ENTEN-ELLER: – Tusvik og Tønne beskriver en offentlighet delt i to båser: elsk og hat. Enten så elsker vi Tusvik og Tønne, eller så hater vi dem, skriver kronikkforfatteren. Foto: Janne Møller-Hansen

Debatt

– Dette er ikke feminisme, Tusvik og Tønne

Jeg liker mye av det Sigrid Bonde Tusvik foretar seg, særlig i feminismens ærend, og jeg skjønner at denne debatten har dårlig timing. Men nå er den her, og da må vi snakke ordentlig med hverandre.

Publisert:

JOANNA RZADKOWSKA, forfatter og psykolog

Ved at jeg skriver denne kronikken, risikerer jeg å få innboksen min spammet av Tusvik og Tønne-fans eller i verste fall havne på podkasten, for eksempel omtalt som «i harnisk», «humørløs», «krenket» eller at «eggstokkene slår knuter», slik forfatter og kritiker Erle Marie Sørheim opplevde da hun skrev en kronikk forrige uke.

Hvorfor løpe risikoen? Fordi noen må si i fra.

Joanna Rzadkowska. Foto: SolumBokvennen

Sørheim skriver i sin kronikk i VG: «Mens redaktørstyrte medier følger Vær varsom-plakaten kan Tusvik og Tønne – og mange andre uavhengige podkaster – glatt hoppe bukk over alle prinsipper om samtidig imøtegåelse og ikke å gjengi rykter, og glatt ignorere plakatens punkt 4.1, nemlig det å «legge vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon».

Dette er gode poenger, og hvordan løser profilerte podkastere denne etiske floken? Det får vi ikke vite i denne omgang, for vi ser ikke snurten av argumenter eller tilløp til debatt. Det vi får i stedet er kampanjer, sverting og usannheter.

les også

Erle Marie Sørheim: – I Tusvik og Tønnes verbale gapestokk

Jeg skal komme et par poenger i forkjøpet. Tusvik og Tønne sier at Sørheim bor i Berlin og bare burde «bli der». Jeg personlig bor i Vikersund. Oppmuntringer om å bli her kan for så vidt mottas, men helst ikke i innboksstore mengder. Jeg er venninne med Erle Marie Sørheim, så jeg risikerer å bli kalt «venninnekrenket», slik Sørheim selv ble kalt mangfoldige ganger på podkasten.

Det jeg har lyst til å spørre om er hvordan Tusvik og Tønne vet at Sørheim er krenket, glad, trist, har weltschmerz eller noe annet? Har de et teleskop inn til følelseslivet hennes? Da styrer jeg helt klar av om hvorvidt hun faktisk var krenket. Å bruke argumentet «krenket» slår feil, nettopp fordi det ikke er et argument.

Tvert i mot, det er en hersketeknikk.

les også

«Jeg har blitt hengt ut, raljert med og idioterklært av Tusvik og Tønne. Og hva så?»

En annen hersketeknikk er såkalte stråmenn eller avsporinger av debatten. Å finne på ting, ja, lyve, kan være en slik avsporing. Erle Marie Sørheim er ikke venn med noen av de mange som har blitt hengt ut i podkasten. Likevel brukes dette som selve dronningargumentet mot «Erle» hele podkasten gjennom. Om dette er morsomt eller ikke er ikke denne debattens egentlige tema, noen synes det, andre ikke, men det er påfallende at Tusvik og Tønne ikke ler særlig mye selv når de lirer av seg disse «rants og roasts». Tvert imot.

Podkast-episoden florerer av hersketeknikker, man kan også nevne whataboutism, der Tusvik og Tønne i stedet for å gjøre et forsøk på å svare Sørheim, sier: «Hvorfor forsvarer hun ikke Bahare og Per?» Et øredøvende «Hæ?» er passende i denne sammenhengen. De konstruerer også en behendig stråmann som heter «kultureliten».

Den ligner litt på det som enkelte på Twitter kaller «venstresiden» som om denne siden til venstre var et eget politisk parti, eventuelt en sekt.

les også

Lisa Tønne svarer på kritikken: – Vi kan sikkert tråkke litt over innimellom

For Tusvik og Tønne er «kultureliten» alle som noensinne har løftet en penn eller stått på trykk i en avis. Ve dem hvis de har et familiemedlem som også har løftet en penn! Det de ikke forstår er at selv om det selvfølgelig finnes en såkalt kulturelite, er ikke denne en uniform størrelse, tvert imot er det mange mennesker med mange forskjellige nettverk, interesser, meninger og preferanser for humor. Så de bommer med god margin når de oppsummerer kronikken til Sørheim med at «kultureliten slikker egne poter i Norges største avis».

Jeg liker mye Tusvik foretar seg, særlig i det siste og særlig i feminismens ærend, og jeg skjønner at denne debatten har dårlig timing, men nå er den her, og da må vi snakke ordentlig med hverandre. Tusvik og Tønne beskriver en offentlighet delt i to båser: elsk og hat. Enten så elsker vi Tusvik og Tønne, eller så hater vi dem. I hvert fall ifølge dem selv. Det finnes ikke rom for nyanser, ikke engang diskusjon. Er du med eller er du mot? Og hvis du møter et minstemål av kritikk eller spørsmål, så er det knebling og sensur av humor generelt og podkast spesielt.

Tusvik og Tønne kunne møtt Sørheim til debatt, på radio eller i avisen. De kunne skrevet litt om det «moralske kompasset» de snakker så mye om. Det virker som om de hadde rikelig med anledninger til det. Det de imidlertid gjør er å stadfeste at de er «under angrep» og be sine fans om å spamme innboksene til Sørheim. Sørheim våget å ta opp en prinsipiell diskusjon om hensynet til folk som blir hengt ut på det «nye mediet» podkast.

Det skulle hun ikke ha gjort, for det som ventet var haugevis av meldinger og to personer som sprer usannheter og kødder om eggstokkene hennes på lufta. Dette er ikke feminisme. Dette er ikke debatt. Feminister tør å være uenige med hverandre – og klare å ta en ordentlig diskusjon.

I stedet for dette får vi altså rent oppspinn, personkarakteristikker og hersketeknikker. Bedre lykke neste gang.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder