BRYTER IKKE AVTALER: Du har kanskje lagt merke til at flertallet av de inviterte oftest trykker på "deltar kanskje” istedenfor å trykke på "skal"? Hva kommer dette av? Spør Ina Marie Hadland i denne teksten.
BRYTER IKKE AVTALER: Du har kanskje lagt merke til at flertallet av de inviterte oftest trykker på "deltar kanskje” istedenfor å trykke på "skal"? Hva kommer dette av? Spør Ina Marie Hadland i denne teksten. Foto: Natasha Busel

En Facebook-avtale er også en avtale!

MENINGER

Vi bryter avtaler i hytt og vær. Så snart det dukker opp et bedre alternativ og et mer «sexy» Facebookevent, er den opprinnelige avtalen om «attending» glemt med det samme.

debatt
Publisert: Oppdatert: 02.05.18 15:18

INA MARIE HADLAND, skribent og blogger.

Har du noen gang hatt en avtale med en venninne, en avtale som har blitt avlyst i siste liten, enten fordi hun ble syk, måtte være hjemme med sykt barn eller plutselig måtte i et viktig møte?
Har du noen gang laget en avtale som du har avlyst, enten fordi du ikke "følte helt for" å reise deg fra sofakroken og forlate sjokoladeskålen? Eller dukket det kanskje opp et "bedre tilbud" med noe du heller kunne tenke deg å gjøre?

Jeg har i løpet den siste tiden lagt spesielt merke til at vi mennesker generelt har mistet mye av respekten for hverandre, vi har blitt egoistiske, selvsentrerte og har blant annet veldig liten respekt for hverandres tid. Til å begynne med trodde jeg at det bare var hos yngre mennesker man fant slike holdninger. Det kan bunne ut i at jeg begynte å legge merke til denne tendensen allerede da jeg gikk på ungdomsskolen. Jeg og venninnene mine lagde avtaler som vi kunne finne på å avlyse kort tid i forveien.  Vi hadde virkelig gode unnskyldninger for hverandre også, det kunne være at vi måtte lese til prøver, at vi måtte spise middag med familien, eller historier om at vi måtte passe småsøsken. Sannheten kunne ofte være noe helt annet.

Etter hvert som jeg har blitt eldre, opplever jeg også at slike holdninger fortsatt er tilstedeværende. Ikke bare hos ungdommen, men også hos mange voksne. 

Noe av bakgrunnen for at jeg har lagt spesielt merke til dette den siste tiden, er at jeg etter mammapermisjonen min begynte i ny jobb. Jobben min består i stor grad av å booke møter. Møtene blir booket og jeg rydder plass i timeplanen min til dem, men likevel er min erfaring at det ofte bare er halvparten av møtene som stiller. Den resterende parten avlyser eller finner på en dårlig unnskyldning i siste liten. 

Etter at Facebook kom, har dette problemet bare vokst seg enda større. Terskelen for å bryte avtaler har aldri vært lavere enn den er akkurat nå. Facebook-eventer og Facebook-arrangementer er noe vi alle har vært borti, enten om vi har opprettet et arrangement selv, eller om vi har blitt invitert til et. Bursdagsfeiringer, babyshower, invitasjon til et mammagruppetreff, mulighetene er mange. Dere har kanskje lagt merke til at flertallet av de inviterte som oftest trykker på "deltar kanskje” istedenfor å trykke på "skal"? Hva kommer dette av? Jeg tror det er fordi vi er mange som lever i frykt for å gå glipp av noe bedre, kanskje vi til og med håper på at noe bedre skal dukke opp og ved å trykke på kanskje, slipper vi ansvaret som følger med. Vi har ikke forpliktet oss til noe, og har derfor en utvei. 

Jeg merker at til og med avtaler som jeg lager med gode venninner er det vanskelig å forholde seg til, og selv om det er trist å dele dette så vet jeg at med enkelte av mine venninner så er det bare 50 prosent sjanse for at avtalen blir opprettholdt. Dette gjør det så og si umulig for oss å forholde oss til avtalene vi lager med hverandre. Det spiller ingen rolle hvilken setting de er i, enten det er jobb, privat eller på sosiale medier. Min erfaring er at det har gått så langt at jeg ofte lager en ”plan B” på forhånd, i tilfelle avtalen vår skulle bli avlyst.

Å bli tilsidesatt på denne måten, og å oppleve noe slikt flere ganger, kan være veldig sårende. Jeg tror ikke vedkommende som avlyser, alltid tenker på konsekvensen avtalebrytingen har å si for den andre parten. Det kan fort oppleves som slitsomt for den som sitter igjen med” skjegget i postkassen”. Man kan føle seg snytt – snytt for respekt, for tid og ikke minst, snytt for vennskapet. Man føler seg rett og slett uviktig.

Denne utviklingen må stoppe og jeg mener at vi alle sammen må ta oss selv i nakken å slutte å være så egoistiske og selvopptatte. Vi må faktisk lære oss at en avtale er en avtale uavhengig om vi føler for å opprettholde den eller ikke.

Her kan du lese mer om