Kommentar

Toppsjefer i sus og dus

Trygve Slagsvold Vedum vil fryse topplønningene i staten. Han har et poeng. Men han leter feil sted.

I forrige uke foreslo Sp-lederen lønnsfrys. Han mener at ansatte i departement og direktorater ikke skal tjene mer enn 1,5 millioner kroner.

Men tallene Sp fikk fra Finansdepartementet viser at det bare er snakk om 67 personer.

Vi bør vel være godt fornøyd med at folk som eks-riksadvokat Tor-Aksel Busch, regjeringsadvokat Fredrik Sejersted og finansråd Hans Henrik Scheel vil jobbe for oss for 1,7 - 1,8 millioner kroner.

Kommunalminister Monica Mæland (H) avviser at det er lønnsfest i staten. Hun skryter av de har et lønnstak på to millioner kroner for ledere.

Hun vil sikkert ikke vil blande seg inn orgiene i Equinor og de delprivatiserte selskapene.

Men også om hun sjekker foretakene som er hundre prosent statseid, er lønnstaket hun snakker om nesten usynlig. Tvert om vrimler det av statlige ansatte som tetter porene sine med våre skattepenger.

Jeg har bare klart å finne en håndfull sjefer som tjener under to millioner. Tallene er ikke helt sammenligbare, siden selskapene rapporterer ulikt på lønn.

Statkraft-sjefen tjente vel seks millioner i 2018. I Argentum tjente direktøren vel sju millioner ifølge årsrapporten, finansdirektøren fikk nær tre. Kommunikasjonssjefen (som ikke har besvart min e-post) fikk 1,6.

Posten-sjefen har 4,5 millioner pluss, pluss. 22 ansatte tjener over 1,5 millioner. Petoro-sjefen nær 3,8 millioner. Flytogsjefen har 3,4 millioner i lønn, med pensjon. Gassco-sjefen har 3,6. I Eksportkreditt har sjefen rundt 3,5. I Avinor er totalen vel 3,5 for sjefen i fjor.

I Norfund som driver med prosjekter i u-land, oppgir de at det 14 som tjener over Slagsvolds Vedums tak. Sjefen tjener 3, 1, med pensjon.

NRK-sjefens lønn er vel 3,3. Statnett oppgir er de har 32 fast ansatte med fast årslønn over 1,5 millioner. Konsernsjefen hadde i fjor en lønn på 5,6 millioner om man inkuderer en diger pensjonavsetning.

Mesta-sjefen tjener over tre millioner. Selskapet vil presisere at de ikke har de samme godene som andre steder i staten.

Ambita, har du hørt om dem? Hundre prosent statseid. Sjefen tjente rundt 2,5 millioner i fjor.

I Norsk tipping fikk direktøren 2,7. I Norges Sjømatråd oppgir at sjefslønnen er et par hundre tusen under. Sjefen i Siva i Trondheim har over to millioner i lønn, pluss bil.

Direktøren i Vinmonopolet tjener nær 2,6 millioner. Omtrent som i Gassnova, der seks tjener over Vedum-taket. Enova-sjefen har 2,3, med pensjon. Innovasjon Norge opplyser at fire tjener over halvannen million, og sjefen har 2,1.

Og ennå har vi ikke sett på Oljefondet.

Siste årsrapport viser at sjefen Yngve Slyngstad tjente 6,7 millioner, uten pensjon. Aksjesjefen tjente godt over 7,5.

Oljefondet oppgir at 204 ansatte tjener over halvannen million. 78 av dem jobber i Oslo.

Skattelistene viser at en av Oljefondets forvaltere i New York hadde skattbar inntekt på vel 8,8 millioner i 2017. Og at en rekke ansatte fikk mellom 3 - 5 millioner.

Likevel havner ikke disse på lister over sjefslønninger i staten. Slyngstad er for eksempel «bare» avdelingsleder i Norges Bank.

På listen står hans sjef Øystein Olsen, som tjente noe over 2,5 millioner i fjor. Den amerikanske sentralbanksjefen tjener til sammenligning vel 1,8 millioner kroner.

Oljefondet påstår at de trenger så høye lønninger for å skape resultater.

Og fondet har fått gode resultater. Et annet statlig fond har også det. Men i Folketrygdfondet ser lønningene ut til å ligge godt under halvparten enn i Oljefondet. Mens resultatene, målt ved meravkastningen, er bedre.

Lite tyder på at Oljefondet ville slitt med å få gode nok folk om de betalte to og ikke fire millioner til sine ansatte i mellomsjiktet.

Det de dyreste aksjeplukkerne driver med, er å prøve å slå markedet. En rekke mini-Spetalens prøver å gjøre det bedre enn datamaskiner.

Det sliter de med.

– Oljefondets aktive aksjeforvaltere taper i snitt ti milliarder kroner hvert år, sa finansprofessor Richard Priestley ved BI og risikoekspert Halvor Hoddevik til DN i 2017.

Generelt sliter forskerne med å finne noen sammenheng mellom høye lønninger og avkastningen til selskaper. Tvert om har selskaper med høye lederlønninger ofte dårligere resultater, uten at vi vet at det er årsaken. Den sosialdemokratiske tankesmien Agenda har en interessant gjennomgang av forskning på topplederlønninger som viser at toppledere ikke jobber mer enn andre. De stresser faktisk mindre enn vanlige folk.

– Det er (…) tvilsomt om det er andre enn lederne selv som tjener på dagens ordninger, skriver Harald Dale-Olsen ved Institutt for Samfunnsforskning.

Toppledere selv vektlegger også andre ting enn lønn når de blir spurt.

– Jeg så aldri på dette som en jobb. Det var noe mer for meg. Noen vil kanskje si det er et kall, sa Yngve Slyngstad til Financial Times i oktober, da det ble kjent at han gir seg.

Det året han begynte som sjef i Oljefondet, fikk han 11 millioner kroner i lønn blant annet på grunn av opptjente bonuser.

– Lønnsnivået er både provoserende og uforståelig, sa finansminister Kristin Halvorsen til Dagbladet. Vi var i kriseåret 2008. Oljefondet tapte 633 milliarder og gjorde det 70 milliarder dårligere enn markedene.

Det kan ha vært året han ble kallet.

Helsetoppenes millionavtaler

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder