Kommentar

Gladlaksene ler hele veien til banken

Av Frithjof Jacobsen

Laksekvoter på billigsalg er dårlig politikk. Det burde Ap og Helga Pedersen skjønt på forhånd.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning

Artikkelen er over seks år gammel

Laks er en av Norges viktigste eksportvarer. Bare i forrige uke ble det solgt laks for over 750 millioner kroner til utlandet. Næringen er i rask utvikling, og har mulighet for å vokse kraftig i årene som kommer.

Lakseoppdrett er en svært viktig næring for mange på kysten. Den sysselsetter mennesker i distriktene, og fører med seg teknologisk utvikling og en betydelig underleverandørindustri.

Nå står bransjen foran krevende tider.

Skal veksten fortsette kreves det videre satsing på forskning og utvikling. Plass til å drive oppdrett er blitt et knapphetsgode, og det gjelder derfor å få større produksjon ut av de områdene som er tildelt. Laksenæringen må også redusere miljøbelastningene.

Å produsere laks har nå mer til felles med industri enn tradisjonelt fiske. Størrelse må til for å kunne ta de nødvendige investeringene. I norske fiskerinæring har man gått motsatt vei av landbruket. Det tillates kjøp og salg av kvoter, og det brukes ikke mange virkemidler for å favorisere små aktører. Det gjør at næringen er dominert av en del større selskaper.

Samtidig har Norge fått en moderne fiskerinæring som hevder seg internasjonalt. Norsk laks har en markedsandel på nesten 70 prosent i EU.

Suksessen til norsk laksenæring henger sammen med måten den er organisert på. Det trengs store aktører for å ha nok kraft til å lykkes. Samtidig må det selvfølgelig være mange nok til at det er tøff konkurranse.

I norsk laksenæring er det begge deler. I motsetning til landbruket, som har mange veldig små produsenter, og et par store samvirker, grossister og dagligvarekjeder som dominerer.

Men selv om de store lakseselskapene er en forutsetning for suksessen, så er de selvfølgelig politisk uspiselige for noen. Så når nye konsesjoner skal deles ut, er det lett å henfalle til symbolpolitikk. Slik Ap og Helga Pedersen har gjorde da de delte ut konsesjoner i 2009.

Mindre selskaper med lokal tilknytning, fikk kjøpe kvoter til en pris som var langt lavere enn kvotenes verdi. Selvfølgelig ender det med at kvotene blir solgt. Det er jo ingen som sier nei til gratis penger. I tillegg er det vanskelig å tjene penger på lakseoppdrett hvis man er for liten.

Nå skader ikke dette norsk laksenæring. Nye kvoter er nye kvoter, og gjør at næringen vokser. Det er bra. For de selskapene som ender med å kjøpe kvotene til det de egentlig er verdt, spiller det heller ikke så stor rolle hvem de betaler til.

Men det er jo merkelig at en fiskeriminister mener konsesjoner skal selges billig til noen utvalgte, for at de skal få lov til å ta ut millionfortjeneste på å videreselge dem.

Det er symbolpolitikk på et helt eget nivå.

Mer om

  1. Fiskeri
  2. Politikk
  3. Arbeiderpartiet (Ap)

Flere artikler

  1. Pluss content

    Skandaløs lakselotto

  2. Skandaløs lakselotto

  3. Fiskeriministeren slakter gamle lakse-tillatelser

  4. Fiskeoppdretter: «Jeg kjenner selskap som fikk konsesjon, som var dødsdømte»

  5. Slik svarer Ap-Helga på lakse-kritikken

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder