme avkastning blir vi rikere og rikere for hvert år, langt ut over det man kan forvente av generell vekst i resten av økonomien.

Forrige ukes tiltak fra den blåblå regjeringen viser en regjering som ser lidelsene til de aller svakeste som et kosmetisk problem og et irritasjonsmoment som passer dårlig inn i kvotesystemet deres. Men, vi kan ikke legge all skylden på regjeringen. Det er tross alt vi som lot dem vinne valget. Mangelen på motstand mot tiltakene viser at Norge er i ferd med å bli verdens svar på en bortskjemt drittunge. Det bør vi gjøre noe med.

Denne teksten har tidligere vært publisert på Radikal Portals nettsider

Mer om

  1. Solberg-regjeringen

Flere artikler

  1. Pluss content

    I anstendighetens navn

  2. Kommentar: I anstendighetens navn

  3. Ta i mot LHBT-flyktninger fra Syria

  4. Sannheten om rumenske tiggere

  5. Hardt skadede Syria-flyktninger får asyl-nei

  6. Ja, Rolness, vi taler flyktningenes sak

Fra andre aviser

  1. Regjeringen sier nei til syriske bombeofre

    Fædrelandsvennen
  2. Hardt skadde Syria-flyktninger får asyl-nei

    Fædrelandsvennen
  3. Hvis ikke Norge har kapasitet, hvem da?

    Aftenposten
  4. Utlendingsdirektoratet: - Vi følger politikernes regelverk

    Aftenposten
  5. Lemlestet av en snikskytter

    Aftenposten
  6. Hardt skadde Syria-flyktninger får asyl-nei

    Aftenposten

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder