KRITISK: – Dette er simpelthen en enkel bønn fra en troløs om å begynne å snakke om religionens farlige og undertrykkende makt, skriver Steinar Mørk i dette innlegget.

Debatt

Bønn fra en troløs

La meg fortelle dere om en eldre kvinne jeg møtte på et eldresenter forleden. Vi satt og drakk kaffe og småpratet om vær og vind, da jeg etter en stund dreide samtalen inn mot fortid og historie. Hennes historie viste seg å være unik.

STEINAR MØRK, lærer.

Vi prater om forhold og hun stråler når hun forteller om ham som skulle vise seg å bli hennes livs kjærlighet. 

Hun forteller om dagen de forlovet seg. Hun, og den respekterte tømreren. 

"Men", sier hun og rødmer lett, "vi var ikke veldig fysiske i vår kjærlighet til hverandre."

Jeg spør ikke mer om dette. Det er en privatsak, og dessuten er det en rekke par som deler sine liv uten at det er det fysiske som er fundamentet i forholdet. 

Jeg forsøker å lede samtalen tilbake mot det hverdagslige, når den eldre kvinnen brått avbryter meg.

"Du kan tro det var et sjokk da jeg fant ut at jeg var gravid! Jeg, en jomfru, plutselig med barn!"

"Jomfru?" utbryter jeg forbauset.

"Ja, jeg sverger!" sier kvinnen, og ler en trillende latter. "Du kan tro min forlovede ble overrasket, og ikke så rent lite mistenksom da jeg fortalte det til ham. Heldigvis fikk jeg med englenes hjelp overbevist ham om at det aldri hadde vært noen andre enn ham."

les også

Susanne Kaluza: «Hvilket jævla år er det egentlig?»

Det demrer for meg at jeg er på et eldresenter, og at den gamle kvinnen kanskje ikke lenger er helt i kontakt med virkeligheten, men hun virker så lykkelig over å få fortelle at jeg ikke ønsker å stille henne ubehagelige spørsmål.

Hun forteller om en usedvanlig oppvakt gutt, med en velutviklet nysgjerrighet og klokskap.

Brått tar historien en tragisk vending. Sønnen dør allerede tidlig i tredveårene. 

Jeg tier, leter etter de rette ordene uten å finne dem. Kvinnen foran meg har en tomhet i blikket, en tristhet har lagt seg over ansiktet.

"Men tror du ikke at gutten min sto opp igjen?!"

Tristheten er blåst bort, og hun stråler på nytt av glede.

"Sto opp igjen?" spør jeg.

"Ja, han var bare død i tre dager gutten min. Da jeg kom for å besøke graven hans var han borte. Han hadde våknet til liv igjen, og forlatt den." 

les også

KrFU-lederen hardt ut mot Knut Arild Hareide

Hun forteller om sønnens enorme popularitet, at han er verdenskjent, at hans egentlige far er Gud og at verdens mest solgte bok har ham som hovedperson.

Hun har kanskje mistet forstanden, tenker jeg, men hun virker så lykkelig over å få fortelle dette til meg, og jeg ville aldri drømme om å ta fra henne denne lykken.

"Maria", sier jeg og begynner å gjøre meg klar til å gå. 

"Maria, tusen takk for kaffen og for ditt fantastiske selskap. Det har vært et eventyr",  sier jeg når vi klemmes til avskjed.

Møtet som er beskrevet er oppdiktet, men innholdet fra det stammer fra Bibelen, som er verdens mest kjente, og solgte, bok.

Vi liker at politikerne våre viser til forskning og vitenskap når de skal legge planene for et Norge i fremtiden. At de forholder seg til fakta og sannsynlighet, ikke gjetning og drømmer. Vi vil ha realister, ikke romantiske drømmere når landets kurs skal stakes ut. Vi ønsker en verden som er klar til å møte fremtiden, men snakker urovekkende lite om at den samme verden klamrer seg til fortiden med begge hender, og dermed mister muligheten til å gripe om det som skal komme.

les også

Ap vil straffe koranskole-foreldre

Lignende fortellinger som den jeg skisserer over kunne vært hentet fra en rekke andre bøker og skrifter enn Bibelen. Det kunne vært fra Koranen, fra hinduismen eller buddhismens mange skrifter eller fra jødedommens Tora for eksempel.

I 2019, med fokus på likeverd, likestilling og rettferdighet er det mildt sagt ufattelig at religionens rolle i verdens geopolitiske kaos ikke holdes frem som noe av det aller viktigste verdenssamfunnet må ta tak i. I alle religioner finnes det noe som har hellig status, men i vår moderne verden har selve ordet religion blitt opphøyet til noe som ikke skal snakkes om, langt mindre snakkes ned. I den grad det gjøres er det stort sett for å få frem hvor lite utviklet andre menneskers religion er kontra ens egen. "Ikke alle muslimer er terrorister, men alle terrorister er muslimer" osv. 

Folk drepes, voldtas og tortureres i religionens navn. "Hellige" skrifter skyves frem som fellende beviser når folk steines, når homofile dømmes til døden, når kvinnen ønsker å bestemme over sin egen kropp ved å ta abort. Tusenvis av barn er blitt seksuelt misbrukt i tiår etter tiår i den katolske kirke, og Vatikanet har gjort sitt ytterste for å skjule det for verden. De ordner best opp selv, ingen grunn til å la dette overlates til myndighetene.

les også

Kristenfolket raser: – Arendalsuka frykter bønn!

Krf fikk 4,2 prosent av stemmene ved stortingsvalget i 2017. De vil styre landet tuftet på kristne verdier. Nå har de inntatt regjeringen med et uttalt mål om å endre abortloven. Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad nektet å stille i Pride-paraden, men fremholdt at han er en minister for alle.

Dette er ikke ment som et angrep på mennesker som tror, som har religion som en stor og viktig del av sine liv. For mange gir det livet en mening, et innhold, og det har jeg full respekt for.

Dette er simpelthen en enkel bønn fra en troløs om å begynne å snakke om religionens farlige og undertrykkende makt.

Amen.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder