KONTROLLER: - Kontrollene skal i større grad ramme dem som med åpne øyne bryter arbeidslivets spilleregler og som deltar i markedet på falske premisser. Bygg og anlegg er blant bransjene der det meldes om et betydelig omfang av useriøs konkurranse, skriver Erna Solberg og Robert Eriksson. Foto:Gorm Kallestad,NTB scanpix

Debatt

Tøffere kamp mot arbeidslivskriminalitet

Vi tar opp kampen mot dem som med åpne øyne bryter arbeidslivets spilleregler. I dag skjerpes strafferammene for alvorlige brudd på arbeidsmiljøloven og allmenngjøringsloven.

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til VG her.

Artikkelen er over fire år gammel

Erna Solberg, statsminister (H)

Robert Eriksson, Arbeids- og sosialminister (Frp)

I januar la regjeringen frem strategien mot arbeidslivskriminalitet. Denne er blitt til i tett dialog med arbeidstager- og arbeidsgiversiden i norsk arbeidsliv. Gjennom flere år har utviklingen gått feil vei - det utfordrer selve grunnmuren i vårt samfunn. Derfor er dette en kamp regjeringen, arbeidstagere og seriøse bedrifter står sammen om.

Les også: Arbeidslivskriminalitet og politisk taktskifte

Vanskelig å tallfeste

For arbeidstagerne handler det om å sikre anstendige og ryddige forhold i arbeidslivet. For bedriftene handler det om at de seriøse ikke skal tape i konkurransen mot kjeltringene. Og for myndighetene handler det både om et ryddig arbeidsliv og å trygge velferdsstatens økonomi mot å bli undergravd av svart økonomi og ulovlige handlinger.

Det er vanskelig å tallfeste omfanget av arbeidslivskriminalitet. Tilbakemeldinger både fra offentlige kontrollinstanser, bransjeorganisasjoner og arbeidstagerorganisasjoner forteller oss imidlertid at utviklingen de siste årene har gått feil vei.

Det var bakgrunnen for at regjeringen valgte å lage en egen handlingsplan mot arbeidslivskriminalitet. Målet er å gjøre det enklere å være seriøs og vanskeligere å være lovbryter.

Erna Solberg. Foto: ,

Strategien inneholder 22 punkter som skal sikre:
• Et bedre koordinert og mer effektivt offentlig tilsyn.
• At det blir enklere å finne frem til de seriøse bedriftene.
• Tydeligere krav som hindrer de useriøse i å komme inn i markedet.
• Tøffere reaksjoner mot dem som med åpne øyne begår alvorlige brudd på arbeidsmiljøloven.

Les også: Støre raser mot «tiltaksløs regjering»

Betydelig omfang

Det har vært viktig for regjeringen at tiltakene ikke skal øke kravene enda mer overfor de seriøse bedriftene. Tvert imot skal det regel-, skjema- og dokumentasjonsveldet som mange små og store bedrifter opplever reduseres.

Vi gjør ikke norsk arbeidsliv bedre ved å stille enda mer detaljerte krav til dem som prøver opptre ryddig. Tvert imot må det bli lettere å være lovlydig. Til gjengjeld skal kontrollene i større grad ramme dem som med åpne øyne bryter arbeidslivets spilleregler og som deltar i markedet på falske premisser.

Robert Eriksson. Foto: ,

Noen bransjer er tøffere utsatt enn andre. Både tillitsvalgte og næringsdrivende i bransjer som bygg og anlegg, servicebransjer som renhold, uteliv og transport, er blant dem som melder om et betydelig omfang av useriøs konkurranse.
Dette møter vi med tiltak for å sikre en bedre koordinering både lokalt og nasjonalt mellom offentlige organer som Arbeidstilsynet, Skatteetaten, politiet og NAV. I statsbudsjettet for 2015 ble det satt av ekstra midler for å styrke dette samarbeidet. I Oslo, Bergen og Stavanger er viktige offentlige kontrolletater som skatt, politi og arbeidstilsyn nå samlokalisert.

I offentlige anbud åpnes det for å begrense antallet kontraktsledd. I bransjer hvor det er en utstrakt bruk av underleverandører kan det til slutt være umulig å si hvem som utfører jobben og hvilken kvalitet det er på arbeidet.

Noen virksomheter har allerede på eget initiativ satt slike grenser, nå vil regjeringen ta grep for å sikre at dette blir normalen i offentlige kontrakter på områder hvor dette utgjør et problem.

Tøffere strafferammer
Onsdag 1. juli trer nye og tøffere strafferammer for brudd på arbeidsmiljøloven og allmenngjøringsloven i kraft. Dette er et viktig signal om at vi akter å slå hardt ned på virksomheter som opererer på utsiden av norske lover.
Fra samme dag åpnes det også for å stille krav om lærlinger hos bedrifter som ønsker oppdrag fra det offentlige. Det er naturligvis et eget formål å sikre flere lærlingplasser på områder der samfunnet trenger det. Samtidig er det at en bedrift er en lærlingebedrift et klart signal om at den jobber langsiktig og seriøst - til fordel både for samfunnet, de ansatte og de ungdommene som får en lærlingplass.

Norge er et land hvor vi har stor tillit til hverandre, både mellom enkeltmennesker og mellom innbyggere og det offentlige. Slik skal det fortsatt være. Derfor tar vi kampen opp mot dem som med åpne øyne bryter lover og regler.

Arbeidslivets spilleregler skal følges, konkurransen skal være rettferdig, og vi skal alle bidra til velferden gjennom å betale skatter og avgifter. Derfor står partene i arbeidslivet og regjeringen sammen i kampen mot arbeidslivskriminalitet.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder