AVGJØRENDE: – Det er svært viktig at de som faktisk skal forbli i Norge, blir integrert best mulig i arbeidslivet og i samfunnet ellers, skriver Grete Brochmann, som ledet det såkalte Brochmann-utvalget som leverte sin rapport i 2011. På bildet den syriske flyktningen Hassan Alsiba, som har gått på introduksjonskurs i Rælingen kommune. Foto: Terje Bringedal ,

Debatt

Krisen er dramatisk

Hvordan kan politikerne motvirke at innvandringen blir negativ for velferdsmodellen? Det er svært viktig at de som faktisk skal forbli i Norge, blir integrert best mulig. Erfaringene fra Bosnia-krisen på 1990-tallet, bør studeres nøye.

ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

GRETE BROCHMANN, professor, Universitetet i Oslo

Dagens flyktningkrise - og de ekstraordinære ankomsttallene har aktualisert Velferds- og migrasjonsutvalgets (VMU, også kalt «Brochmann-utvalget» red. anm.) hovedtema: Hvordan kan norske politikere motvirke at innvandring får negative konsekvenser for den norske velferdsmodellen?

Integrering er avgjørende

Grete Brochmann. Foto: UIO ,

• «Konsekvensene av migrasjon for velferdsmodellens utvikling er avhengig av hvem som kommer, hvilke ressurser de bringer med seg og i hvilken grad de integreres i norsk arbeids- og samfunnsliv.»

• «For at det norske samfunnet skal kunne realisere den muligheten innvandring representerer, er det viktig å sørge for at nye samfunnsmedlemmer kommer i arbeid og står i arbeid på linje med majoritetsbefolkningen så langt det er mulig.»

Disse to klippene fra utvalgsrapporten var ikke så selvfølgelige som det kan synes. Etter århundreskiftet pågikk en debatt om den økonomiske betydningen av innvandring for den norske velferdsstatens framtid. Motstridende fronter hevdet med fynd og klem at innvandring respektivt var velferdsstatens største trussel, eller motsatt – det som skulle sikre finansiering og nok varme hender når aldersbølgen setter inn.

Dette skismaet er tydeligvis ennå til stede i norsk offentlighet. Det hevdes stadig at omfattende (uspesifisert) innvandring uansett er et gode for den norske økonomien.
Flyktninger får ikke opphold for å bidra til norsk økonomi. Det er viktig å holde fast ved at det er prinsipielle forskjeller på arbeidsinnvandring og flyktning-innvandring. Men det er like fullt svært viktig at de som faktisk skal forbli i Norge, blir integrert best mulig i arbeidslivet og i samfunnet ellers. Det er viktig for individene selv, for den norske økonomien, samt for den politiske oppslutningen om asylinstituttet og alle de sosiale ordningene nykommere inkluderes i.

LES: Vi forsto ikke alvoret før i august

Sårbar velferdsmodell

VMU dokumenterte at mange grupper blant innvandrere i Norge har en lavere (noen betydelig lavere) sysselsettingsgrad enn majoritetsbefolkningen, og at dette varer over tid. Dette gjelder i første rekke grupper med lave kvalifikasjoner.

Foreløpig vet vi lite om kvalifikasjons-mønsteret hos de flyktningene som kommer nå, men rapporter fra Sverige tyder på et relativt lavt nivå hos flertallet. I så tilfellet vil de samme utfordringer gjelde for dagens flyktninger som for mange tidligere grupper.

Våre analyser pekte på sårbarheter ved den norske modellen stilt overfor internasjonal migrasjon: Modellen er avhengig av høy sysselsetting og en relativt jevn lønnsfordeling for å opprettholde et sjenerøst velferdstilbud. I Norge betaler man lavt kvalifisert arbeidskraft relativt godt. Vi har en sammenpresset lønnsstruktur, som gjør det ekstra krevende å innlemme folk med lavere kvalifikasjoner.

Samtidig – på den positive siden –– la vi vekt på de institusjonelle virkemidlene i modellen, som kan bidra til å motvirke problemene. Integrasjonspolitikken er sentral her. Velferdsmodellen er på en måte både problemet og løsningen.

LES: Flyktningkrise på Ernas vakt

I våre anbefalinger i 2011 var tre stikkord sentrale; aktivisering, kvalifisering og tilrettelegging: Krav til deltakelse knyttet til ulike velferdsytelser; grunnleggende utdanning og kvalifisering tilpasset innvandrernes utgangspunkt; samt tilrettelegging for at arbeidsgivere lettere skal kunne ansette personer med minoritetsbakgrunn.
Disse anbefalingene blir trolig ikke mindre viktige i håndteringen av de nye flyktninggruppene.
Samtidig pekte utvalget på flere faktorer som kan svekke effekten av de anbefalte virkemidlene. Etter 2004 har vi fått økt lavlønnskonkurranse. EØS-innvandrere og etablerte innvandrere konkurrerer om de samme typene jobber. Siden utvalget leverte sin innstilling, har antallet arbeidsinnvandrere i Norge fortsatt å vokse. Mens «tilbudssjokket» fra EØS-innvandrerne kom i en oppgangs-periode med høy etterspørsel etter arbeidskraft, vil tilsvarende «sjokk» i kjølvannet av flyktningebølgen i 2015-16 komme i en lavkonjunktur med redusert etterspørsel, økt ledighet – ikke minst blant tidligere (arbeids)innvandrere som har mistet jobben.

Dette kan heve terskelen for inkludering av nykommere i ordinært arbeid, og øke sannsynligheten for utnyttelse fra aktører som tilbyr underbetalt, svart arbeid.

Et avgjørende spørsmål for myndighetene, som vil farge hvordan utfordringene gripes an, er om de flyktninggruppene som kommer nå vil bli varig bosatt eller ikke. Erfaringene fra Bosnia-krisen på 1990-tallet, bør studeres nøye. Da satset myndighetene på midlertidig beskyttelse, og lanserte det som ble kalt «det to-sporete løpet» eller «Integrering i et retur-perspektiv». De bosniske flyktningene skulle både bosettes i kommunene og integreres i arbeidslivet, samtidig som utsiktene til (om nødvendig) tvungen retur skulle holdes ved like. Dette viste seg å være en vanskelig strategi siden krigen trakk ut i tid. Erfaringsmessig er det tungt å rykke folk opp når de har begynt å tilpasse seg, og de færreste politikere vil ønske å tvinge folk ut med hele pressen på slep.

Midlertidig opphold?

Det ligger tunge dilemmaer i dette farvannet: I det øyeblikket man starter integrering, svekker man samtidig mulighetene til reell midlertidig beskyttelse, som på den annen side kan være fornuftig når ankomst-tallene er veldig høye: Beskyttelse skal være det sentrale – ikke varig bosetting. Jo flere varige (og dyre) rettigheter man gir, jo mindre blir mottakskapasiteten.

Dessuten – tilbake til den norske modellen – vil det være problematisk på sikt å forskjellsbehandle mennesker som likevel til slutt skal bosettes på varig basis. A og B-lag passer dårlig i et system som baserer seg på likebehandling, og barrierer i form av «på-vent-mekanismer» forsinker (og i verste fall hindrer) integreringsprosesser som man kanskje likevel må sette i gang senere. Hvis lønnene presses nedover, vil det også føre til press på ytelsesnivået, for at det fortsatt skal «lønne seg å jobbe». Samtidig er det vanskelig å unngå dette hvis tilstrømningen blir omfattende.

Uansett, om Norge satser på midlertidig opphold for gruppene som kommer nå, kan det åpne for nytenkning når det gjelder inkludering i arbeidslivet. En ekstraordinær, temporær situasjon kan forsvare omfattende offentlige sysselsettingstiltak med særskilte standarder både for å sikre rask, effektiv aktivisering og for å skjerme det ordinære arbeidsmarkedet mot akutte ubalanser.

Vi står overfor en dramatisk flyktning-krise der alle krefter må bidra mest mulig konstruktivt. Hva dette innebærer vil det være store drakamper om i tiden som kommer.

Les også

  1. Barnefamilier kan bli returnert til Syria

    Statssekretær Jøran Kallmyr (Frp) sier at også barnefamilier fra Syria vil kunne bli sendt ut av Norge etter fem år…
  2. Frp-er advarer mot «flyktning-luksus»

    Høyfjellshoteller og konferansesentre brukes som nødløsninger for å huse den store strømmen av asylsøkere.
  3. Mener regjeringen bevisst satte av for lite penger til asylstrømmen

    Både samarbeidspartiene Venstre og KrF og opposisjonen mener det fremstår som at regjeringen bevisst satte av for lite…
  4. De første asylsøkerne på plass i gigantmottak

    RÅDE (VG) Ghulam Noozi og Gzulseka Sharifi flyktet fra Afghanistan sammen med barna Kubra (8) og Abbas (5).
  5. Fikk gjentatte advarsler om flyktningstrøm

    Frontex, som kontrollerer EU-grensene, sier at varselet om flyktningstrømmen var krystallklart.
  6. Flertall for å la asylsøkere få jobbe

    Et flertall på Stortinget ber regjeringen legge til rette for at flyktninger kan jobbe mens de søker asyl.
  7. Egeland ber Erna Solberg
    doble støtten til folk på flukt

    STAVANGER (VG) Jan Egeland ber Norge doble flyktninghjelpen til tre milliarder kroner.
  8. Politiet vil destruere flyktningenes sykler

    Flyktningstrømmen i nord har også gitt politiet et praktisk problem: Flere hundre sykler hoper seg opp på Storskog…
  9. Venstre-Trine vil sette Syria-flyktningene i arbeid

    Strømmen av asylsøkere til Norge koster dyrt. La flyktningen jobbe mens de venter på svar, mener Venstre-leder Trine…
  10. Brochmann: Feil å koble religion og arbeidsdeltakelse

    Grete Brochmann, som har ledet Brochmann-utvalget, mener at Fremskrittspartiet tar feil når de påstår at lav…

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder