Foto: Roar Hagen

Kommentar

Næringslivets balansekunst

Det er ingen liten spagat norske bedrifter står i. Det er krevende nok å skape lønnsomme arbeidsplasser. Nå skal de være bærekraftige også.

Tone Sofie Aglen
Kommentator

Onsdag samles næringslivet i hele landet til NHOs store årskonferanse. Klimaendringene vil være et overordnet tema, også her.

Mange sier det går for sent. At gubbene i dress ikke klarer å omstille seg. Eller bryr seg om klima. Hvis man ser seg litt tilbake, er det en ganske urettferdig påstand. Det er ikke mange år siden det var nesten uhørt å snakke om et fossilfritt samfunn. Hvor man lo av plastposeavgift og syntes vegetarmat er noe tull. På årsmøtemiddagen ble det servert struts, antilope og krokodille. Det fantes kortreiste alternativer også. Bjørnefilét og hummer.

Nå er bærekraft og det grønne skiftet hovedoverskriften på nesten enhver konferanse. Da regjeringen for seks år siden prøvde å innføre plastposeavgift, syntes alle det var en idiotisk idé. I fjor fortalte Hurtigrutens konsernsjef til et entusiastisk publikum i Oslo Spektrum hvordan selskapet skulle kutte all unødvendig plast. Målet var å bli verdens første plastfrie rederi.

les også

En forlengelse av oljealderen

Det kan godt være noen fortsatt humrer av miljøsnakket, men det må de gjøre inni seg. Det er nye tider, også i næringslivet. Til sammenligning: Da Erna Solbergs nye regjering la frem Sundvolden-plattformen i 2013, var ikke klima og miljø blant de åtte satsingsområdene som ble særskilt trukket frem. I år dominerte det hennes nyttårstale.

– Det vil komme mange politiske slag. Vi er forberedt på mange dilemma-samtaler fremover, er budskapet fra NHO-sjef Ole Erik Almlid. Han er ikke i tvil om at bedriftene er løsningen, også på det grønne skiftet. På mange måter har næringslivets jobb sjelden vært vanskeligere enn nå.

En gang var det nok å skape arbeidsplasser. Alle bidrag til å øke norsk BNP ble mottatt med glede. Ubygde kraftverker skulle skapes. Hver foss skulle legges i rør. Staten brukte store summer på å bygge ut industrien.

Når oljealderen etter hvert tar slutt, er det ingen enkel måte å erstatte den på. Det skal godt gjøres å finne en næring med noe i nærheten av like høy verdiskapning som olje og gass.

les også

Der ingen skulle tru at alle ville bu

Fortsatt er løsningen å utnytte våre naturlige fortrinn, naturressursene. Men like enkelt er det ikke. Det hefter noe med det meste. Gamle sannheter snus på hodet. Lakseoppdrett skal flyttes på land. Vindmøller skal flyttes til havs.

Sjømat har lenge vært den store vekstnæringen. Men problemfri er den ikke, ei heller bejublet. Rømninger, sykdommer og lus har heftet ved lakseoppdrett. Når man erstatter kjemikalier med biologisk rensefisk, så dør plutselig rensefisken. Er det ikke det ene, så er det andre.

Vindmøller ble for få år siden hyllet av politikerne, og regnet som noe av det vi skulle leve av. Nå protesterer folket, og de mest aggressive demonstrantene sammenligner vindkraft med landssvik. Norges nye olje- og energiminister Sylvi Listhaug (Frp) har kalt vindkraft «svineri, som forsøpler norsk natur». Et eksempel på hvor fort ting endrer seg i politikken.

Men for næringslivet er slike brå skifter krevende å leve med. Investeringene er store, og beslutninger må være langsiktige. De trenger en helt annen forutsigbarhet for sin virksomhet. Nå er det plutselig havvind som er det store. Men hvor lang tid tar det før det blir et problem?

les også

Nå kommer fergeopprøret

Mineraler regnes også som noe av det Norge skal leve av etter oljen. Samtidig protesteres det høylytt mot dumping av gruveavfall, for eksempel i Repparfjorden. Men kobber til mobiltelefoner, solcellepaneler, batterier og elbiler vil vi selvsagt ha.

Turisme da. Det er fint og flott. Bortsett fra slitasjen på de mest populære attraksjonene. Og cruisebåter vil vi ikke ha. De forpester havnene og ødelegger utsikten. Ikke er det bra å frakte store menneskemengder hit med fly, heller.

Det er ingen liten balansekunst næringslivet må gjøre når de skal veie ulike hensyn opp mot hverandre. Når man synes ting går vel sakte, er det er verdt å ha historien i bakhodet.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder