SVARER: Kronikkforfatterne ber forsvarsminister Frank Bakke-Jensen fremlegge grunnlaget man har for påstanden om at sakene bygger «på svakere bevismessig grunnlag». Her er Bakke-Jensen på besøk hos Forsvarets spesialkommando (FSK) på Rena sammen med Statsminister Erna Solberg tidligere i år. Foto: Terje Bringedal

Debatt

Stadig flere krigsveteraner får avslag på søknad om erstatning

De første årene etter at kompensasjonsordningen trådte i kraft fikk mange av veteranene som søkte kompensasjon innvilget søknadene. De siste årene har imidlertid stadig flere veteraner fått avslag.

Bjørn Ove Blomholm Engelstad, advokat
Anne Lotte Gulbrandsen, advokat
Geir Olav Stamnes, helserådgiver og veteran

1. januar 2010 ble det etablert en særskilt kompensasjonsordning for psykiske belastningsskade som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner.

Ordningen ble gitt tilbakevirkende kraft tilbake til 1978, tidspunktet for Norges deltakelse i FN-misjoner til Libanon. Ordningene ble etablert blant annet som følge av at veteranene ikke tidligere hadde hatt et tilstrekkelig erstatningsrettslig vern.

Lov om yrkesskadeforsikring trådte først i kraft 1. januar 1990 og gjaldt kun ved arbeidsulykker. Skader konstatert før 1. januar 1990 faller utenfor regelverket. Skader som følge av psykisk belastning over tid er unntatt fra yrkesskadedekningen. Psykisk belastning som følge av belastning over flere dager vil derfor ikke kvalifisere til erstatning. Før kompensasjonsordningen ble etablert, måtte veteraner fremme erstatningskrav bygget på ulovfestet rett.

Vurderingen av om det forelå ansvar bygget på et slikt grunnlag er rettslig komplisert og med uklare grenser for hvor ansvaret går. Mange saker endte i domstolene. Samtidig varslet også mange veteraner søksmål. I realiteten hadde ikke soldatene Norge sendte ut et tilstrekkelig sikkerhetsnettverk dersom de ble påført psykisk skade som følge av belastninger i tjenesten. Dette er bakgrunnen for at det ble igangsatt utredning av erstatningsordninger for veteranene.

les også

Krigsveteraner frykter erstatnings-avslag: – Et slag i trynet

Med kompensasjonsordningen fikk veteranene et erstatningsrettslig vern. Samtidig ble det etablert et lovfestet objektivt ansvar for personell som blir sendt til tjeneste i internasjonale operasjoner etter 1. januar 2010. Det lovfestede objektive ansvaret skal sikre forutsigbarhet og økonomisk trygghet for personellet dersom personellet påføres skade i en internasjonal operasjon og taper sin ervervsevne. 

Med den nye kompensasjonsordningen ble det tilstrekkelig å sannsynliggjøre at man hadde tjenestegjort i en internasjonal operasjon, at man var påført en psykisk skade som følge av tjenestegjøringen og at denne psykiske skaden var årsak til at man hadde mistet heler eller deler av arbeidsevnen. Siden ordningen er gitt tilbakevirkende kraft tilbake til 1978 erkjente departementet at det kunne oppstå vanskelige bevismessige spørsmål.

Departementet ga derfor tidlig etter etablering av ordningen et tolkningsnotat der det ble uttalt at beviskravene måtte praktiseres lempelig. Ved behandling av saker etter ordningen gjelder forvaltningslovens regler. Det innebærer også at forvaltningsrettslige prinsipper om at like saker skal behandles likt kommer til anvendelse. Det viktigste ved de ordningene som ble etablert var å reparere et hull i lovgivningen og sikre personell som hadde skadet seg i tjeneste en økonomisk fremtid.

les også

Veteranerstatning på over en halv million var ukjent i Norge

De første årene etter at kompensasjonsordningen trådte i kraft fikk mange av veteranene som søkte kompensasjon innvilget søknadene. De siste årene har imidlertid stadig flere veteraner fått avslag. Etter vår oppfatning har det skjedd en praksisendring der Staten pensjonskasse og klagenemnda har strammet inn vilkårene for erstatning. Vi opplever at saker som tidligere ville blitt innvilget nå blir avslått. Etter vår oppfatning er det økonomiske årsaker til at praksis har endret seg og ikke sakenes karakter som har endret seg. 

Departementet og forsvarsministeren har ved flere anledninger forklart økningen i antall saker med at sakene i større grad enn tidligere bygger på "svakere bevismessig grunnlag". 

Senest 16. mai 2019 uttaler forsvarsminister Frank Bakke Jensen i en e-post til Aftenposten: ≪Årsaken til at stadig flere saker ender med avslag, og at utbetalingene etter ordningen saledes har vært synkende, er at disse sakene i større grad enn tidligere bygger på et svakere bevismessig grunnlag≫.

Forsvarsministeren har uttalt det samme på skriftlig spørsmål fra stortingsrepresentant Ole André Myhrvold (SP) i desember 2017.

Dette er en virkelighetsoppfatning vi ikke kjenner oss igjen i. Vi opplever at sakene som kommer inn nå ikke skiller seg fra tidligere saker. Det vi imidlertid opplever er at beviskravene som legges til grunn av Statens pensjonskasse og klagenemnda er skjerpet.  

En egen problemstilling som må ses i sammenheng med at beviskravet er skjerpet, er at spesialisterklæringer som er til gunst for veteranene i større grad enn tidligere blir satt til side/blir sett bort fra. Det gjelder selv i tilfeller også der veteranen har fått traumebehandling i helsevesenet for krigstraumer. Vi opplever at saksbehandlere i vedtakene i stedet forklarer de psykiske plagene med andre årsaker barndom, skilsmisse ol. og ikke i psykologspesialisten eller psykiaterens kvalitetssikrede diagnose. For veteranen oppleves det som at hans/hennes historie, opplevelser og krigshendelser, ikke har skjedd slik den oppleves eller er usann. Fra veteranens ståsted har diagnosen vært bærende i årelang behandling med målet om egen og familiens livsmestring.

Videre opplever vi at staten påberoper foreldelse. Den lempelige bevisvurderingen som departementet ga føringer om ved etableringen av ordningen, ser vi ikke lenger tillegges betydning ved vurderingen av sakene.  

Det er i seg selv uheldig at en minister uttaler seg om bevissituasjonen i sakene til veteranene som nå fremmer krav om erstatning for psykiske senskader. Det ville vakt oppsikt om for eksempel Justisministeren uttalte seg tilsvarende om voldsoffererstatningssaker. Vi er bekymret for at disse utsagnene i seg selv kan påvirke de som skal behandle veteranenes søknader om erstatning og at det blir en etablert sannhet at kravene som fremmes i dag er svakere begrunnet enn tidligere krav. Det er også uvanlig at politikere uttaler seg på en slik måte. Vanligvis er politikere varsomme med å mene noe om enkeltavgjørelse i forvaltningen eller i domstolene. Her har imidlertid ministeren tydelig og ved flere anledninger uttalt at sakene som nå fremmes i større grad enn tidligere bygger på svakere bevismessig grunnlag.

les også

Ny forskning: Dette sliter krigsveteraner mest med

Pluss content

Kompensasjonsordningen strekker seg fra 1978 til 2010. Det vil si at den også innbefatter soldater fra Afghanistan. Vi vet at det kan gå lang tid før psykiske senskader oppstår, og også før disse skadene manifesterer seg på en slik måte at veteranen får et grunnlag for å kreve erstatning. Det er også et vilkår for å få kompensasjon at ervervsevnen er varig nedsatt. Det sier seg selv at det vil kunne ta lang tid fra tjenesten og frem til man kan si at de psykiske skadene fra tjenesten gjør at man ikke lenger klarer å være i arbeid. Det er på ingen måte gitt at saker som fremmes i dag bygger på svakere bevismessig grunnlag enn tidligere fremmede saker.

Ved den praksis som nå føres fra statens side, er man tilbake i det uføre man var i før ordningene ble etablert. Prosessen fører også til at veteranene som søker kompensasjon føler seg mistenkeliggjort om motivet for å søke kompensasjon. Veteraner som etter en årelang prosess får avslag opplever ofte en retraumatisering.

Det er i seg selv en ytterligere mistenkeliggjøring av personellet som nå fremmer krav om erstatning, at forsvarsministeren uttaler sakene i større grad enn tidligere bygger på svakere bevismessig grunnlag. Forsvarsministerens utsagn skaper i tillegg usikkerhet om veteranene har et tilstrekkelig erstatningsrettslig vern. Dette burde skape bekymring for fremtidig rekruttering av personell til internasjonale operasjoner.

Vi ber derfor forsvarsministeren fremlegge grunnlaget man har for påstanden om at sakene bygger "på svakere bevismessig grunnlag". Hvilket faktagrunnlag bygger påstanden på?

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder