GRIS PÅ DAGSORDEN: – For oss i MDG det åpenbart at jaget etter billigst mulig mat er en viktig årsak til at grisene lider, skriver Bastholm i dette innlegget.

GRIS PÅ DAGSORDEN: – For oss i MDG det åpenbart at jaget etter billigst mulig mat er en viktig årsak til at grisene lider, skriver Bastholm i dette innlegget. Foto: Kristin Svorte

Debatt

Høy pris for billig kjøtt

Billig mat har en høy pris for dyra, men også for bonde, forbruker og miljø.

UNE BASTHOLM, stortingsrepresentant og nasjonal talsperson Miljøpartiet De Grønne

Grisen er et intelligent, sosialt og nysgjerrig dyr, ikke ulikt hunder, som har behov for å gå utendørs, rote i jorda og kjøle seg i gjørma. En purke har behov for å være sammen med ungene sine i et miljø med nok stimuli og frihet for stress. Et slikt liv kommer ikke gratis.

I forrige uke viste NRK Brennpunkt dokumentaren «Griseindustriens hemmeligheter» som avslørte grusomme scener fra norske grisefjøs. Selv om vi blir rikere og rikere betaler vi mindre og mindre for kjøttet. For oss i MDG det åpenbart at jaget etter billigst mulig mat er en viktig årsak til at grisene lider. 

I VG forrige fredag får vi imidlertid kritikk fra NIBIO-forsker Ivar Pettersen. Han mener det er feil å koble prispress til dårlig dyrevelferd og uttaler at “ingen ansvarlig matmyndighet ville tatt sjansen på å risikere dyrevelferden for å spare noen kroner i kostnader”. Skal vi tro Pettersen er det hovedsakelig manglende tilsyn og kontroll som er problemet. 

Det er i beste fall naivt. Rett nok var det mange ulovlige overgrep mot dyr som ble vist på NRKs Brennpunkt. Lovbruddene er en sak for Mattilsynet og politiet. 

Foto: Frode Hansen

les også

Alle griser har det ikke vondt, NRK!

Politiet er derimot til liten hjelp for å hindre at dyr lider som følge av lovlig og høyintensiv drift. Grisebøndene står i dag i en umulig spagat fordi markedet tvinger dem til å levere stadig mer effektiv drift. Hvis bøndene skal gi grisene plass, aktivitet og omsorg og et naturlig, sosialt liv, vil det kreve mer tid og jobb. Det koster penger. Hvis bøndene skal begynne å avle fram dyr med sikte på god dyrevelferd fremfor størst mulig produksjon vil det koste enda mer.

Prisjaget preger hele grisens liv. En slaktegris lever på en snau kvadratmeter betongbinge. Her er det oftest lite strø og halm og ingen utemuligheter. Målrettet avl har gjort at purka ofte får flere unger enn hun selv kan ta vare på. Store kull gir svakere unger og flere dør raskt. For dem som overlever er det en hard kamp om spenene som fører til at grisunger kan bite både mor og andre unger i flokken. Derfor filer mange ned hjørnetennene på grisunger for å redusere skadene. Hvorfor stimuleres det ikke heller til mindre ungekull?

les også

Det må bli lettere å velge god dyrevelferd

Slike problemer skyldes ikke bønder med dårlige holdninger. Ansvaret ligger hos politikere som har oppmuntret til en så intensiv drift at det nærmest blir en umulig oppgave å sikre god dyrevelferd. Det finnes selvsagt bønder som lykkes bedre med dyrevelferden. Det krever beinhard jobbing og ofte høyere butikkpris enn for vanlige svineprodukter.

Regjeringen har nå foreslått kameraovervåkning i slakterier og innføring av et dyrevelferdsprogram med økt tilsyn. Dette er positive grep. Men ingen av tiltakene berører de strukturelle problemene som skaper mesteparten av lidelsene.

Hvis problemene skal løses trenger vi en helt ny landbrukspolitikk. Der enkeltbonden belønnes for god dyrevelferd og der vi som forbrukere betaler noen kroner ekstra for å behandle dyrene godt. 

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder