Kommentar

Mutti og de tre prinsene

Av Per Olav Ødegård

Foto: Roar Hagen

Tre arveprinser kjemper om å overta den tyske trone etter Angela Merkel. Hvem som vinner vil avgjøre Tysklands fremtidige kurs. Det vil få store ringvirkninger for Europa.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning

Angela Merkel, som tyskerne gjerne kaller Mutti, har vært tysk kansler og Europas mektigste leder i 15 år. Den epoken er snart over. Neste valg finner sted senest høsten 2021. Men allerede i vår må partiet velge ny leder og kanslerkandidat. Merkels foretrukne etterfølger og nåværende partileder Annegret Kramp-Karrenbauer valgte nylig brått å kaste kortene.

Kristeligdemokratene kan vende seg mot høyre eller velge å videreføre Merkels sentrumskurs med en ny leder. Så langt er de fremste kandidatene menn. To av disse kunngjorde tirsdag at de stiller til valg. På høyresiden er Friedrich Merz (64) en sterk kandidat. I sentrum samler Armin Laschet (59) støtte.

les også

Hvem kan overta etter Angela Merkel?

Merz tapte såvidt ledervalget til Annegret Kramp-Karrenbauer i 2018. Han ledet tidligere kristeligdemokratenes gruppe i Forbundsdagen, men forlot politikken for en karriere i næringslivet. Inntil nylig var han styreformann i den tyske delen av det gigantiske investeringsselskapet BlackRock. Merz vil innføre økonomiske reformer for å få fart på tysk økonomi. Et valg av Merz vil bety en høyredreining.

På en pressekonferanse i Berlin tirsdag kunngjorde Merz at han stiller som kandidat. Han sa valget handlet om CDUs politiske retning, at han ikke vil bryte med fortiden men at partiet nå trenger en fornyelse.

les også

Kamp om tysk lederskap

Laschet er ministerpresident i Nordrhein-Westfalen, Tysklands mest folkerike delstat. Han står Angela Merkel nær og har forsvart henne mot kritikk i innvandringspolitikken. Laschet kan samarbeide både med De Grønne og Fridemokratene. Mandag fikk han overraskende støtte fra helseminister Jens Spahn (39) som er populær på høyresiden i partiet og som selv var nevnt som en mulig kandidat.

Laschet sier at Tyskland skal være et anker for stabilitet i Europa. I en tid med økende nasjonalisme ønsker han “mer Europa”. Han vil også bygge bro mellom de østlige og vestlige deler av Tyskland. Og han sier sier at Tyskland ikke kan tillate at hat og sinne mot ulike grupper får vokse. Alliansen med Spahn gir Laschet en mulighet til å samle et splittet parti.

Norbert Röttgen, leder for utenrikskomiteen i Forbundsdagen, erklærte i forrige uke at han stiller som kandidat.  Han var miljøminister fra 2009 til 2012 og har ledet arbeidet med et grønt energiskifte. Han var først ut med å melde sin interesse for partilederjobben.

les også

Merkels kronprinsesse trekker seg som leder

Merkel var både kansler og partileder inntil hun i 2018 overlot ansvaret for partiet til Kramp-Karrenbauer. Maktfordelingen har ikke vært vellykket. Partilederens mangel på autoritet i egne rekker ledet nylig til en politisk skandale i Thüringen.

Lokale CDU representanter i delstaten valgte å trosse partiledelsens tydelig forbud mot å samarbeide med det høyreradikale Alternativ for Tyskland (AfD) for å danne et nytt politisk flertall. Det ble ikke stående og i ettertid ble det utlyst nyvalg. Men etter denne hendelsen valgte Kramp-Karrenbauer å gå av som partileder.

CDU har gjort det svakt i de siste lokalvalgene. Sist helg måtte partiet notere seg for det dårligste resultat noensinne i Hamburg. Riktignok er storbyen en tradisjonelt en sterk valgkrets for sosialdemokratene (SPD), men Merkels parti oppnådde bare vel 11 prosent oppslutning. SPD gikk også tilbake, men har fortsatt oppslutning fra nesten 40 prosent i byen. Sosialdemokratene styrer Hamburg sammen med De Grønne, som nesten fordoblet oppslutningen til over 24 prosent. Ingen har tjent mer på de tradisjonelle styringspartienes fall enn De Grønne.

les også

Giften som leder til terror

Merkels CDU samarbeider i regjering med den kristeligsosiale union (CSU) i Bayern. Storkoalisjonen inkluderer også SPD. CDU er et sentrum-høyre parti som alltid har favnet bredt. Det finnes både verdikonservative, økonomisk konservative og sosialliberale velgere og representanter i CDU. Merkel tilhører det liberale sentrum. Partiets høyrefløy mobiliserer og det samme gjør de som er lojale til den kurs Merkel har staket ut.

I 2015 tok Merkel et for henne usedvanlig dristig valg. Hun åpner døren til Tyskland for over en million flyktninger og asylsøkere. Slik tok Merkel ansvar i en pågående europeisk krise da andre ledere vegret seg. For dette fikk hun kritikk fra høyresiden i sitt eget parti. Og det lille EU-kritiske partiet AfD vokste seg store på innvandringsmotstand, særlig i de østlige deler av landet.

Flertallet i CDU, med Merkel i spissen, står fast på at å samarbeide med AfD å anse er et tabu som ikke må brytes. CDU kan samarbeide med alle, bortsett fra AfD og Die Linke på ytre venstre fløy. Etter valget neste år er det mest sannsynlig at Merkels etterfølger vil forsøke å danne en regjering sammen med De Grønne og de liberale Fridemokratene. 

Ledervalget finner sted på et ekstraordinært landsmøte 25. april

Mer om

  1. CDU
  2. Tyskland
  3. Angela Merkel

Flere artikler

  1. Kamp om tysk lederskap

  2. Hvem kan overta etter Angela Merkel?

  3. Merkels kronprinsesse trekker seg som leder

  4. Giften som leder til terror

  5. Stilling ledig i Tyskland

Fra andre aviser

  1. Aftenposten mener: Viktig veivalg for tyske CDU

    Aftenposten
  2. Trekker seg som kandidat til å etterfølge Merkel

    Aftenposten
  3. Tabubrudd og tysk politisk turbulens

    Fædrelandsvennen
  4. Merkels håndplukkede etterfølger kaster inn håndkleet

    Aftenposten
  5. Tusener protesterer mot AfD i tysk delstat

    Aftenposten
  6. Kaos i Tyskland

    Fædrelandsvennen

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder