bilde

Kommentar

KOMMENTAR: Verneverdige menn i hjelm og kjeledress

Norske Skog har bedt staten om millionhjelp. Det bør vi ikke gi dem.

ARTIKKELEN ER OVER ETT ÅR GAMMEL

Fortellingen om Norske Skog kunne vært en realityserie. Ingrediensene er milliardgjeld, konkurstrusler, gigantiske feilinvesteringer, internasjonale hedgefond, klokkertro på avispapir og ikke minst finanskjendiser som Petter Stordalen, Øystein Stray Spetalen, Harald Moræus Hanssen og nå sist Christen Sveaas, som i tillegg til aksjeeier også er blitt styreleder. For ikke å glemme Staten.

Les mer: Norske Skog stiger kraftig etter Erna-uttalelsen

I Dagens Næringsliv mandag kom det fram at styreleder Sveaas har bedt Næringsdepartementet om opptil 140 millioner i statlig hjelp til selskapet.

Det bør vekke oppsikt. Men plottet er komplisert. Så innviklet at folk langt ut på venstresiden mener at staten nå bør rette sin pengeslange mot vampyrkapitalister som visstnok akkurat her har gjort seg fortjent til en kraftig subsidiedusj.

For blant eierne av gjelden til Norske Skog er flere internasjonale hegdefond. Og en statlig redningsaksjon vil være å sluse våre skattekroner inn til fond som har blitt kjent for å vedde på Norske Skog. Og etter en opprydning i selskapet er det disse internasjonale fondene som sitter igjen som dominerende eiere. De har investert i gjelden. Og den gjelden blir omgjort til aksjer.

Få flere kronikker og kommentarer: Følg VG Meninger på Facebook!

Nå er det forståelig at Norske Skog skulle ønsket seg mer langsiktige investorer og mer hjelp. Men det Sveaas har bedt departementet om, bør han likevel ikke få. Å endre på reglene fordi Norske Skog er i trøbbel, er uheldig både konkurransemessig, næringsmessig og klimapolitisk.

Bedriften vil gjerne vil ha enda større fritak i el-avgiften. Og hvem vil ikke det? Til gjengjeld lover selskapet å energieffektivisere driften. Fiffig nok skal staten betale for effektiviseringen også, ifølge forslaget. Og ja, staten skal også betale for at fabrikken i Halden skal få CO2-kompensasjon, altså dekke bedriftens kostnader til utslippskvoter.

At Norske Skog har rotet det til for seg, er ingen god grunn for å endre disse reglene. Årsaken til selskapets milliardgjeld er store feilinvesteringer i papirfabrikker til utpå 2000-tallet, da internett for lengst var oppfunnet.

Les mer: Norske Skog har malt seg opp i et hjørne

Og gir man rause gaver til enkeltbedrifter, dukker det ganske snart opp andre bedrifter som dermed blir utkonkurrert. EU liker ikke slikt. Og det er lobbyister også klar over. De er derfor kløktige nok til å formulere «generelle retningslinjer» som en slik art at de inkluderer eller ekskluderer veldig selskapsspesifikt.

Det er nok årsaken til at Stortinget lenge har ønsket å redusere el-avgiften enda mer. Det har blitt stoppet av EFTAs overvåkingsorgan ESA. Men statsbudsjettet for 2018 gir oversikten over de heldige som alt er unntatt for avgiften, som alle bedrifter i Finnmark og Troms, bedrifter som driver med ting som elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosesser også videre. Det nye fritaket av året er solkraft.

Det begynner å bli mange. Og poenget med el-avgiften er at staten skal få inn penger, samt å holde kraftforbruket nede. Om alle får fritak, blir det naturligvis ingenting av. Det samme gjelder CO2-kompensasjon, som er med på å undergrave miljøpolitikken.

Det mest interessante med Norske Skogs tiggerferd, er hvor kraftfullt miljøargumentet er blitt. I presentasjonen til departementet blir tiltak som egentlig er forurensende, solgt inn som miljøvennlig. Norske Skog er ikke alene om den type innsalg. Lenge har industrien fått bruke statens viktigste klimatiltak Enova til å dytte kostnadene for helt ordinær oppussing over på staten. Våre skattekroner har for eksempel dekket Statoils installasjon av LED-lys på Melkøya (6,7 millioner kroner) og Storebrands enøk-tiltak i Akersgata og på Gullhaug torg (6,9 mill), ifølge klimabloggen Energi og Klima.

Det er ikke dumme tiltak, men det kutter ikke et eneste gram CO2 totalt i Europa, det løfter ikke frem ny teknologi og er slikt bedrifter med skamvett bør betale selv. For når staten betaler for energieffektivisering i kvotepliktig sektor, betyr at det mindre penger til fornuftige miljøtiltak andre steder.

Men nå handler egentlig ikke det store og langvarige engasjementet for Norske Skog om miljø, selv om til og med Klassekampen har dratt miljøargumentet, noe den avisen ellers er påholden med. Det handler om at en mann i kjeledress og hjelm med sagmugg i håret er mer verdt mer enn hundre ufaglærte på et callcenter.

For norske skogeiere er det mer rasjonelt, for dem blir det dyrere å frakte tømmer over lengre avstander om de to norske fabrikkene forsvinner. Men i fjor mottok Norske Skog bare 12 prosent av det tømmeret som ble hugget i Norge, samt biprodukter. Alt i dag går svært mye til utlandet.

Det hevdes at vi må støtte en nedgangsbransje for å sikre omstilling. Men Norske Skog blir ikke et skogens Statoil om vi gir dem statsstøtte til å fortsette å lage avis- og magasinpapir. Nå har private investorer tatt risiko, tapt pengene sine og skal igang med å forsøke å starte på nytt, med egne penger. Det er det som er hele poenget. For det er slikt som vil skape omstilling.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder