SØRGER: Kvinner sørger for ofrene som mistet livet i terroarangrepet ved St. Mark-kirken i Alexandria palmesøndag.
SØRGER: Kvinner sørger for ofrene som mistet livet i terroarangrepet ved St. Mark-kirken i Alexandria palmesøndag. Foto: Mohamed El-shahed AFP

Palmeblader dynket i blod

MENINGER

Å være kopter i dagens Egypt er å forvente at enhver religiøs feiring kan ende i et blodbad.

Publisert: Oppdatert: 11.04.17 10:44

MARIAM KIROLLOS, egyptisk skribent og forsker på menneskerettigheter.

En typisk palmesøndag i den koptiske kirken starter med en gledelig markering av Jesus’ triumferende ankomst i Jerusalem.

Det er en gudstjeneste full av symbolikk:

Menigheten holder opp sine vevde palmeblader, slik Jerusalems innbyggerne skal ha gjort, og kirkegjengernes grønne bånd av hvetekorn blir velsignet, før de henges opp foran familienes husdører. I år endte denne lykkelige feiringen i et blodbad.

Bakgrunn: Blodbad i Egypt - to kirker bombet

Truet av ekstremister i en årrekke

Tragiske angrep på kopternes helligdager er ikke noe nytt i dagens Egypt, men søndagens dobbeltangrep mot kirkene i Tanta og Alexandria er de dødligste i nyere historie. 47 mennesker ble drept i angrepene, som IS har påtatt seg skylden for.

I februar i år publiserte IS en propagandafilm der de truet med ytterligere angrep på Egypts koptiske kristne. Videoklippet, med tittelen «En kollektiv kamp mot de vantro», kom bare tre måneder etter at IS tok på seg skylden for drapet på 29 kirkegjengere i et bombeangrep mot katedralen i Kairo.

Til tross for utallige trusler mot kopterne, gjorde egyptiske myndigheter den gang svært lite for å beskytte den utsatte minoriteten.

Den koptisk-ortodokse kirken er den største kristne kirken i Egypt. Koptere utgjør om lag ti prosent av befolkningen, og minoriteten har lenge lidd av diskriminering og forfølgelse. I bytte mot beskyttelse har kirkens ledere gitt støtte til autoritære statsledere, men kopterne har fått lite tilbake for denne lojaliteten. Egypts kristne har i en årrekke blitt truet av ekstremister, men deres rop om hjelp har møtt døve ører.

Les også: De kristne forsvinner fra Midtøsten

Sekterisk diskurs etter militærkuppet

Etter militærkuppet mot Det muslimske brorskaps president Muhammed Mursi i 2013, ble den sekteriske diskursen blant islamistiske ledere og demonstranter som støttet brorskapet, mer fremtredende. Mange av dem skyldte på Egypts kristne for å ha støttet General Abdel Fatah al-Sisi under kuppet.

Retorikken ble etter hvert omgjort til handling: I etterkant av myndighetenes voldelige angrep på brorskapsdemonstranter i Kairo 14. august 2013, gikk grupper av menn til angrep på minst 42 kirker over hele landet. I tillegg ble andre kristne institusjoner angrepet. Minst tre koptiske menn ble drept i angrepene. Sikkerhetsmyndighetene gjorde lite eller ingenting for å stoppe de 42 angrepene.

Les også: Kristne fryktet for livet da IS stormet Irak: – De tok alt

Etter søndagens blodige angrep i Tanta og Alexandria har Egypts president al-Sisi annonsert en tre måneder lang unntakstilstand, et tiltak som gjør at myndighetene med loven i hånd kan begrense innbyggernes sivile og politiske rettigheter. Dette er rettigheter som i utgangspunktet har vært svært begrenset siden al-Sisi grep makten, noe som har lagt til rette for ytterligere menneskerettighetsbrudd i landet. Selv om unntakstilstanden først må godkjennes av parlamentet før den blir iverksatt, er det svært lite som tyder på at et slikt tiltak vil hjelpe landets kristne.

Islamistisk ekstremisme

I Nord-Sinai er forholdene enda verre enn i andre deler av landet. Regionen har vært i unntakstilstand siden 2014, og på bakken utspiller det seg en brutal kamp mellom IS-tilknyttede grupper og landets militære styrker. Kopterne har betalt dyrt for denne konflikten.

Les kommentaren: Den glemte forfølgelsen

Siden slutten av februar i år, i etterkant av IS-videoen som truet kopterne, har minst syv kristne blitt drept i angrep i byen Al-Arish, noe som ledet til at flere titall koptiske storfamilier la på flukt i eget land. De søkte ly hos andre menigheter i byer over hele Egypt.

Noen mener at forfølgelsen av kopterne utelukkende er en konsekvens av trosbasert hat, uvitenhet eller terroristers forsøk på å splitte Egypts befolkning.

Men dagens svært sårbare situasjon for Egypts kristne er et resultat både av voldelig islamistisk ekstremisme, og dårlig politisk styring. Staten har lenge oversett, og i noen tilfeller sponset, diskriminering og vold mot Egypts religiøse minoriteter, tross deres falske løfte om likestilling.

Saken fortsetter under videoen!

Koptere sliter fortsatt med restriktive lover som gjør det vanskelig å bygge kirker, og med blasfemilover som begrenser deres ytringsfrihet. Som en uskreven lov, får koptere sjeldent viktige offentlige stillinger, og de er stengt ute fra posisjoner i statlige sikkerhets- eller etterretningstjenester.

Blant de verste minnene for Egypts kristne, er den dødelige massakren i oktober 2011 foran Egypts statlige TV-bygning, Maspero. Det egyptiske militæret angrep koptiske demonstranter blant annet ved å kjøre pansrede militærkjøretøy rett inn i demonstrantene. Minst 22 personer ble drept.

Med hyppigheten av de siste angrepene, vil noen mene at kopterne hadde det bedre under det autoritære styret til tidligere president Hosni Mubarak.

Samtidig er det viktig å vite at noen av de verste sekteriske angrepene faktisk skjedde i Mubaraks tid, inkludert bombeangrepet mot kirken i Alexandria på nyttårsaften 2011. Angrepet drepte minst 21 mennesker, og skadet titalls. Angrepet var da ansett for å være det verste på flere tiår. Fortsatt har ingen blitt anklaget eller dømt for drapene.

Se også: Den nye apartheid-kampen

Forventer blodbad

For å bedre situasjonen mener mange koptere at det religiøse narrativet fremført av mange islamske ledere i landet må dempes og modereres. I tillegg må landet få på plass et utdanningssystem som fostrer og fremmer religiøs toleranse.

Betydningen av utdanning må ikke undergraves, men det er langsiktig prosjekt. Slik situasjonen er i dag må mer umiddelbare grep iverksettes:

Egypt trenger ansvarliggjøring. Landet trenger rettferdige og fungerende myndigheter som tar ansvar for minoritetene i landet sitt. Vi trenger myndigheter som kan hindre at sekterisk vold finner sted, som kan dømme de som står bak volden, og som kan gi oppreisning til ofrene under beskyttelse av et rettferdig juridisk system.

Ifølge evangeliet, gråt Jesus da folkets langs veien jublet «hossiana» på vei inn i Jerusalem. Han visste at han en dag ville bli forfulgt av de samme menneskene, som da jublet.

Å være kopter i dagens Egypt er å forvente at enhver religiøs feiring kan ende i et blodbad, drept av dem som nekter kristne retten til liv, forsømt av dem som er ment å beskytte denne retten.

Her kan du lese mer om