UNDERHOLDT TIL DØDE? – Det er ikke mangel på motstandsløs underholdning som er problemet i rike land som Norge. Mesteparten av den fungerer mest som bedøvelse fra virkeligheten. Skal folk fremdeles bare underholdes, eller skal de vekkes, spør Marte Wulff. Foto: Solveig Selj

Debatt

Hvor er artistene i klimakampen?

Dette er en oppfordring, og en utfordring, til både nye og etablerte kunstnere i alle sjangrer om å la seg inspirere til å heve sine stemmer.

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til VG her.

MARTE WULFF, artist og miljøaktivist

Som artist og låtskriver snakker jeg ofte med kolleger som anerkjenner de globale klima- og miljøutfordringene som en eksistensiell trussel. Mange ønsker å bidra positivt, men vet ikke hvordan. Det finnes flere unntak, men tar man sakens omgripende alvor og musikkens potensial i betraktning, er det påfallende få som lar sangene sine gi åpent utløp for bekymringer og meningsytringer om denne tematikken. Hvorfor er det sånn? 

Det sies ofte at den beste musikken kommer ut av ekte følelser og personlig erfaring. Er en langt fremskreden økologisk kollaps som truer nær fremtid rett og slett for «upersonlig», eller er det andre årsaker i spill? 

les også

Ella Marie Hætta Isaksen etterlyser mer artist-engasjement: – Tiden er i ferd med å renne ut

At klimakrisen kan være et komplekst, begrepstungt og splittende tema er vel udiskutabelt, og der ligger nok noe av svaret. Men klimakrisen er også en kulturkrise, fordi våre vante fortellinger ikke lenger strekker til. Det er som om ordene selv ikke rommer nok, og det oppleves fort klisjéfylt eller banalt å nærme seg stoffet kunstnerisk. Jeg tror vi trenger et rikere språk for hva som faktisk skjer og hvordan det påvirker oss, og her kan ulike uttrykk innenfor populærkultur og -musikk spille en viktig rolle.

Dette er en oppfordring, og en utfordring, til både nye og etablerte kunstnere i alle sjangrer, om å la seg inspirere til å heve sine stemmer.

Musikk og tekst har den spesielle egenskap å kunne fremkalle følelser, og vi trenger å FØLE at denne klodekrisen faktisk angår oss. Vi trenger låter som vekker gjenklang og bevissthet. Vi trenger å få satt ord på sorgen og fremtidsfrykten mange av oss føler på. Vi trenger verk som kan påvirke holdninger og vekke fellesskapsfølelser.

les også

Karpe gir bort musikk-inntektene

Det siste tiårets ti mest strømmede låter handler utelukkende om romantisk kjærlighet eller sex; digge damer eller fyrer man kan eller ikke kan få, ispedd litt dop, fyll, vold og tilhørende sjelekvaler. Den samme perioden representerer også en historisk skillevei. Det som skjer i forholdet mellom mennesker og natur i vår levetid er uten sidestykke. Bruk- og kast mentaliteten gjennomsyrer alle deler av vår kultur - også kunsten - og undergraver selve  eksistensgrunnlag vårt; naturen. 

Tar man den stadig mer innskrenkede kulturjournalismens dekning av musikkstoff i øyesyn, ser man at idealisme og «romantiske» ideer om mening, etikk og verdier fremdeles ofte ses som uinteressant, i beste fall forslitt eller litt naivt i pop-sammenheng. Men hva sitter vi igjen med hvis slike ting ikke har en plass i populærkulturen? 

Det er vanlig å definere kunstnerens samfunnsoppdrag omtrent slik: Kunsten skal speile samfunnet og gjøre dets utfordringer tydeligere for allmennheten. Den skal fortelle historien om tiden vi lever i og samtidig sette spor etter seg, bl.a. slik at de neste generasjonene kan forstå noe om nåtidens samfunn. De neste par generasjonene kommer allerede til å leve i en langt vanskeligere verden enn oss. Hvordan skal de forstå at våre største artister fortsatte å synge om basale, men akk så banale og overfladiske tema som det mesteparten dagens musikk handler om? Og at en samlet kulturpresse løftet dette frem? Hva vil de tenke om oss?

les også

Neil Young saksøker Trump-kampanjen

Om ikke alle populære artister definerer seg som kunstnere, er de kulturaktører med definisjonsmakt, ved siden av kulturinstitusjoner og mektige skikkelser i strømmetjenester, plateselskaper og presse. De når ut til flest, og til «folk flest». Mange artister i Norge mottar også offentlig støtte til skapende og utøvende virksomhet. Kan det best «gis tilbake» ved at vi underholder befolkningen og bidrar til kulturnæring og andre næringer i kjølvannet av den, eller kan og bør vi gå lenger?

Ideen om at «folk skal underholdes og kose seg» er et velbrukt argument mot at populærmusikken skal beskjeftige seg med politiske spørsmål. Pop defineres riktignok som tidsaktuell underholdningsmusikk og er kommersielt fundert, historisk sett, men er ikke slike argumenter i ferd med å miste sin gyldighet? Det er ikke mangel på motstandsløs underholdning som er problemet i rike land som Norge. Mesteparten av den fungerer mest som bedøvelse fra virkeligheten. Skal folk fremdeles bare underholdes, eller skal de vekkes?

Når tiden vi lever i skriker etter utfordrere til de tradisjonelle temaene, sjangrene, trendene og markedsmekanismene, må formidlerne og innholdsskaperne blant oss komme i spill.

Nye fortellerformer, nye trender, nye ord og nye historier kan være våre fremste oppgaver fremover, og valgene våre er viktigere enn noensinne før. Vi må ta oss selv, våre verk og vår påvirkningskraft på alvor.

Mer om

  1. Musikk
  2. Klima
  3. Strømmetjenester
  4. Etikk
  5. Språk

Flere artikler

  1. Danser stolt med magen ute i Tiktok-trend

  2. Det handler om mer enn «stygt og pent»

  3. Pluss content

    Alkoholproblemer blant eldre: Sjekk om du er i faresonen

  4. Pluss content

    Småbyhelg: 20 høstreisetips i Norge

  5. Pluss content

    Allmennlege: Slapp av, du er trolig ikke syk!

Fra andre aviser

  1. Starter kampanje for flere kvinner i kunsten, får nei av landets største museum: – Kan ikke binde oss til dette

    Aftenposten
  2. Hva skyldes den lave kvinneandelen i kunsten? Her er de vanligste mytene.

    Aftenposten
  3. Debatt: – Nei, Frode Bjerkestrand, «fuck the police» er ikke ok

    Bergens Tidende
  4. Kritikerrost sørlandstrio debuterer i Kilden: – Det blir en fest av en forestilling

    Fædrelandsvennen
  5. Er Kunsthøgskolen i Oslo for fagfolk eller ideologer?

    Aftenposten
  6. Anthony Giddens’ syn på verden etter pandemien

    Aftenposten

VG Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med kickback.no