FÅR MILJØMERKET STATSBUDSJETT: Finansminister Siv Jensens viktigste dokument skal rapportere helhetlig om klimaeffekt. Foto: Helge Mikalsen

Leder

Vi må få mest mulig igjen for pengene

Norge bruker milliarder over statsbudsjettet på klima hvert år. Nå skal effektene regnes skikkelig på.

Noe motvillig gikk regjeringen i fjor med på å opprette utvalget som skal sørge for at det regnes skikkelig på klimaeffekten av statsbudsjettet. Daværende miljøminister Vidar Helgesen kalte utvalget «smør på flesk», men etter press i Stortinget stemte alle partier for, med unntak av Frp.

På fredag kom første rapport. Arbeidet er ledet av professor Jørn Rattsø. Norge har tradisjon for å utrede kostnad og effekt av miljøtiltak. Det vi derimot ikke regner like mye på, er andre bevilgninger over statsbudsjettet som gir økte utslipp.

les også

Tommel ned for regjeringens prestisjeprosjekt

Utvalget gjennomgår metodene kritisk for å komme nærme en samlet oversikt av virkningen av politikken som vedtas hvert år i statsbudsjettet. Det vi ønsker oss, er selvsagt mest mulig «bang for the buck», størst mulig effekt for pengene. Dessuten en slutt på tiltak som slår hverandre i hjel. Vi må også sikre at målene som settes, faktisk nås.

Her har Norge en utfordring. Med Parisavtalen lovet vi å kutte minst 40 prosent innen 2030 sett i forhold til utslippene i 1990. På de årene som er gått, har vi kuttet bare et par prosent. Og i fjor gikk utslippene opp igjen. Tallene viser at vi nå slipper ut 1,7 millioner tonn mer CO2 enn i 1990.

Vi har elleve år på oss. Og det går altså feil vei.

les også

Raser mot regjeringens klimapolitikk: – Fullstendig udugelige

Utvalget går igjennom et mylder av tiltak, fra avgifter til subsidier, og anbefaler at utregningene tar høyde for hvordan bedrifter og privatpersoner tilpasser seg virkemidlene. Når atferdsendringer ikke er med i analysene, kan det forkludre regnestykkene.

Det slås fast at subsidier som gis til andre aktiviteter, indirekte bidrar til økte utslipp av klimagasser, uten at vi tallfester det. Samtidig fremgår det at 30 prosent av utslippene i ikke-kvotepliktig sektor, slipper CO2-avgift. Ideelt sett burde alle utslipp være pålagt lik CO2-avgift.

les også

Erna koker ikke kloden

Fjorårets forsøk på å rapportere på klimaeffekten av budsjettet, gikk bare sånn passe, skal vi tro utvalget. Utregningene var usystematiske, tilfeldige og det manglet en felles metode.

Derfor er det bra om vi gjør dette skikkelig fremover. Når vi bruker så mange penger hvert år, må vi følge med. For her kan man fort ende med å fyre for kråkene. At noen teller oss, har aldri vært galt.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder