ÅPNING: – I tillegg til at det er trygt og forsvarlig, er det tungtveiende grunner til at vi nå gradvis gjenåpner barnehagene og skolene, skriver statsråd Guri Melby. Foto: Terje Pedersen

Debatt

Derfor bør barna tilbake

Helse har vært det viktigste i møte med viruset. Og de økonomiske konsekvensene. Men det finnes flere viktige grunner til å åpne skoler og barnehager.

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til VG her.

Artikkelen er over 86 dager gammel, myndighetenes råd angående coronasmitten kan derfor være utdaterte. Du kan alltid holde deg oppdatert i vår spesial, eller gjennom FHIs nettsider.

GURI MELBY, kunnskapsminister (V)

Nå åpner vi gradvis, og vi gjør det fordi det er bra for barna. I Norge er det opplæringsplikt for barn og unge. Opplæringsplikten ble ikke opphevet med coronaloven, men regelverket ble tilpasset den spesielle situasjonen vi er i nå. 

Som statsråd for Venstre er jeg særlig opptatt av formålet med opplæringen. Skole handler nemlig ikke bare om pedagogikk. Skole handler også om å utjevne sosiale forskjeller, om den enkeltes frihet, og det handler om like muligheter for alle. Alt dette er viktige saker for Venstre.

Den juridiske begrunnelse for at vi har opplæringsplikt i Norge, finner vi i Opplæringsloven. Opplæringen skal opne dører mot verda og framtida, står det. Elevene skal utvikle kunnskap, ferdigheter og holdninger for å kunne mestre livene sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. De skal blant annet få utfolde skaperglede, engasjement og utforskertrang, og opplæringen skal fremme demokrati, likestilling og kritisk tenking. Et viktig element i verdigrunnlaget er at skolen skal bidra til at elevene blir nysgjerrige og stiller spørsmål. Barna skal rustes til å handle med etisk bevissthet.

Formålsparagrafen jeg viser til er omfattende, og det kanskje mest interessante er at dette er noe alle partiene på Stortinget er enige om. Skolen skal bidra til både utdanning og danning.

Til sjuende og sist handler dette om det norske demokratiets framtid. Intet mindre. Behovet for kritisk tenkning er større enn noe gang. Det snakkes om fake news, utenlandske trollfabrikker, og det faktum at ungdommen leser færre papirbøker enn tidligere. I sum skaper disse nye mønstrene andre vaner og andre behov. Her må skolen ligge i forkant av utviklingen, ikke komme etter. 

Nettopp på grunn av disse utviklingstrekkene er det så viktig å utstyre barna våre med selvstendighet, en psykologisk grunnmur, og stimulering av hvert enkelt barns kognitive evner slik at de kan vokse opp til å bli det forfatteren Olav Duun kaller «gangs mennesker». 

For barnehagen finnes det ingen obligatorisk plikt til deltakelse. Så der er det opp til foreldrene å avgjøre om de vil ha barna hjemme, eller benytte seg av offentlige eller private tilbud. Men formålet med barnehagen er også å fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang, på lik linje som elevene. Vi er stolte i Norge av å ha høy barnehagedeltakelse, ikke bare fordi det har enorm betydning for at både menn og kvinner deltar i arbeidslivet. Men fordi vi mener, på tvers av alle partier, at barn har det godt i barnehagen, at de lærer, utforsker og utvikler seg i fellesskap og under pedagogisk veiledning.

Coronakrisen har så langt ført til økt ledighet og betydelige problemer i mange deler av arbeidslivet. Regjeringen har i den forbindelse kommet med flere økonomiske hjelpepakker. La meg være klar på at helse alltid vil være det viktigste å ta hensyn til. For meg som kunnskapsminister er det imidlertid flere forhold jeg mener er underkommunisert. 

Mange er opptatt av de samfunnsøkonomiske konsekvensene av at barnehager, skoler og høyere utdanning er stengt. De fleste tenker da på foreldrenes tapte arbeidstid. Permitteringer og arbeidsledighet også kan bidra til dårlig psykisk helse. 

Men en svært stor del av det regnestykket som Statistisk sentralbyrå (SSB) har lagt fram er konsekvensene av barn og unges læringstap. Barndom er den fasen i livet der vi er mest mottakelige for inntrykk, erfaringer og læring. Grunnlaget som legges i barndommen er det fundamentet vi skal stå på resten av livet. Det gjelder selvfølelse, tro på egne evner og muligheter, kompetanse i å få seg venner, og i å utforske og å lære alene og sammen med andre. Å neglisjere barns behov for lek og læring over lengre tid kan ha svært negative konsekvenser på sikt. Barna er fremtiden vår. Vi må håndtere situasjonen på en måte som i minst mulig grad ødelegger for fremtiden.

For mange barn har hjemmeskole med undervisning over nettet fungert bra. Noen elever har faktisk også lært mer. Men det er vanskelig å ivareta hele formålet med opplæringen gjennom fjernundervisning. Jo yngre barna er, jo vanskeligere er det å legge til rette for god læring og utvikling når man ikke er fysisk tilstede sammen. Vi vet barn lærer på en god måte når de får arbeide undersøkende, og er aktive og deltagende i egen læreprosess, helst med positiv støtte fra andre. Læringen skjer da gjennom fellesskap, lek, interaksjon og kommunikasjon. For yngre barn er det vanskelig å få dette til når hvert barn, hver elev, sitter i hvert sitt hus.

Jeg begynte dette innlegget med å nevne helse og økonomi spesielt. Poenget er at alt dette henger sammen, og i disse tider er liv og helse utvilsomt viktigst. Før corona var psykisk helse en av de største helse-utfordringene vi hadde. Utfordringene er neppe mindre nå. Barn må oppleve en hverdag de kan mestre, og vi må gi dem grunnlag for å mestre fremtiden. Derfor er barnas trivsel, utvikling, og læring gjennom lek, vennskap og fellesskap i barnehage og skole viktig for folkehelsen. Vår jobb er å utstyre landets kommende generasjoner med grunnleggende trygghet og læring som gjør at de står støtt i møte med ungdoms- og voksenliv, og at vi gjør det også i perioder som er særlig krevende for landet.

I tillegg til at det er trygt og forsvarlig, er dette er tungtveiende grunner til at vi gradvis gjenåpner barnehagene og skolene.

– –

I den første versjonen av denne teksten skrev statsråden at det er skoleplikt i Norge. Det stemmer ikke, og kunnskapsdepartementet innrømte «upresis» begrepsbruk. Det er opplæringsplikt i Norge. Feilen er rettet opp. (red.anm.)

Les også

  1. Slik kan den nye skolehverdagen bli for de yngste elevene

    Mindre elevgrupper, bedre inneplass, mer utetid og kortere skoledager.
  2. Ny smittevern-veileder: Slik blir den nye barnehagehverdagen

    Onsdag la myndighetene fram de nye veiledende rådene for barnehagene som skal åpne til uken.
  3. Nær 40 prosent redde for å sende barna tilbake i barnehage og skole

    Om et par uker gjenåpnes barnehagene og småskolen. Nær 40 prosent av foreldrene synes det er utrygt å skulle sende barna…

Mer om

  1. Coronaviruset
  2. Skole
  3. Barnehage
  4. Barn og unge
  5. Venstres landsmøte
  6. Guri Melby

Flere artikler

  1. Skolen skal tilpasses eleven

  2. Advarer mot tapt læring og utenforskap hos sårbare elever

  3. La skolen etter coronaviruset bli en lek!

  4. Tobarnsmor om barnehage- og skoleåpningen: – Jeg er kjempeskeptisk

  5. KS bekymret for at mange vil velge hjemmeskole etter skoleåpning

Fra andre aviser

  1. Vurderer du å holde barna dine hjemme når skolen åpnes igjen? Dette må du vite.

    Aftenposten
  2. Debatt: – Derfor funker uteundervisning

    Bergens Tidende
  3. Få oversikt: Her er fem ting vi nå vet om åpning av skole og barnehage.

    Aftenposten
  4. Her er de nye reglene for skoleåpningen

    Bergens Tidende
  5. Vi åpner delvis skoler og barnehager

    Fædrelandsvennen
  6. Oppfordrer foreldre til å sende barna på skolen mandag: – Det er trygt å gå på skole nå

    Aftenposten

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder