ADVARER: – Det er internasjonal krisetid, men mange overser den fordi den kommer i sakte film, skriver kronikkforfatterne. Foto: NTNU/FRODE HANSEN/THOR NIELSEN

Debatt

Strengere tiltak er nødvendig for å slå ned viruset

Den nye forskingsrapporten fra Imperial College har målt effekten av tiltakene mot COVID-19 i 11 land i Europa. Innføring av strengere tiltak er nødvendig for å nå regjeringens mål om at hver smittet person ikke skal smitte mer enn én ny.

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til VG her.

DAG SVANÆS, professor i Informatikk, NTNU
GUNNAR HASLE, Dr.med., Reiseklinikken i Oslo
STEINAR WESTIN, professor i sosialmedisin, NTNU

Statsminister Erna Solberg sa på sin pressekonferanse 24. mars at «regjeringens mål er fortsatt at viruset skal slås ned over tid. Altså at hver person ikke skal smitte mer enn én person i gjennomsnitt».

Notatet fra Helsedirektoratet samme dag satte tall på dette målet til at «den effektive reproduksjonsraten» R skal ned til 0,9. Regjeringen skal de nærmeste dagene vurdere om tiltakene som har virket siden 13. mars har brakt oss til målet om R lik 0,9.

Folkehelseinstituttet har estimert at før tiltakene ble igangsatt smittet hver smittet person i Norge i gjennomsnitt 2,4 andre. Altså en R på 2,4. Dersom tiltakene har brakt R under 0,9, kan vi lempe på tiltakene. Dersom R er over 0,9, må vi innføre strengere tiltak. Det er målstyrt politikks enkle logikk. Det er derfor viktig å skaffe til veie data på hva som nå er den effektive reproduksjonsraten R i Norge.

Den nye forskningsrapporten fra Imperial College om effekten av tiltakene mot COVID-19 i Europa ble publisert 30. mars. Den kan gi oss et anslag for R i Norge nå. Forskningsgruppen har analysert situasjonen i 11 europeiske land inklusive Norge. Hovedkonklusjonen i rapporten er: «Det er essensielt at de nåværende tiltakene fortsetter.» Anbefalingen gjelder alle 11 land, og nåværende tiltak sees som et minimum. 

les også

For tidlig å si at Sverige har dummet seg ut

Rapporten sammenligner faktiske tall på omkomne med beregnede antall omkomne dersom tiltakene ikke hadde blitt iverksatt. Den konkluderer med at 59.000 liv er spart til nå i de 11 europeiske landene samlet. Det er uten tvil slik at dagens tiltak allerede har reddet mange liv.

Det er underforstått i rapporten at det langsiktige målet må være å slå ned viruset, eller i det minste å få det under kontroll fram til vaksine blir tilgjengelig. COVID-19 er for øyeblikket en pandemi som er ute av kontroll i alle de 11 europeiske landene som er undersøkt, inklusive Norge. Hvis den ikke raskt bringes under kontroll gjennom offensive smittebegrensende tiltak vil pandemien med stor sannsynlighet i nær framtid komme til å overbelaste kapasiteten til alle landenes helsevesen.

Rapportens utgangspunkt er at vi mangler sammenlignbare data for så vel sykehusinnleggelser som antall smittede. Forskerne har derfor brukt antall døde fordi dette er de mest pålitelige tallene. De har også kartlagt hvilke konkrete tiltak mot smittespredning som er innført i hvert land. De har så bygget en matematisk modell for spredning og sykdomsforløp som gjør det mulig å regne seg tilbake til effekten av de enkelte tiltakene.

les også

Vi må velge mellom slokking eller skadebegrensning

Fordelen med denne studien, framfor studier som bare bruker norske data, er at de inkluderer data fra hele Europa for å finne ut tiltakenes effekter. Det er stor innebygd usikkerhet i modellen, men ikke større enn at rapporten godt kan brukes som utgangspunkt for videre politiske beslutninger, også i Norge.

Forskningsgruppen anslår at den effektive reproduksjonsraten R for viruset i Norge nå er 0,97. Dette bygger på en antakelse om at Norge den 24. mars innførte full «lockdown». Før «lockdown» var R estimert til 1,8. Det kan innvendes mot rapporten at «lockdown» er en samlebetegnelse som dekker alt fra de meget restriktive tiltakene som er innført i Spania til de tiltakene vi nå har i Norge.

I en rekke land i Europa er det innført restriksjoner nær et portforbud. Ettersom dagens tiltak i Norge er mindre restriktive enn «lockdown» i andre land, så bør R etter vårt syn korrigeres til et sted mellom 0,97 og 1,8. Det er store feilmarginer her, men ut i fra rapporten er det liten grunn til å tro at R for Norge nå er mindre enn 1, slik det er formulert i regjeringens mål om å «undertrykke» epidemien.

Det er helt klart at målet om R lik eller mindre enn 0,9 ikke er oppnådd. For å komme dit må man vurdere strengere tiltak, for eksempel å stenge kjøpesentre slik det er gjort i mange andre land. Strengere tiltak vil redusere antall nye smittede og kan kjøpe oss tid til å ruste opp helsevesenet i forhold til antall intensivsengeplasser og nødvendig testkapasitet.

Løfterikt er det likevel at rapporten konkluderer med at Norge har det prosentmessig laveste antall smittede i befolkningen av de 11 landene, med 0,41 prosent smittet, tilsvarende ca. 22.000 personer. Tilsvarende tall for Spania er 15 prosent. Sverige framstår i rapporten som et unntak blant de 11 europeiske landene med få innførte tiltak og en høy R på 2,64.

Vi må følge nøye med på situasjonen i Norge framover. Er effekten av gjennomførte tiltak utilstrekkelige bør de snarest styrkes – noe tallene ovenfor nå tyder på. Sverige må også følges nøye for å vurder effekten av ikke å innføre restriktive tiltak. I tillegg bør Sør-Korea følges videre for å se effekten av å innføre offensive tiltak for testing og smitteoppfølging.

Vi forfekter ikke sannheten – kun vårt beste estimat basert på forskning med feilmarginer, statistikk, medisin og klinisk. Det er internasjonal krisetid – men mange overser den fordi den kommer i sakte film.

Flere artikler

  1. Britiske smitteforskere: – Avgjørende at corona-tiltakene fortsetter

  2. Professor bak Corona-rapport: Tror helsevesenet kan takle epidemien

  3. Ny rapport om corona: Advarer mot andrebølge i Italia

  4. WHO: Coronasituasjonen blir bedre i Europa – men verre på verdensbasis

  5. Ønsker å erstatte corona-tiltak med aggressiv testing

Fra andre aviser

  1. Virker de norske koronatiltakene?

    Aftenposten
  2. Storbritannia har flest koronadødsfall i Europa, men advarer mot sammenligninger

    Aftenposten
  3. Det er mye vi ikke vet om covid-19, fremtiden er usikker

    Aftenposten
  4. Epidemien skal ikke lenger bare «bremses». Nå skal den «undertrykkes».

    Bergens Tidende
  5. Da forskerne sa at 250.000 briter kunne dø, fikk norske politikere sjokk. Ni dager senere var tallet kraftig nedjustert.

    Aftenposten
  6. Norge er snart på verdenstoppen i koronasmitte. Men egentlig er det en god nyhet.

    Aftenposten

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder