NY SJANSE. Benny Gantz oppnådde bare uavgjort mot Benjamin Netanyahu i april. Nå får den tidligere generalen en ny sjanse til å bli statsminister. Foto: Harald Henden

Kommentar

Bibi og Benny i reprise

For andre gang på mindre enn et halvår bes israelske velgere om å gjøre sin borgerplikt. I morgen avgjør de om Benjamin «Bibi» Netanyahu (69) eller Benny Gantz (60) blir landets neste statsminister.

Israelerne har opplevd et år med kontinuerlig valgkamp mellom Netanyahu og Gantz. Etter valget i april fikk Netanyahu oppdraget med å danne en ny regjering, men han mislyktes i å danne en flertallskoalisjon. Derfor spilles ballen tilbake til velgerne som er trøtte av valgkamp, i håp om å få et klarere mandat.

I april vant Netanyahus parti Likud 35 av 120 plasser i Knesset, det israelske parlamentet. Det samme fikk Benny Gantz og hans blåhvite allianse. For å danne regjering er det nødvendig å bygge en koalisjon med andre partier for å få minst 61 plasser i Knesset. Det lot seg ikke gjøre i vår. Det ser ut til å bli en krevende øvelse også etter dette valget.

les også

Missiler og brent jord: Her eksploderte nesten konflikten mellom Israel og Hizbollah

Et gjennomsnitt av meningsmålinger viser nærmest dødt løp mellom statsminister Netanyahu og opposisjonsleder Gantz. Hvis Netanyahu får sjansen vil han forsøke å danne en flertallskoalisjon med religiøse partier og partier på ytre høyre fløy. Gantz sier han vil danne en allianse av sekulære partier i sentrum og på den moderate venstresiden. Et tredje alternativ er en samlingsregjering på tvers av blokkene.

Retningsvalget er viktig. Gantz appellerer til sekulære og liberale sentrumsvelgere, særlig i Tel Aviv og i andre befolkningssentra ved Middelhavskysten. Netanyahu må ivareta interessene til både de ultraortodokse religiøse partiene og den sterke bosetterbevegelsen.

Statsministeren lover å annektere nesten en tredjedel av den okkuperte Vestbredden, noe som i praksis vil gjøre det umulig for palestinerne å etablere en selvstendig stat. Hvis han gjør alvor av dette vil være et langt skritt mot å etablere en enstatsløsning fra Jordanelven til Middelhavet. De vil få dramatiske konsekvenser, både for israelere og palestinere.

les også

Farlig spill

Personvalget er også viktig. Netanyahu har styrt Israel sammenhengende i over ti år. Han har ledet landet lenger enn noen av sine forgjengere. Selv ikke korrupsjonsanklagene mot ham, som skal opp i en domstol i oktober, svekket ham vesentlig i valget i april. Nå kjemper Netanyahu på to fronter, for sitt politiske liv og mot prosessen i rettsvesenet. Med et flertall i Knesset kan han få vedtatt en lov som gir ham immunitet. 

Benny Gantz er en nykommer i det politiske liv, men den mest krevende utfordrer Netanyahu har stått overfor. Sikkerhet er alltid en sentralt tema i israelske valgkamper. Det er ikke mindre fremtredende nå, med en meget spent situasjon på grensene både i sør og nord. Konflikten med Hamas i Gaza fortsetter, men den overskygges av en større trussel, fra Hizbollah i Libanon, og deres allierte Iran som opererer på krigsskueplassen i Syria.

Netanyahu har alltid argumentert med at han er best skikket til å ivareta Israels sikkerhet. Det fungerer ikke like godt når motstanderen har tjent hele sitt voksne liv i forsvaret og steget til gradene til general og forsvarssjef. Valget står ikke mellom en hauk og en due, men mellom to hauker. Ingen trekker i tvil at Gantz setter landets sikkerhet først.

Hovedpersonene er de samme, slik styrkeforholdet mellom de to store partiet er uendret. Det er forventet at de to store hver vil få 30–32 plasser i Knesset, langt fra de 61 som gir flertall i Knesset. For øvrig har det politiske landskap endret seg siden april. Sterke personligheter etablerer nye partier og gamle partier fusjonerer for å unngå å havne under sperregrensen på 3,25 prosent.

Yamina er en nyopprettet allianse av partier på ytre høyre fløy under ledelse av tidligere justisminister Ayelet Shaked. Partiet ligger an til å få 10 plasser i Knesset. Den samme oppslutningen får den israelsk-arabiske Felleslisten, en samling av fire partier. Det gamle Arbeiderpartiet, som lenge var den dominerende kraft i Israel, har slått seg sammen med et sentrum-venstre parti, men ligger bare an til å få seks mandater. Den demokratiske union debuterer i dette valget, bestående av det rødgrønne Meretz og avhoppere fra Arbeiderpartiet, kan komme inn med seks eller syv representanter.

Tidligere forsvars- og utenriksminister Avigdor Lieberman og hans parti, Yisrael Beiteinu, kan få avgjørende innflytelse. I de siste meningsmålingene har hverken høyre eller sentrum-venstresiden flertall uten Lieberman. Han nektet å bli med i en Netanyahu-ledet koalisjon etter valget i april, på grunn av de ultraortodokses innflytelse, Det ledet til nyvalg.

De siste valgene har vist en dyp splittelse i det israelske samfunnet, mellom religiøse og sekulære, det moderne mot det tradisjonelle og en nasjonalistisk høyreside mot et liberalt sentrum-venstre. Men over tid har høyresiden styrket seg på bekostning av en fragmentert venstreside. Netanyahu har større mulighet enn Gantz til å bygge en regjeringskoalisjon.

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder