Foto: TEGNING: Roar Hagen

Kommentar

Skal ingenting være hemmelig lenger?

Rekk opp hånda om du er over 30, og aldri har tenkt eller sagt «jeg er så glad for at sosiale medier ikke fantes da jeg var ung».

Vi gjorde nemlig også dumme ting da vi var unge. I alle fall jeg. Men ryktene om hva jeg gjorde på fest i helgen forble på røykehjørnet i skolegården. I verste fall måtte man tåle litt hvisking og blikking i gangen. Slik er det ikke i 2019.

Denne uken tok debatten om hva som er greit å dele og si om andre i podkaster fyr. Podkast-bråket er ikke det eneste eksempelet på utlevering og «oversharing» denne uken.

Tirsdag avslørte Sophie Elise at mannen hun skrev om i boken «Elsk meg» er komiker Henrik Thodesen. Det har fans og hatere spekulert i på Jodel, Kvinneguiden, Instagram og Snapchat siden oktober, selv om hun kamuflerte ham som en musiker på 40 i boken.

les også

Sophie Elise (24) bekrefter: «Elsk meg» handler om Henrik Thodesen

Samtidig, på andre sosiale medier, er et bittert og skittent kjendisbrudd i full vigør. En skandaløs reality-deltager og en Skam-skuespiller har vært årets mest omtalte og omdiskuterte par. Nå har de gått fra hverandre.

Et brudd er alltid vondt og vanskelig, men blir ganske sikkert verre å takle når screenshots fra private og fortvilte meldinger du har sendt eksen blir spredd og diskutert av tusenvis av mennesker på Instagram og Jodel. Storesøster-instinktet i meg får hjertet til å dunke av langt mindre.

les også

Brudd for Ulrikke Falch og Henrik Elvejord Borg

Men lovløsheten på sosiale medier lever også i andre bransjer. I høst blusset debatten om virkelighetslitteratur opp igjen. Først ut var bloggeren Anniken Jørgensen, hun fikk sjokk da hun fikk kritikk for å utlevere mennesker rundt seg i sin bok «Bare en natt til». En av dem truet med søksmål. Konflikten endte i forlik, de neste opplagene av boken måtte endres.

Et par uker senere gjorde forlaget bak Petter Northugs biografi det samme. Pokerstjernen Aylar Lie mislikte nemlig at hun ble omtalt i boken, og satte advokat på saken.

Boksalget gikk for øvrig strålende for dem begge. «Alle» ville lese bøkene deres.

Det er lite som er så spennende og juicy som en dose sladder - de fleste av oss elsker jo å høre om andres eskapader og skandaler. Men der ryktene om de flestes skandaler blir ved lunsjbordet, får andre dem brettet ut for tusenvis av mennesker. Noen, riktignok frivillig - andre ufrivillig.

les også

Anniken Jørgensens bok forsøkes stoppet: – Selvfølgelig går jeg til sak

Den som sjokkerer flest og deler mest, får ofte mest oppmerksomhet. Den som får mest oppmerksomhet, får flest følgere i sosiale medier, og dermed best betalt i annonsepenger, kroner og øre. I den nye influenser-industrien lønner skandaler seg. I alle fall på kort sikt.

«Jo jo, men åpenhet er bra, da», sier vi. Vi vil jo ikke tilbake til en tid der alt som er privat, er tabu å snakke om. Ofte kan noens sterke og vanskelige historie hjelpe andre til å ikke føle seg så alene.

Men det er ikke sikkert det må live-rapporteres. Kanskje er det bedre å gi det litt tid til refleksjon før du deler.

“Man må eie sin egen historie”, sier vi. Men vi sier også at en sak alltid har to sider.

Og da blir spørsmålet hva som skal være greit å dele, uten å ta hensyn til at andre er involvert. Og andres andre. For disse andre har jo også andre hensyn å ta.

les også

Isabel Raad har rett

Og når vi nå snakker om denne delings- og åpenhetskulturen som har hjemsøkt vårt land: Er vi egentlig så sikre på at den beste måten å eie sin egen historie på, er å fortelle den til flest mulig, så snart som mulig? At flest mulig vet, bryr seg og snakker om de mest intime og sårbare detaljene fra livet ditt?

Jeg tror ikke det. Jeg tror at noen historier bør forbeholdes dine nærmeste, de du kan stole på. I alle fall når det står på. Jeg tror ikke at alle må vite alt i sanntid, at massiv oppmerksomhet tilfører deg noe positivt når du står midt oppe i noe kjipt.

les også

Ulrikke Falch og Carina Carlsen: Mener Mads Hansen mobber på Instagram

Tenk deg å ha en million mennesker som følger med på alt du gjør og alt du deler. De som har det, forteller gjerne også at de sliter, og rammes av angst og depresjoner. Med jevne mellomrom må noen av dem ta pauser fra offentligheten og sosiale medier. Presset blir for stort.

Det forstår jeg. Å leve livet sitt i full offentlighet og uten hemmeligheter virker utvilsomt krevende og skummelt.

Men så dukker de plutselig opp igjen fra dvalen, med en ny historie, et nytt kapittel, en ny overskrift, en ny runde på Jodel, Instagram, Snapchat og Kvinneguiden.

Og da er det jo lett for oss andre å tenke, at det er jo litt pussig. Å fortsette å gjøre det samme, og forvente et annet resultat.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder