Helse er blitt en vare – Har vi tatt for mye medisin?

MENINGER

Vi journalister skriver mye om folk som ikke får god nok behandling i helsevesenet. Hvor ofte leser du om dem som behandles for mye?

Publisert:

Av Kari Aarstad Aase, kommentator i VG

Det er ganske mange av oss. Og vi tar både tid og penger fra dem som trenger det mer.

Olav Helge Førde, professor i helsetjenesteforskning ved Universitetet i Tromsø tror overbehandling er en langt større trussel mot folkehelsen enn underbehandling.

Han var med å skrive rapporten «Overdiagnostikk og overbehandling» (2013) på bestilling fra Helse- og omsorgsdepartementet.

Kan det være at nytt ikke alltid er bedre enn gammelt, og at mer ikke alltid er bedre enn mindre?

Les også: Private helseaktører skremmer oss syke

Ikke nødvendig

Riksrevisjonens ferske gjennomgang av et utvalg henvisninger til MR- og CT-undersøkelser som resulterte i at pasient ble satt opp på time, viser at bare 87 prosent av de 1479 henviste undersøkelsene var medisinsk nødvendige.

Norge utfører dobbelt så mange CT-undersøkelser per innbygger som Sverige.
Gjør det noe? Er det ikke bra at vi blir grundig sjekket og føler oss trygge?

Vi ønsker oss screening (masseundersøkelser), enten det er tarmkreft, prostata eller bryst.

Men hva skal vi gjøre med den informasjonen vi får? Og gjør den oss friskere? Tryggere?

Hvis undersøkelser gjør at du oppdager alvorlig sykdom på et tidlig stadium, som krever en behandling som finnes, er det utvilsomt et gode.

Vanskelige valg

Men du kan risikere å få kunnskap om at du har en sykdom det ikke finnes behandling for, eller som stiller deg overfor vanskelig valg.

Prostata er ett eksempel der en enkel test kan avsløre uregelmessigheter som skaper stor bekymring. Er det kreft? Kan det bli kreft? Behandling i seg selv er en vanskelig avgjørelse, fordi den kan ha store bivirkninger, og kanskje vise seg ikke å ha vært nødvendig.

Tidligere i år ble det kjent at 21 kvinner som fikk fjernet eggstokker og/eller bryst, ikke skulle vært operert likevel. Prøvesvar på en gentest ble feiltolket, slik at personer med en spesiell gen-variant, ble tilbudt operasjon på feil grunnlag.

Les også: Stopp overbehandlingen

Helse som vare

Helse er blitt en vare, der mange aktører tjener enorme summer på vår dødsangst og vårt helsehysteri. Aldri har vi vært friskere, og aldri har vi vært reddere for å være syke. «Gi en helsesjekk til en du er glad i, bursdag, morsdag eller julegave» reklamerer et laboratorium med. Via apotek og nettsider kan du teste deg for det meste du ikke visste du var redd for.

Aleris tilbyr en såkalt executive helsesjekk i lyse lokaler, inkludert parkeringsplass og eksklusiv lunsj. I løpet av en dag blir kroppen din gjennomfotografert og blod tappet, på jakt etter sykdom.

«Dersom det oppdages tilstander som må utredes videre, hjelper vi dem til de rette folkene, enten i Aleris eller i samarbeid med det offentlige helsevesenet. Målet er at utredning og behandling skal settes i system og at pasientene skal slippe ventetid,» skriver de på hjemmesiden sin.

Les også: Behandler friske

Overbehandling

En bivirkning av vår undersøkelsestrang, er at den fører til unødvendige kontroller og unødvendig og potensielt skadelig behandling.

I Australia er det satt kritisk søkelys på overbehandling: Kostandene i helsevesenet er beregnet til 155 milliarder australske dollar i året. Rundt 30 prosent, eller 46 milliarder Australske dollar, går til ineffektive helsetjenester som til og med kan være farlige for pasienten.

– Selv om norske politikere ikke liker å snakke om det, er det etter hvert også her relativt bred enighet om at overbehandling er et problem, sier professor Førde til Sykepleien.

Teknologi, særlig ny billeddiagnostikk gjør det mulig å finne flere sykdomstegn enn før. Bedre teknologi = flere funn = mer behandling.

Forsker i medisinsk filosofi ved NTNU, Bjørn Hofmann, har advart mot en annen side av overbehandling:

– Om du oppdager et forstadium til kreft, vil du sannsynligvis la deg behandle. Men ved å behandle pasienter som egentlig ikke trenger det, blir også suksessraten større. Dermed vil det som i realiteten er overdiagnostisering fremstå som en suksess.

Ifølge Riksrevisjonen har private røntgeninstitutter i perioden 2006–2015 utført i gjennomsnitt 65 prosent av MR-undersøkelsene og 29 prosent av CT-undersøkelsene. Funn tyder på at de private klinikkene gjennomfører flere undersøkelser som ikke er medisinsk nødvendige, enn det offentlige gjør.

Da blir det kø for andre, og penger unødig brukt.

Internasjonalt er overbehandling en akseptert problemstilling, og det er i iverksatt flere tiltak for å imøtekomme den.

Vi kan ikke kjøpe oss fri fra dødsangst. Men vi kan holde fast ved tanken om at de som trenger det mest, skal få først.

Her kan du lese mer om