Pinlig av Ropstad

Man har svært høye tanker om sitt eget fortreffelige menneskesyn når man bruker storslegga mot andres.

En skal som kjent høre mye før ørene faller av. Den som våknet til Politisk kvarter i morges, måtte holde godt på kaffekoppen. For det var rett og slett pinlig å høre statsråd og KrF-leder Kjell Ingolf Ropstads hjelpeløse oppgjør med miljøbevegelsen.

Ropstads poeng er at det kristne menneskesynet er under angrep. Han hevder at for deler av miljøbevegelsen er mennesket bare et «intelligent dyr» og drar den kjente stråmannen at noen mener dyr er viktigere enn mennesker. Det fungerte kanskje når han slengte dette ut foran sine egne på KrFs landsstyremøte før helga, men Ropstad blamerte seg da han møtte MDGs Une Bastholm til debatt.

For Ropstad burde mer enn noen vite at verdispørsmål er følsomme greier. Når han serverer en så alvorlig påstand som at miljøbevegelsen er en stor trussel mot menneskeverdet, er det minste vi kan forvente at han har jobbet gjennom argumentene sine. For hvilke krefter i den grønne bevegelsen i Europa mener dyr er viktigere enn mennesker? Noen han har lest om i USA? Finnes det ett argument som viser at miljøbevegelsen bryr seg mindre om menneskerettigheter enn de kristne? Så på dypt vann var han at aktiv dødshjelp og Kinas ettbarnspolitikk var argumentene han hjelpeløst kastet i retning Une Bastholm.

Ropstad er ikke kjent for å være dyrevernernes mann. Som KrFU-leder mente han at medieyndlingen Keiko burde slaktes og sendes som mat til Afrika. Nå kan man selv som dyrevenn synes at dyrkelsen av kjendishvaler og andre enkeltdyr blir «litt mye». Det er en ærlig sak å mene at dyr ikke er særlig mye verdt. Ropstad frir garantert til en stor gruppe som har lite til overs for dyrevernere, pelsmotstandere og veganere.

Det finnes sikkert endel som er mer glad i hunden sin enn i naboen, men det er så langt unna å være et strukturelt problem i samfunnet som det kan få blitt. Det er ikke mange måneder siden NRK Brennpunkt viste fram deler av innsiden av den norske svinenæringen. Det var ikke akkurat en overdreven og sykelig empati med dyr vi fikk se.

Problemet er likevel argumentene Ropstad bruker. KrF-lederen gjør seg til en talsperson for at empati er noe vi bare har en begrenset mengde av. At alle som bryr seg om dyr ikke har noe medfølelse til overs for mennesker. Dette finnes det neppe fasitsvar på, men jeg har til gode å oppleve at det ene utelukker det andre. Det det derimot finnes forskning på er at mennesker som utøver vold mot dyr har lettere for å utøve vold mot mennesker.

Jeg tilhører dem som synes Ropstad fortjener litt godvilje. Han er fersk og uerfaren som partileder og representerer en del av kristen-Norge som ikke akkurat er i vinden om dagen. Motkrefter i samfunnsdebatten er sunt og bra. At han vil gjøre menneskeverd og verdispørsmål til en viktigere sak for KrF, er forståelig. Men skal han bli tatt seriøst, må han jobbe bedre både med argumentene og fiendebildene sine.

Ropstad og hans leir har slitt med å bli stemplet som kalde mennesker med dårlig menneskesyn fordi de tilhører den blå siden i politikken. Det store flertallet i samfunnet vil nok snarere mene at det er Ropstad som representerer den største trusselen mot menneskeverdet med sitt syn på for eksempel homofili og abort. Nettopp derfor er det så underlig å se hvor rundhåndet han deler ut merkelappen «trussel mot menneskeverdet» til de grønne. Han stiller seg iallefall særdeles lagelig til for hugg.