UNDER 25: – Norwegian burde applauderes for avgjørelsen om å trekke regelverket tilbake, men samtidig er det surrealistisk at dette i det hele tatt er en problemstilling i 2019, skriver Sjølshagen. Foto: Privat.

Debatt

«25 under 25»: – Norwegians sminkekrav og gammeldagse holdninger

I lys av Norwegians nå tilbaketrukne regelverk om kleskode kan det virke som om gammeldagse holdninger om hva kvinner skal ha på seg, er viktigere enn jobben som utføres. Hvordan er det mulig at noen bedrifter fortsatt er bærere av slike holdninger, når samfunnet ellers beveger seg fremover?

MARIELLE KIIL SJØLSHAGEN (18), skoleelev

Restriktive skoleuniformer i USA som krever at elever dekker seg til, og det kontroversielle burkiniforbudet på franske strender fra 2016 er eksempler på at det settes større krav til hvordan kvinner går kledd.

Kanskje den mest omdiskuterte saken fra norske medier de siste ukene, er flyselskapers restriktive krav til uniform for personalet.

I en kort periode før flyselskapet trakk de tilbake, ble det satt standardkrav til arbeidsantrekk hos Norwegian. Kvinner ble pålagt høye hæler, og skulle de bruke flate sko i kabinen, krevde selskapet legeerklæring.

De hadde også konkrete sminkekrav for ansatte, der fargene som tillates på hårstriper og leppestift ble spesifisert. Menn hadde, på den andre siden, verken lov til å bruke sminke og fikk heller ikke ha lengre hår enn til skjortekragen. Videre har fortsatt SAS påbud om hæler fra mellom to og sju centimeter, men bare for kvinner.

les også

Norwegian snur: Fjerner sminke-krav til kvinnelig kabinpersonale

Norwegian forsvarte det restriktive regelverket om kleskode med at de er et globalt flyselskap som må ta hensyn til ulike kulturer og religioner om bord. Selv om det i seg selv er forståelig, går det en grense mellom en forventning om at at personalet skal se presentable ut og diskriminering av ansatte.

Det at flere kvinner sminker seg enn menn, betyr ikke at det er mer naturlig. Det betyr heller ikke at kvinner burde diskrimineres i jobb, ha strengere kleskode på jobb eller ha flere restriksjoner og krav til sminke sammenliknet med menn.

Klær handler om mer enn det du tar på deg. Under den franske revolusjonen symboliserte menns skifte fra tunikaen til bukser, den nyanskaffede friheten. Til kontrast fra kvinners lange og tunge kjoler og skjørt, med korsetter og krinoliner, som var både begrensende og direkte helsefarlige.

les også

Norwegian med sminke-krav til kvinnelig kabinpersonale

På samme måte som bukser hadde blitt et frihetssymbol for menn under den franske revolusjonen, symboliserte det for kvinner under første verdenskrig et samfunn på vei til mer likestilling. Mens unge menn ble sendt ut i krig, overtok kvinner jobber som tidligere hadde blitt fylt av menn.

Dermed økte behovet for en mer praktisk bekledning også hos kvinner. Selv om seieren var kortvarig og kvinner snart vendte tilbake til gamle kjønnsroller, ble det sådd et feministisk frø for en voksende likestillingsbevegelse.

les også

Fagforeningsleder: – Trist at det igjen blir fokus på utseendet til kabinansatte

Det å pålegge kvinner å kle seg på en bestemt måte er som å gå femti år tilbake i tid, og glemme tiår med slit og lidelse. Det er ikke så veldig lenge siden kvinner kunne bli bøtelagt eller utestengt fra lokaler for å kle seg på måter som ble sett på som “mannhaftige”.

Kvinnelige representanter i USAs kongress ble utestengt hvis de brukte bukser helt frem til 1993. Det var da Barbra Mikulski bestemte seg for å trosse den utdaterte regelen, og møtte opp i en buksedress. Med det startet hun det som ble kjent som «The pantsuit rebellion».

Samtidig er det bare seks år siden en lov i Frankrike, som fastsatte at kvinner måtte få godkjennelse for å “gå kledd som en mann” for å jobbe, sykle eller ri, ble fjernet. Selv om den ikke hadde blitt håndhevet på over hundre år, så var loven et symbol på samfunnets holdninger.  

les også

Tullete sko og sminke-krav

Norwegian burde applauderes for avgjørelsen om å trekke regelverket tilbake, men samtidig er det surrealistisk at dette i det hele tatt er en problemstilling i 2019. Det er forskjellsbehandling på bakgrunn av kjønn og direkte diskriminering.

Problematikken i flyselskapenes nå tilbaketrukne regelverk fra april handler ikke bare om kvinners rettigheter, men også om menn. I motsetning til kvinnekampen og 60- tallets feministiske bølge, har ikke den mannlige kjønnsrollen gått gjennom den samme radikale utviklingen. Saken handler like mye om at man skal ivareta kvinners rettigheter som menn sine.

Vi lever i en verden der flere kvinner velger bort hæler og korte skjørt, mens flere menn velger å sminke seg, gå med hæler og ha lengre hår. Dette burde omfavnes og feires, ikke gjemmes bort på grunn av gammeldagse holdninger.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder