Kommentar

Studenter straffes urimelig hardt

Av Kari Aarstad Aase

Journalist, avdeling Z

Foto: Heiko Junge / NTB

Rekordmange studenter anklages for fusk. De straffes svært strengt, med utestengelse fra studiet i opp til et år og annullering av eksamen. Straffen trer i mange tilfeller i kraft før klagesaken er behandlet.

Publisert:

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning

Hva da om det i flere saker slett ikke er fusk, men uhell? Misforståelser? Dårlig informasjon om nye regler og plutselig bytte av eksamensform? I coronaåret gjorde antall fuskesaker et dramatisk hopp. Er det en epidemi av manglende samvittighet og dårlig moral blant norske studenter? Antallet er så høyt at Felles klagenemnd fortsatt har flere titalls saker de ikke rakk å behandle før sommerferien. Bare så det er sagt: Juks på eksamen eller vitnemål er ikke akseptabelt. Ikke minst er det svært urettferdig for alle de studentene som ikke jukser. 

I første halvår av 2021 har Felles klagenemnd mottatt 242 saker. I 2020 ble 132 saker behandlet, i 2019 var det 85.

Det er fire grunner til utestengning:

  • Falske vitnemål, 
  • Farlig atferd/brudd på taushetsplikt,
  • Utestenging etter skikkethetsvurdering
  • Fusk, forsøk på fusk eller medvirkning til fusk.

De aller fleste tilfellene er i siste kategori. Uansett hva du blir tatt for, straffes det like strengt. 

Advokat Halfdan Mellbye Foto: Jan Henning Aase

Studenter mangler rettssikkerhet

Advokat Halfdan Mellbye har representert flere hundre studenter som er tatt for fusk. Han er ikke alene om å betegne dagens praksis som et stort rettssikkerhetsproblem fordi man iverksetter straff før anken er behandlet. Mellbye mener også regelverket er for strengt.

-Jeg oppfatter at terskelen er for lav for å kalle noe fusk. Generelt vil jeg si at studenter for ofte blir  utestengt for bagatellmessige saker der det burde holdt å annullere eksamen, sier han. Andre jurister har gitt uttrykk for at informasjonen om reglene for eksamen er uklare og ikke minst uklart kommunisert. Mange læresteder byttet i all hast fra skoleeksamen til hjemmeeksamen på grunn av coronapandemien. Reglene for bl.a. sitering er forskjellig for de to eksamensformene. 

Marianne Klausen, leder av Felles klagenemnd Foto: Heiko Junge / NTB

Skylder på hverandre

Felles klagenemnd oppgir at de har 75 klager som tidligst kan behandles på nemndmøtet i september.

Studenter risikerer altså å miste et halvt til ett år av sine studier, selv om de får medhold i sin klagesak, fordi klagen ikke behandles før studiestart.

Og mens studentene opplever at hele livet deres faller i grus, skylder skolene og Kunnskapsdepartementet på hverandre. 

Loven krever at vi stenger dem ute når de tas i fusk, sier flere læresteder. 

Det er slett ikke nødvendig med utestengelse før klagen er avgjort, det er opp til skolene, sier departementet.

Foto: Lise Åserud

Skjerpet reglene

I 2014 skjerpet et enstemmig storting reglene for fusk og straff. Det var ingen diskusjon, alle partier stemte for. Nå er ny universitets- og høgskolelov nettopp sendt ut på høring. Da er det mulig å rette opp feilen som ble begått.

Det har vært mye sagt og skrevet om hvor hardt unge ble rammet av coronandemien. De har slitt med ensomhet og dårlig psykisk helse . For de som begynte studentlivet i coronaåret, har det vært mange tunge tak. Men de fleste har klart det. De har fulgt rådene om å finne sammen i kollokvier, delt notater og har hatt få andre å snakke med. Ikke rart de tenker og skriver likt og blir samkjørt da. De har måttet forholde seg til nye beskjeder hele tiden og opplevd usikkerhet rundt eksamensformer og undervisning. Og de har stått han av - på imponerende vis.

Systemsvikt

Er det sannsynlig at et flertall av studentene som er tatt i fusk har brukt tiden i ensomhet på hybelen til å kokkelure seg frem til hvordan de kan jukse på eksamen? Eller kan det være at den enorme og overraskende stigningen i tallenene like mye er uttrykk for en systemsvikt? En systemsvikt der det mektige systemet er enige om å straffe enkeltstudenter i stedet for å se om det er noe overordnet galt.

Foto: Lise Åserud

De som vil jukse, vet jo hvordan de unngår å bli felt av tekstlikhetsprogrammet som benyttes for å avsløre juks. De studentene som misforstår, eller ikke tenker på det, det er de som ofte blir tatt.

De siterer kilder, men de gjør det feil. De siterer seg selv, såkalt selvplagiering, og vet ikke at det ikke er lov. Selv innad i Felles klagenemnd er de ikke alltid enige om selvplagiering, men de er enige om at det skal straffes.

Besserwissere med makt

Det er lett å være ferdig utdannet jurist eller rektor eller bare en godt voksen besserwisser, og mene at man må kunne sine regler. Det til tross for at de som håndhever dem ikke er enige med seg selv. Men ett år utestengelse, uten at anken er behandlet, er rett og slett for drøyt. De taper et år av studiene og fremtiden sin, kollokviefelleskapet, studievenner, studenthybel, lånekasse-hjelp. De har mistet retten til å være uskyldig frem til klagen er behandlet, og de har ganske sikkert mistet motet. Tenk om vi ble straffet slik om vi gjorde feil i jobben.”Du har dumma deg ut, ha det bra, vi sees om et år”. 

Advokat Mellbye påpeker også at straffen rammer svært skjevt sosialt: De med tilgang til ressurser, både menneskelige og økonomiske, klarer seg brukbart.De uten opplever det som knusende. 

Mellbye som har sett flere hundre fuskesaker, sier at skolene og nemnda ofte slår fast at det er fusk, uten egentlig å begrunne hvorfor det er det. De beskriver ikke faktum i saken og de skriver veldig enkle enkle avgjørelser. 

Det står vel til stryk?

Publisert:

Mer om

Eksamen

Student

Studentliv

Coronaåret

studier

Flere artikler

  1. Advokat om studentfusk: – Et rettssikkerhetsproblem

  2. Utestengt for fusk: – Kjipt

  3. Asheim om studentfusk: – Trengs en presisering i loven

  4. Høyere utdanning: Eksplosjon i fuskesaker

  5. Sykepleierstudent utestengt et helt år for selvplagiering

Fra andre aviser

  1. Karina kopierte seg selv – utestengt fra studiet

    Bergens Tidende
  2. Begge overlevde Utøya. Torbjørn ble i politikken, Martin havnet i fengsel.

    Bergens Tidende
  3. Studie: Komplikasjoner hos én av to koronapasienter

    Aftenposten
  4. Ønsker regjeringen å undergrave eksamensordningen?

    Aftenposten
  5. Karoline (22) er en av mange som frykter konkurranse fra koronakullet

    Bergens Tidende
  6. Disse studiene er vanskeligst å komme inn på

    Bergens Tidende

VG Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med kickback.no