HISTORIKER: – Det vanskelige med debatten om krigen er at både usannheter og fortielser hefter ved vår omgang med forspillet til krigen og forløpet, skriver Hans-Wilhelm Steinfeld. Foto: Lech Klaudia

Debatt

Hver generasjon skriver sin utgave av historien

Marte Michelets siste bok har skapt debatt om den politiske delen av norsk motstandsbevegelse kunne ha forhindret deportasjonen av jødene. Farene jødene sto overfor visste venstresiden om alt i 1940.

HANS-WILHELM STEINFELD, cand.philol. historiker og partner i Corporate Communications, Oslo

Min far Herman Steinfeld var halvt jøde og 19 år da den 9. april inntraff i 1940. Den ettermiddagen møtte han sammen med kameraten Odd Mjelde på Bergen Katedralskole og dro til Voss. Derfra deltok de i kampene.

les også

Skyter med skarpt! Bokanmeldelse: Marte Michelet: «Hva visste hjemmefronten?»

Far fortalte meg at han traff sin jødiske onkel fra Ålesund en kveld under felttoget nordover, på Nordfjordeid. Onkelen het Israel Steinfeld. Sammen med sin kone Lea, datteren Reidun og sønnen Morten ble senere deportert fra Ålesund høsten 1942 og de ble myrdet i Auschwitz.

Far hadde vært med AUF-erne i slåsskamper med Fedrelandslagets unge menn på Torvalmenningen i Bergen mot slutten av 1930-tallet, fortalte han meg. Han hadde vært på AUF-møter, der sosialdemokrater som hadde flyktet fra Tyskland, fortalte om hva som skjedde i Nazi-Tyskland etter 1933: Nürnberglovene gjorde antisemittisme til en del av Tysklands lovverk i 1935. Krystallnatten mellom 9. og 10. November 1938, da jødiske butikkvinduer ble knust i Nazi-Tyskland, bar bud om hva som ventet.

Denne kvelden på Nordfjordeid våren 1940, sa soldat Herman Steinfeld til sin onkel Israel: «Du må ta med deg familien. For det går til helvete for oss jøder her i Norge nå!» Onkel Israel svarte: «Nei, jeg må passe butikken min i Ålesund!»

les også

Sønstebys skjulte opplysning

Butikken het Steinfeld Magasin og lå nede i havnen. Ålesund-kvinnen Edel Thorsen, senere gift Klungsøyr, var nabo med Steinfeld-familien i Ålesund i 1942. Israel Steinfeld var allerede arrestert, men gikk i utearbeid i byen, datteren Reidun tok artium denne våren. Naboene gikk til moren Lea Steinfeld født Levin og fortalte, at de hadde båtleilighet til England, og at hun måtte ta med seg barna og flykte. Oslo-kvinnen Lea svarte: «Nei – Israel er så distré, at vi må følge med ham hvis han blir sendt til Tyskland, slik at han ikke roter seg bort!»

Familien var innom Moabit-fengselet i Berlin på vei til Auschwitz, hvor de alle fire ble sendt til gasskamrene. Min farsslekts tragedie i Ålesund er beskrevet av lektor Therese Alvik i boken «Da byen gråt».

Min farfar Jacob Steinfeld var sønn av grunnleggeren av synagogen i Trondheim, Moses Steinfeld. Hans kone Dora Steinfeld var den eldste jødinne, som ble arrestert i Trondheim.  Men hun overlevde krigen. Jacob Steinfeld kom seg i dekning på Osterøy ved Bergen, men angitt og havnet på Berg leir utenfor Tønsberg i 1944.

les også

«Kjakan» i opptak: Ble varslet om jødeaksjonene i forkant

Forholdene i leiren er beskrevet i boken «Vestfold i krig» av okkupasjonshistorikeren Egil Christophersen. Min farfar var født i Sverige da familien migrerte fra Russland til Trondheim over to år, og hadde svensk hjemstavnsrett. Den svenske diplomaten Harald Edelstam, som var stasjonert i Oslo, sørget tidlig på foråret 1945 for, at jøder i Norge som hadde svensk statsborgerskap eller hjemstavnsrett og ikke alt var deportert til Tyskland i 1942, ikke ble sendt etter til Tyskland, men transportert til Sverige. I Marte Michelets forrige bok «Den største forbrytelsen» trykket hun et fotografi fra jøder som ble reddet fra Berg til Kjesæter i Sverige. På det bildet gjenkjente jeg min farfar i andre rekke.

Nå har Marte Michelets siste bok, «Hva visste hjemmefronten» skapt debatt om «Siv.org», som var den politiske delen av norsk motstandsbevegelse, kunne ha forhindret deportasjonen av jødene. I etterkrigstiden ble det sådd falske myter og ganske mye ble fortiet om nazisympatiene i det norske borgerskapet. For eksempel ble det fortiet, at Nygaardsvolds-regjeringen mellom 1935 og 1940 trofast fulgte det borgerlige forsvarsforliket fra 1933 i de årene frem til krigen da Arbeiderpartiet styrte Norge. Johan Ludwig Mowinckel var fra statsminister mellom 1933 og 1935. Både Fridtjof Nansen og Christian Michelsen var idealer for Fedrelandslaget.

Dette var forløperen til Nasjonal Samling, NS, beskrevet i boken «Fra idé til dom» av professorene Rolf Danielsen og Stein Ugelvik Larsen.  De bearbeidet NS-arkivene som ble deponert ved Universitetet i Bergen tidlig på 1970-tallet.

50 prosent av alle politifolk og 60 prosent av alle politijurister i Norge meldte seg inn i NS under krigen, beskrevet i boken «Mellom barken og veden av historikeren Nils Johan Ringdal. Men også på den fronten var bildet nyansert. Min farmor Elizabeth Steinfeld var evig takknemlig overfor NS-politimannen Oscar Berntzen fra Heggedal, som arbeidet ved Bergen Politikammer i 1942, for den hjelp han sto for etter at hun ble arrestert med sine tre, små halvjødiske barn Ruth, Ruben og Mari. Berntzen var nemlig hemmelig Mil.org-agent, halvt tysk og den som varslet Mil.org. når noen sprakk under tortur.

les også

Krigsveteran Ragnar Ulstein om Michelet: – Alvorlig tillitsbrudd

I den pågående debatten har okkupasjonshistorikerne Arnfinn Moland og Bjarte Bruland hevdet, at Marte Michelet ikke har etterlevd historiefagets krav om, at fortiden må skildres på fortidens premisser. Enhver som har studert akademisk historie, vet jo dette.

Det vanskelige med debatten er at både usannheter og fortielser hefter ved vår omgang med forspillet til krigen og forløpet.  Det er bare å lese stortingsrepresentant Sverre Løbergs (Ap) mindretalls-merknader til Stortingets undersøkelseskommisjon i 1945 for å forstå dette. Løberg ble kalt «venstresvingen» i Arbeiderpartiet. Tor Bormann-Larsens 7. bind «Kongens nei» i serien om Kong Haakon VII, viser også hvordan for eksempel Høyesterettsjustitiarius Paal Berg svek både under Riksrådsforhandlingene i 1940 og like etter freden med sitt skjønn.

Så er det slik som min gamle professor Rolf Danielsen alltid fremholdt ved Universitetet i Bergen: Hver generasjon skriver sin utgave av historien.  Min venn Arnfinn Moland og jeg selv må vise ydmykhet for det når vi skal drøfte Marte Michelets funn. Her kommer vil til kort selv med Rudolf Nilsens råd: «Heller enn alle som sier de tror, trenger vi noen som vet!»

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder