SVARER: – Norge ser heldigvis fortsatt ganske annerledes ut enn det gjør inne i en del av Facebooks stadig mer virkelighetsfjerne og overspente ekkokamre på begge sider av det ideologiske spekteret, skriver Knut Olav Åmås i et svar til forfatter og musiker Sverre Knudsen. Foto: NTB Scanpix

Debatt

Nei, Sverre Knudsen

Forfatteren, musikeren og aktivisten Sverre Knudsen har skrevet et debattinnlegg på VGs nettsider. I en tekst preget av faktaforvrengninger opptrer en figur han kaller «Knut Olav Åmås» som jeg ikke kjenner igjen.

KNUT OLAV ÅMÅS, spaltist i Aftenposten og direktør i Stiftelsen Fritt Ord

Det er sjelden mitt eneste bidrag til en debatt er å komme med fakta, men her blokkerer fraværet av dem helt for en saklig og anstendig diskusjon. Knudsen har imidlertid fått markert seg som en av vår skitne tids Rene, mens jeg blir selve symbolet på de Ny-farlige.

1) Nei, jeg mener ikke «at antirasister har ansvaret for alt som er galt».

2) Nei, jeg «avviser» ikke «all retorikk og alle aksjonsformer som benyttes av antirasister både internasjonalt og i Norge».

3) Nei, jeg mener ikke at forfattere og antirasistiske aktivister er «forkastelige». Tvert imot. Jeg har dyp respekt for begge, men problematiserer deler av det de gjør og mener. Jeg er for nesten enhver form for motstand, aktivisme, kritikk og samfunnsdebatt, nå som de siste tyve år, og i dag mer nødvendig enn noengang. Alt er viktige samfunnsfenomener som diskuteres, og bør diskuteres kritisk. Det gjelder også mer eller mindre militante demonstrasjons- og motdemonstrasjonssituasjoner, som hovedsakelig er et virkemiddel for noen få aktivister på flere sider.

les også

Sverre Knudsen: Sentrumskameratene og fornuftens identitetspolitikk

4) Nei, jeg er ikke «fiendtlig innstilt til politisk orientert aktivisme». Jeg er sterkt for. Aktivisme består heldigvis av veldig mange flere virkemidler enn de spesielle og konflikt-eskalerende demoene og mot-demoene vi har sett i det siste. Nå ser vi også de alvorlige negative bivirkningene. SIAN er strålende fornøyd etter koranbrenningen i Kristiansand, som ble et gateslag. De har fått hele Norges og halve verdens oppmerksomhet for hva de står for.

5) Nei, jeg mener ikke at det er «antirasistene som her bidrar til høyreekstremismens og rasismens framvekst». Det er de høyreekstreme og rasistiske kreftene selv. Likevel synes Sverre Knudsen at Donald Trump og nazismen på 1930-tallet er relevante analogier når han skal forklare «mine» posisjoner og hvor farlige de er. Rasisme eksisterer. Politisk høyreekstremisme og islamistisk ekstremisme finnes. Vi er mange som på ulike vis, i flere miljøer, er uenige om hvordan vi mest virkningsfullt bekjemper det. Også på den moderate, liberale venstresiden er meningene om de nye, konfronterende massedemoene mot små, provokatoriske ekstremistgrupper svært delte. Vi er mange som er feminister, antirasister og som arbeider for et mer rettferdig samfunn med like rettigheter for alle – på veldig mange andre måter.

6) Nei, jeg prøver ikke «å skyve antirasister lenger vekk fra sentrum og ut på en ekstrem venstreside». Norge ser heldigvis fortsatt ganske annerledes ut enn det gjør inne i en del av Facebooks stadig mer virkelighetsfjerne og overspente ekkokamre på begge sider av det ideologiske spekteret. Sverre Knudsen ser ikke den «skyvingen» han selv deltar i: å konstruere et bilde av at de farligste fiendene av feminisme, antirasisme, sosial rettferdighet og like rettigheter, er folk i det liberale, brede sentrum, fra sosialdemokrater til liberalkonservative. Det meste og de fleste av oss er i samfunnets svære midtfelt, men det holder ikke for De Rene og kompromissløse lenger til høyre og venstre. En idé kunne være å bruke mer krefter på de virkelig destruktive og farlige kreftene i samfunnet vårt.

7) Nei, jeg «representerer» ikke noen, verken «sentrumskamerater» eller andre, og er ingen nyliberalist. Jeg finner og velger standpunkter på de fleste sider av det politiske spekteret. Da er det dessverre lett å bli misbrukt av mer bastante krefter på begge sider. Min virkelighetsoppfatning finnes ikke i Sverre Knudsens forvrengte stemplinger og banale gruppetenkning. Det jeg selv står for, finnes i et stort antall Aftenposten-kommentarer fra de siste årene – også om ekstremisme, samfunnsklima, majoriteter og minoriteter, om de som er innenfor og utenfor, om uredd aktivisme og modige kunstnere.

Ja, om alt vi fortsatt har å arbeide med selv i verdens frieste, mest velstående, privilegerte og, foreløpig, fredeligste land.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder