KRIM-REFS: – Dagsrevyens krimfokus gir ikke økt innsikt, nye perspektiver eller viktige refleksjoner. I stedet preges sendingene av NRKs krimkommentator Olav Rønneberg (t.v), som med dramatisk stemme forteller om saker som helst burde blitt dekket og sendt lokalt, mener kronikkforfatteren. Foto: NTB Scanpix/Nord Universitet

Debatt

Altfor mye krim, NRK!

Hvorfor får drap og annet krimstoff så stor plass i mediene, og det uten at drapene settes inn i en større samfunnsmessig sammenheng?

HILDE GUNN SLOTTEMO, professor i historie Nord Universitet

Innimellom kommer det storoppslag i Dagsrevyen om drap begått i Norge. Slike saker er en tragedie for dem det angår, selvfølgelig: familie, venner og naboer. Døden er smertefull for dem som kjente avdøde, og sorgen blir forsterket av sjokk, redsel og vantro når dødsfallet skyldes drap.

For oss andre er slike saker isolert sett ikke særlig viktig. Derfor lar jeg meg stadig forbause over hvor stor plass drap og annet krimstoff får i mediene, oftest uten at drapene settes inn i en større samfunnsmessig sammenheng. Vi får sjelden høre om tendenser og utviklingslinjer. Analyse, linjer og mønstre forsvinner inn i en skog av enkelthendelser.

Min oppfatning bekreftes av mediekommentator Sven Egil Omdal, som for noen år siden undersøkte NRKs prioriteringer. Kritikken var alvorlig: Dagsrevyen så seg blinde på krimnyheter og evnet ikke å speile hele landet, mente han. Det syntes viktigere å dekke ranet av en kiosk i Oslo enn at en bedrift utenfor hovedstaden hadde halt i land en stor kontrakt som sikret inntekter og arbeidsplasser, for å bruke Omdals eksempel.

les også

NRK får kritikk for hyppig omtale av egne programmer

Slik mediedekning gjør oss sjelden klokere. Den gir ikke økt innsikt, nye perspektiver eller viktige refleksjoner. I stedet er sendingene ofte preget av NRKs krimkommentator Olav Rønneberg, som med dramatisk stemme forteller om den enkelte begivenheten, gjerne i lange intervjuer hvor han gjentar det som allerede er sagt i en forutgående reportasje. Den fragmenterte dekningen gjør at publikum lett mister helhet og sammenheng. I tillegg fortrenger den andre, viktige nyheter som burde fått oppmerksomhet. Journalistiske ressurser blir bundet opp til å dekke krimstoff.

Heller ikke løssalgsavisene går fri fra denne kritikken. Også herværende avis og Dagbladet er i overkant glade i denne typen journalistikk. Store bilder, iøynefallende ingresser og ropende overskrifter formidler sensasjon og dramatikk knyttet til tragiske enkelthendelser.

De eneste gangene denne typen journalistikk burde være av allmenn interesse er hvis det går en massemorder løs. Hvis en drapsmann av typen Jack the Ripper herjer i Norge kan det være nødvendig å beskytte og advare befolkningen mot ham. Det kunne forsvart den massive mediedekningen krimstoffet får.

les også

Silje Nergaard (53): – Hva vil egentlig NRK P1?

Drapsstoff er tydeligvis salgbart; det vekker sensasjonslysten i oss som lesere, lyttere og seere. Kanskje er det fristende for NRK når radio- og TV-seerne blir færre? Andelen som ser på TV en gjennomsnittsdag har falt fra 81 prosent i 1991 til 60 prosent i 2018. For radio er de tilsvarende tallene 71 prosent og 50 prosent. Like trolig handler utviklinga om at «hendelsesjournalistikken» har tradisjon for å anses som viktig. Reportasjer der fokus er på hva heller enn på det mer ressurskrevende hvorfor er dessuten saker som er lette å dekke. I tider med kutt og nedskjæringer velges ofte det enkle og mest effektive. Uansett årsak: Disse prioriteringene går på bekostning av andre satsinger. I NRK er det tydelig.

Det har de siste årene skjedd ei gradvis tapping av NRKs distriktskontorer. Ved nyttår mistet for eksempel Steinkjer status som regionalt radiosendested i Trøndelag. Sendinger flyttes i stedet til Trondheim. På Østlandet kan NRK bli slått sammen til ett distrikt, begrunnet med endringene i fylkesgrenser som nå har skjedd. Det sier seg selv at det vil svekke lokal forankring og lokale prioriteringer når kontorene skal dekke større områder.

Det skjer også andre endringer i NRK. Det kjente programmet «Her&Nå», som siden starten i 1981 er blitt sendt fra Trondheim, er nå lagt ned. Dermed har NRK radios største nyhets- og aktualitetsmagasin forsvunnet. I stedet kommer ny-satsingen «Dagens», som også skal sendes fra Tyholt, men med mer musikk og programlederprat. Målet ser ut til å være å nå ut til yngre lyttere; programmer med formatert musikk, mer underholdning, færre reportasjer og mindre debatt er midlet. En del kritikere har tolket nedlegginga av Her&Nå som ei sentralisering av vesentlige sendinger. De frykter at stadig mer av NRKs nyhets-, debatt og aktualitetsstoff i framtida vil sendes fra Oslo.

les også

«NRK er blitt det nye symbolet på likegyldighet og urban arroganse»

Over tid har relevansen og betydningen til distriktssendingene også blitt svekket av sentralstyrte krav om mer musikk og lett underholdning. Som radiolytter oppleves det som at listepop og small-talk tar over stadig mer av sendeflatene, både i riks- og distriktssendingene. Slik har en rekke programmer blitt gjort mindre interessante og viktige over år.

NRKs samfunnsmandat er å dekke hele landet slik at sendingene kan speile bredden i befolkninga. I tillegg er det å gi kunnskap, innsikt og godt innhold til alle innbyggerne i Norge. De må gi analyser og forklaringer som hjelper oss å forstå den verden vi lever i. Da må ulike stemmer høres og flere blikk slippes til. Det er viktig å ha en motvekt til Marienlyst, slik at mennesker som snakker fra et annet utkikkspunkt enn Oslo kommer fram. En nasjonal, offentlig finansiert kanal må ha sterke redaksjoner og solide ressurser utenfor NRKs hovedkontor for å fylle sin oppgave. Da vil sendingene få en demokratisk funksjon. Sterk sentralisering, derimot, vil redusere meningsmangfoldet og på sikt svekke journalistikken og demokratiet.

Derfor trengs det sterke lokale og regionale NRK-avdelinger. Med gode reportere plassert rundt omkring i landet vil NRK kunne dekke krimsaker – og annet stoff – som angår et lokalsamfunn. I tillegg vil de kunne lage viktige nyhetssaker av nasjonal betydning for riksdekkende flater, slik at landets publikum får kunnskap og informasjon fra hele Norge.

les også

Bort med den politiske skråsikkerheten!

Når jeg ser utviklinga så tenker jeg at det nærmest er det motsatte som har skjedd: Drapssaker som stort sett bare har lokal eller regional interesse – og kun burde bli nevnt i rikssendingene som en kort notis – løftes i stedet fram i nasjonale sendinger som om nåtidens Jack the Ripper er på ferde. For meg, som bor i Trøndelag, er det uinteressant å høre detaljer om et drap begått i Sarpsborg eller på Sola. Det er først og fremst viktig informasjon for stedets befolkning, og sakene bør dermed dekkes og sendes lokalt. Unntaket er altså hvis en farlig massemorder er løs. Andre krimsaker kan dempes eller gis et analytisk løft.

I stedet kan mediene bruke ressursene på å dekke alle de viktige sakene som skjer over hele landet – og i verden. De handler sjelden om Jack the Ripper.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder