Kommentar

Sentrum kan gjenoppstå

Av Hanne Skartveit

Erna Solbergs regjering har tatt et langt steg inn mot sentrum i norsk politikk. Frem mot stortingsvalget neste år kan alt skje.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning

De to blokkene i norsk politikk er mindre tydelige etter at Frp forlot Erna Solbergs regjering. Det kan både Ap og Høyre tape på.

Med Venstres Abid Raja som kulturminister og KrFs Knut Arild Hareide som samferdselsminister kan begge partier ligge bedre an til å komme over sperregrensen ved stortingsvalget neste høst. De to nye statsrådene står sterkt i mange velgeres bevissthet, og kan bidra til å gi sine partier et løft.

Statsministerkandidat Jensen

Høyre blir alltid skadelidende når det blir snakk om borgerlig kaos. Som nå. Så langt har Erna Solbergs styrke vært at hun har klart å holde regjeringen samlet, stortingsflertallet på plass og henne som statsminister. Når Solberg ikke lenger klarer å holde laget samlet, blir hennes politiske prosjekt viktigere. Og hva er det egentlig?

I Høyre har de akseptert ulike samarbeidspartnere og politiske løsninger, hvis bare Erna Solberg beholdt jobben. De har vært fornøyd med det. Men hvor lenge varer det dersom Høyre synker på målingene, i skyggen av alle de andre som nå kan bygge opp seg selv og sine egne profiler? Som KrF og Venstre som begge endelig har fått den regjeringen de ønsket seg, uten Frp - og med nye stjerner på laget.

STERKT ØYEBLIKK: Venstres Abid Raja tok over som kulturminister etter sin partileder Trine Skei Grande. Foto: Tore Kristiansen

Siv Jensen og hennes folk håper å få økt oppslutning i opposisjon. Det er et sjansespill. Men lykkes Frp, kan de bidra til å berge et borgerlig flertall, også etter neste valg.

Eller de kan utfordre Erna Solberg fra høyresiden. Som ved stortingsvalget i 2009. Siv Jensen var statsministerkandidat, og var stadig i dueller med Aps Jens Stoltenberg - «Jens mot Jensen». Valgresultatet ga Frp 22,9 prosent oppslutning, mot Høyres 17,2 prosent. Fire år tidligere var resultatet enda verre for Høyre - med 14,1 mot Frps 22,1 prosent.

Tillit og varme

Det mest interessante spørsmålet i tiden fremover er hvilken opposisjonsrolle Frp velger å spille. Partileder Siv Jensen var raskt ute og kritiserte utnevnelsene av Knut Arild Hareide og Abid Raja - de to argeste kritikerne av Frp på borgerlig side. Men relasjonen mellom Erna Solberg og Siv Jensen er sterk, det har vi sett gjennom de mer enn seks årene de har styrt Norge sammen. Det er et forhold preget av tillit og varme. Desto mer overraskende er det at Frp-lederen er så skarp mot den nye regjeringen nå.

Siv Jensen og Frp har pekt på Solberg som fortsatt statsminister. Men de har samtidig sagt at de skal være et opposisjonsparti. De skal operere ut fra Frps partiprogram og ikke ut fra Granavolden-erklæringen. Og de har allerede gått bort fra flere av de gamle punktene de ble enige med sine tidligere partnere om.

VARER DET? Frp-leder Siv Jensen og Høyres statsminister Erna Solberg har gjennom mer enn seks år fått et nært og tillitsfullt forhold. Spørsmålet er om det vil vare. Foto: Helge Mikalsen

Nå spør mange seg om Frp kommer til å være med på å lose regjeringens forslag til statsbudsjett gjennom Stortinget til høsten. Det kan i så fall bli dyrt, både i kroner og i politiske saker. Med Frps anstrengte forhold til Venstre og KrF, særlig med Raja og Hareide i regjering, kan Frp komme med krav som går rett inn i de to småpartienes hjertesaker. Ved å kreve for eksempel null kvoteflyktninger. Eller kraftige kutt i bistandsbudsjettet.

Kan Frp sette makt bak kravene og bidra til å kaste Solberg-regjeringen? For Frp vil det være en drøm å drive valgkamp neste år mot Aps Jonas Gahr Støre som statsminister, ikke mot Erna Solberg og hennes regjering. Men de vet også at prisen for å kaste Solbergs regjering og sette inn Støre, vil være svært høy.

Rom for sentrum

Opposisjonen med Støre i spissen har ingen interesse i å ta over før valget. Ap-lederen og hans folk kan bli nødt til å støtte regjeringen i enkeltsaker, for å bevare posisjonen som styringsparti, dersom Frp svikter. Det betyr at skillelinjene blir mer uklare. Det er ikke Ap tjent med.

OMBORD: Knut Arild Hareide slutter seg KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad i Erna Solbergs regjering. Foto: TORE KRISTIANSEN

Uklare skillelinjer gir også større rom for sentrumspartiene. Det er da de trives best. Drømmen om et sterkt sentrum lever fortsatt, særlig i KrF. KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad og hans folk vil strekke seg langt for å bygge allianser inn mot sin gamle sentrumskamerat Sp. KrF vil finne saker som berører kjernen i Sps politikk. Som distrikt og landbruk.

Trygve Slagsvold Vedums Sp ligger stødig på rødgrønn side. Men samtidig har vi sett en økt avstand mellom Ap og Sp i disse årene, med borgerlig regjering. Sp er en tøff konkurrent til Ap, det så vi tydelig under kommunevalget i fjor høst. Styrkeforholdet mellom de to partiene er endret, Ap har krympet mens Sp har vokst kraftig.

Sp har alltid vært et svært pragmatisk parti, som går dit det får mest gjennomslag. Og det kan argumenteres godt for at KrF har mer til felles med Sp, som tilhører “den andre blokken” enn det har felles med Venstre, som partiet faktisk sitter i regjering med.

En gammel lærdom

Hvor mange ganger har vi ikke dømt sentrum nord og ned? Vi var mange som flirte da det ble snakk om en ren sentrumsregjering etter stortingsvalget i 1997. Men daværende KrF-leder Kjell Magne Bondevik ble statsminister, i en regjering bestående av KrF, Venstre og Senterpartiet. Fire år senere dannet Bondevik ny regjering, denne gangen med Høyre og Venstre på laget.

De siste par ukene har vi fått gjentatt en gammel lærdom: I politikken kan situasjoner utvikle seg og få sin egen dynamikk - med resultater ingen på forhånd hadde sett for seg. Det som har skjedd denne uken, kan åpne for nye overraskelser.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder