Handlingsregelen for dummies

MENINGER

Planlegger å bruke 135 milliarder = 2,9 prosent av oljefondet

kommentar
Publisert:

Handlingsregelen ble laget for å fase inn de enorme olje- og gassinntektene til nasjonen på en ryddig og langsiktig klok måte. Enkelt sagt sier handlingsregelen at «Statsbudsjettet årlig skal få tilført 4 prosent av det Statens pensjonsfond utland (oljefondet) er verdt ved årets begynnelse».

Når staten gjør opp sitt budsjett, later den som om den ikke har inntekter eller kostnader fra olje- og gassvirksomhet.

I budsjettet for 2014 er regnestykket slik:Inntekter uten olje og gass 950,9- utgifter utenom olje og gassvirksomhet 1084,0= Oljekorrigert underskudd - 133,1

Dette er det såkalte oljekorrigerte underskuddet. For å få budsjettet i balanse, tar man de milliardene man mangler fra oljefondet. Staten har mye høyere årlige oljeinntekter enn dette.

Den delen av disse netto løpende oljeinntektene som overstiger uttaket, blir derfor skutt inn i oljefondet og plassert i aksjer og rentepapirer, og litt i eiendom.

Det er altså dette oljekorrigerte underskuddet som helst skal utgjøre mindre enn 4 prosent av oljefondet.

Men stopp litt, det er ikke så enkelt. Dette var en forenkling. Vi skal gjøre det litt vanskeligere.

Det oljekorrigerte underskuddet påvirkes nemlig av en rekke forhold som endrer seg kraftig fra år til år.

Skatteinntektene faller for eksempel i et år med lavkonjunktur, samtidig som utgiftene til arbeidsledighetstrygd stiger. Året etter kan man få den motsatte situasjonen.

Det oljekorrigerte underskuddet kan derfor endre seg kraftig fra år til år, uten at det egentlig sier noe om statens langsiktige jafs av oljeformuen. I tillegg endres regnskapsprinsipper fra tid til annen som også får effekter på det oljekorrigerte underskuddet uten at man egentlig bruker mer eller mindre penger.

For å få et mer stabilt og sammenlignbart bilde av statens oljekorrigerte underskudd fra år til år, har økonomene i Finansdepartementet laget noe de kaller det strukturelle oljekorrigerte underskuddet. Der renser man bort effektene av endringer som man antar reverseres raskt igjen.

I år er det liten forskjell mellom det oljekorrigerte underskuddet og det strukturelle oljekorrigerte underskuddet. Regjeringen anslår tallet til å være 135 milliarder kroner for 2014. Det er altså dette tallet som skal være mindre enn 4 prosent av oljefondet.

Så til spørsmålet: Er man innenfor eller utenfor handlingsregelen?

For å finne ut om man er innenfor handlingsregelen, må man vite hva oljefondets verdi er ved årets begynnelse. Du kan selv sjekke verdien på www.nbim.no. Ved inngangen til 2014 anslår regjeringen at den totale fondskapitalen er 4.729 milliarder. Regner vi 135 milliarder i forhold til dette, kommer vi til 2,9 prosent. Med andre ord langt under krittstreken på 4 prosent.

Mindre uttak

Regner vi 4 prosent av 4.729, får vi 189 milliarder kroner. Dette er med andre ord den egentlige krittstreken Handlingsregelen beskriver. Den nye regjeringen til Erna Solberg kan med andre ord plusse på 54 milliarder kroner og fortsatt kalle seg selv ansvarlig.

Dog, og selvfølgelig viktig, å pøse 54 milliarder kroner ekstra inn i økonomien til for eksempel økte lønninger i offentlig sektor eller skattekutt, er neppe ansvarlig.

Å bygge lønnsomme veier med stort innslag av utenlandsk arbeidskraft kan være det. Ansvarlighet er med andre ord ikke bare knyttet til krittstreken på 4 prosent, men like mye hvor mye økonomien tåler det enkelte år og hva pengene brukes til.

Slik ser det ut for oljefondet

Over sa vi at Statens inntekter var 950,9 milliarder kroner uten om petroleumsinntektene. Disse er høyere. De blir faset rett inn i Statens pensjonsfond utland (oljefondet). Hvor finner vi igjen pengene i oljefondet?

Da må vi sette opp resultatregnestykket for oljefondet slik regjeringen tror det blir i 2014. Det ser slik ut:

Oljefondets verdi ved årets begynnelse 4729 milliarder
+ netto kontantstrøm fra oljevirksomheten (344,1-30) 314,1 milliarder
+ antatt avkastning gjennom året 293 milliarder
- overført til statsbudsjettet (handlingsregelen) 133,1 milliarder
= Antatt verdi ved årets utgang (31.12.2013) 5203 milliarder

Hvorfor akkurat 4 prosent?

Tallet 4 prosent dukket opp da man i sin tid utviklet Handlingsregelen. Det var særlig to forhold som lå til grunn for regelen. Det ene at man ikke skulle ødelegge norsk økonomi med å pøse inn for mye penger i økonomien, det andre at man også ønsket et generasjonsperspektiv på bruken av oljepenger. Man vedkjenner seg at oljen som ligger på havets bunn og som blir vekslet om i penger, ikke bare tilhører oss nålevende nordmenn.

Ergo måtte man begrense uttaket til det oljefondet gir i avkastning hvert år. Og da må man velge den såkalte realavkastningen, det vil si avkastningen man skaper fratrukket årlig inflasjonsrate og kostnader til forvaltning.

Byråkratene antok da man laget Handlingsregelen, at oljefondet ville være i stand til å forvalte frem en realavkastning på 4 prosent.

Det har man ikke klart. I sin siste kvartalsrapport viser oljefondet selv at realavkastningen har vært 3,17 prosent årlig siden oppstart.

Det var dette poenget, at man ikke kunne forvente realavkastning på 4 prosent, Sentralbanksjef Øystein Olsen tok opp i sin årstale for et par år tilbake. Han anbefalte derfor politikerne å endre regelen slik at man begrenset oljepengebruken til mindre enn 4 prosent av fondet, kanskje så lavt som 2 prosent.

Årstalen og dette poenget ble skutt ned før makteliten forlot Norges Bank. Hva som er ansvarlighet og riktig generasjonsregnskap er med andre ord noe politikerne selv vil definere, ikke noe man vedtar som følge av faktiske forhold.

Men for 2014 er faktisk regjeringens forslag til bruk av oljepenger under også det oljefondet faktisk har klart å skape av realavkastning.

Her kan du lese mer om