TAKKER: Gunhild Olaugsdatter Drage (t. v) og Wanya Valkyrie Drages bolig ble utsatt for grovt hærverk. Nå takker de for den enorme støtten i ettertid. Foto: PRIVAT

Debatt

Vi kan ikke få takket alle nok!

Hva har vi erfart etter hendelsen forrige helg? Vi har erfart at det finnes uendelig mange mennesker der ute som bare vil oss godt. Det har vært en vegg av støtte både gjennom Facebook og media fra første stund, og vi kan bare ikke få takket alle nok!

WANYA VALKYRIE DRAGE, utsatt for hærverk

Denne gangen var det oss hatet gikk ut over. Denne gangen var det oss de var redde for. Først av alt skitnet vi til Norges nasjonaldag med det skitne homoflagget vårt, dernest er vi så frekke at vi bor sammen. Vi har til og med barn. Jeg kan forstå at dette kan være skremmende for enkelte.

Kanskje skikkelig irriterende, til og med. Det finnes folk som ikke har klart å følge med i tiden. Som ikke har forstått at homofili bare handler om at to personer elsker hverandre, og ikke om vederstyggelighet.

Det jeg ikke forstår, er hvordan ting kan eskalere fra å ha sånne tanker og meninger til å skrive trusselbrev, og til å ta seg inn i en bolig hvor man ramponerer for fote og ødelegger for hundrevis av tusener? Hvor man strør brukt kattesand i sengene og tagger «lesbehorer» på veggene og «fitter» på pianoet, i tillegg til å stjele det av verdi man kan få med seg?

les også

Gunhild og Wanyas bolig ble vandalisert: – Føler oss utrygge

Private bilder fra kvelden.

Da vi kom hjem den kvelden, etter å ha gått tur med hunden, ble vi møtt med en ytterdør med knust glass. Vi skjønte selvsagt at det hadde vært innbrudd. Da vi kom opp i gangen, var den helt fin. Ingenting var rørt, og jeg tenkte at dette sikkert ikke var så ille. Det finnes ingen gardiner i gangen vår. Det gjør det i stua. Da vi kom inn i stua, var det som å få et slag i magen. Alt var ramponert. Det samme gjaldt resten av huset.

Vi ble veldig godt ivaretatt av politiet den natten, men da vi til slutt la oss i firetiden, visste vi ikke lenger om verden fortsatt hadde et trygt hjørne til oss. Og hva hvis noen av oss hadde vært hjemme? Hva om datteren vår hadde ligget oppe og sovet mens vi var ute med hunden? Det går kaldt nedover ryggen min.

les også

Homofilt par nektet å kysse - ble banket opp: Mener høyrepopulister har skylden

Men hva har vi erfart? Vi har erfart at det finnes uendelig mange mennesker der ute som bare vil oss godt! Det har vært en vegg av støtte både gjennom facebook og media fra første stund, og vi kan bare ikke få takket alle nok!

Takket være aksjonen på spleis.no er det så mye vi får ordnet med som ikke inkluderes av forsikringen, og det føles som en enorm lettelse! Tusen takk, Lykke Kristine Moen og venner, for at dere satte i gang innsamlingen!

Når det gjelder dem som har gjort dette, er det mennesker som først og fremst trenger hjelp. De trenger hjelp til å forstå at de faktisk ikke kan smittes av homolus. Hjelp til å forstå at det ikke er farlig for dem at mennesker av samme kjønn elsker hverandre. Samtidig mener jeg at de må ta sin straff. Dette er gjerninger som hører hjemme i en straffesak.

Og den lille flokken vår? Vi er hele. Fire mennesker, to katter og en hund. Det er det viktigste. Det som er ødelagt og borte, kommer vi til å savne, særlig bilder, ting med affeksjonsverdi og ting som var arvet, men det var tross alt bare ting.

Er jeg sint? Ja, jeg er ganske sint, faktisk ganske forbanna, men først og fremst veldig, veldig skuffet.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder