UNDERFINANSIERT: – Regjeringen har bygget ned beredskapen i norske sykehus, som et ledd i sin privatisering og markedstilpasning. Dette har skjedd til tross for stadige og gjentatte advarsler fag fagmiljøene siden 2013, skriver kronikkforfatterne.

Debatt

Dette er ikke den siste pesten

Coronaviruset rammer hardt i et underfinansiert helsevesen.

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til VG her.

Artikkelen er over 66 dager gammel, myndighetenes råd angående coronasmitten kan derfor være utdaterte. Du kan alltid holde deg oppdatert i vår spesial, eller gjennom FHIs nettsider.

NILS CHR. STENSETH, professor, Universitetet i Oslo
KYRRE KAUSRUD, epidemiolog, tidligere ansatt ved Universitetet i Oslo
DAG HJELLE, brigader (p), lege og spesialist i samfunnsmedisinNils Chr. Stenseth,

Folk hamstrer dopapir som om det var verdens undergang, kjøper middagshermetikk som om hungersnøden sto i døra, og legevakt-telefonene går varme som fusjonskraftverk. Vi er i slutten av mars 2020: I uke fire av et virusutbrudd som Folkehelseinstituttet antar kan vare til august.

Det er i motgang man ser hva man er laget av, både som samfunn og som individer. På den gode siden har mange instanser gjennomført vel overveide og kloke tiltak i kampen mot korona-viruset. Disse tiltakene viser at det sitter mye kompetanse og handlekraft i ofte oversette kontorer. Skoler er stengt og offentlige forsamlinger er avlyst, men barn av kritisk personell får likevel et tilbud så foreldrene kan dra på jobb. Og så videre.

Situasjonen viser også noen av de mindre omtalte fordelene ved den nordiske modellen. Både omsorgspenger, arbeidstakerrettigheter og et offentlig helsevesen gjør at systemene for å kunne møte en krise ligger innebygget i den sosialdemokratiske velferdsstaten. Hos oss må ingen gå syke på jobb i frykt for å miste arbeid, hus og hjem. Ingen må unngå å oppsøke helsevesenet i frykt for å havne i bunnløs gjeld.

SE OGSÅ: Håndvask er et av de beste forebyggende tiltakene mot virusspredning. Men skal det være effektivt så må du vaske hendene i 20 sekunder.

Det er imidlertid skremmende at man ikke hadde planene klare – og at planene ikke var godt kommunisert – på et langt tidligere tidspunkt: Vi visste allerede tidlig i februar at korona-viruset ville komme til Norge, og at en epidemi i Norge ville kunne bli like alvorlig som i Kina. Da burde kunnskapsbaserte planer for ulike scenarier vært gjort klare så fort som mulig. Da hadde vi sluppet det som nå åpenbart er en rekke ad-hoc tiltak for å bøte på mangel på selv grunnleggende ting som hansker, masker og annet utstyr som allerede har begynt å gjøre seg gjeldende. 

Tiltakene i Kina har for øvrig fungert meget bra, ikke minst på grunn av et godt samspill mellom fagmiljøene og det politiske systemet. Kina er nemlig et land med mange og til dels meget solide doktorgrader i regjeringskontorene.

Hodet har imidlertid ikke vært helt på plass i Norge – virker det som. Regjeringen har bygget ned beredskapen i norske sykehus, som et ledd i sin privatisering og markedstilpasning. Dette har skjedd til tross for stadige og gjentatte advarsler fag fagmiljøene siden 2013.

Så sent som i 2017 og 2018 ble det ropt varsko fra en rekke tunge fagmiljøer om regjeringens nedprioritering av beredskap. Det får vi nå svi for.

SE OGSÅ: En utmattet sykepleier oppfordrer hamstrere på butikken til å tenke på andre mennesker.

At vi nå, for eksempel, lar være å teste de som er i hjemme-karantene, vil kunne vise seg kortsiktig når vi skal vurdere effekten av tiltakene. Vi kunne i det minste ta prøver nå og analysere dem når laboratoriekapasiteten tillater det. Det kan kanskje virke uviktig å samle gode data over utviklingen nå, men data om spredningen vil være helt avgjørende når vi senere skal analysere effekten av de tiltak som nå er satt i verk. 

Tiltakene som nå settes i gang har, og vil få meget stor innvirkning på samfunnslivet.  Derfor er det viktig å vite hva som virker – og ikke virker. Uten data vil vi ikke kunne få et grunnlag for å gjøre disse vurderingene. Både for å ta rette valg videre, og for å gjøre det bedre neste gang. Kostnaden for den store tverrpolitiske enigheten som nå råder vil lett kunne være ødeleggende for oss alle. 

Beredskapen for å møte en epidemi av den typen vi nå er midt oppe i, hvor en høy andel av de som blir syke kan trenge sykehusinnleggelse, må ligge i systemet. OECD anbefaler at sykehusene normalt ikke skal bruke mer enn 85 prosent av den tilgjengelige kapasiteten, for å kunne møte krisesituasjoner som pandemier. Men takket være en politisk styrt og uforsvarlig nedbygging av antall sykehus og sykehussenger, hadde vi i Norge overfylte sykehus med regelmessig sengebelegg på 100-110 prosent allerede før epidemien traff oss. Det samme gjelder antall intensivplasser. Denne underfinansieringen av sykehusene og helseberedskapen er regjeringens ansvar, og den innhenter oss nå.

SE OGSÅ: Forsker på immunologi og vaksineutvikling, Gunnveig Grødeland, forklarer hvorfor en vaksine mot coronaviruset ikke vil bli lansert med det første.

Hvis vi over de neste ukene når tilsvarende stigning i smittetall som i Italia, vil mellom en og halvannen million nordmenn etter hvert bli syke, og mellom 200 000 og 350 000 trenge sykehusbehandling. Dette er en alvorlig situasjon som blir håndtert med kompetanse på grasrotplanet, men som også må håndteres på det øverste nivået.

Dette kan vi bare oppnå hvis den øverste politiske ledelse er basert på sakkyndighet og kompetanse, og det oppnås ikke hvis ministerposter er av kortere varighet enn en alminnelig sommerjobb og deles ut på grunnlag av politisk hestehandel. Sakkunnskap og konkret faglig innsikt trengs for betryggende lederskap. 

COVID-19 er et helt nytt virus for menneskene. Det betyr at mange ikke har immunitet gjennom å ha vært vaksinert eller eksponert for noe liknende før. Da er det lite som skal til for å smittes, og spredningen blir raskt omfattende. Andelen syke i befolkningen kan bli høy over kort tid, og dermed kan dødeligheten i sårbare grupper også bli høy. Gitt det vi vet om epidemien så langt, er det i helsevesenets møte med pasientene at innsatsen og ressursene bør konsentreres nå – samtidig som hele befolkningen bør overvåkes mht. smitte.

SE OGSÅ: TV-kanalen Sky News har besøkt hovedsykehuset i Bergamo, hvor leger og sykepleiere jobber en desperat kamp for å redde pasienter som er smittet av coronaviruset.

Det må dog ikke bare fokuseres på akutte problemer og mangler i helsevesenet. Det må også tas beslutninger som sikrer nødvendig utstyr og medikamenter for det som vil kreves uker fram i tid. Like viktig er det å kommunisere at dette viruset er relativt lite farlig for de aller fleste av oss. Dette for å unngå hysteri: kun en liten gruppe av befolkningen er særlig utsatt. 

Det vi trenger nå, er en tydelig og kyndig ledelse som er i stand til å foreta klare og kunnskapsbaserte prioriteringer, og kommunisere disse til folk flest på en effektiv måte. Men til syvende og sist er det opp til oss alle, om vi velger solidaritet og sakkunnskap eller store ord og hamstret dopapir.

For en ting er sikkert, dette er ikke den siste pesten vi kommer til å møte.

Mer om

  1. Coronaviruset
  2. Sykehus
  3. Beredskap

Flere artikler

  1. App for smittesporing: Nytt virkemiddel i en vanskelig tid

  2. Harvard-professor: Tror ikke utbruddet lar seg stanse

  3. Pluss content

    Prikkene som forklarer corona-smitten

  4. Dette skjer hvis coronaviruset blir påvist i Norge

  5. Pandemiens politikk

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder