Foto: NORD UNIVERSITET

Leder

Akademisk uro

Rektor Bjørn Olsen fratrer på dagen som rektor ved Nord universitet. Det skal i lengre tid ha vært gnisninger mellom ledelsen og styret, skriver nettavisen Bodø Nu. Avgangen ses derfor i sammenheng med uroen rundt universitetet.

Publisert:

Ved nyttår 2016 ble Universitetet i Nordland, Høgskolen i Nesna og Høgskolen i Nord-Trøndelag fusjonert som Nord universitet. Siden har det vært vedvarende rabalder rundt den nye konstruksjonen, om alt fra selve navnet, via organisasjon og struktur til antallet doktorgrader produsert.

Politikerne i berørte landsdeler er bekymret, de ansatte likeså. Fagforeningene brummer og i det siste har også eierne kommet direkte på banen. Staten, ved forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) møtte nylig opp på styremøtet ved Nord universitet for å ta det som ble betegnet som «en alvorsprat» med styret.

En måned tidligere hadde Øystein Lund, tilsynsdirektør i NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen), hatt et tilsvarende møte med NU. Forut for dette uttalte Lund til nyhetsavisen for høyere utdanning og forskning, Khrono, at NOKUT var i gang med et tilsyn av hele kvalitetsarbeidet ved Nord universitet: «Våre erfaringer til nå gjør at vi […] aner konturene av en institusjon som ikke makter, eller har tilstrekkelig interesse for kvalitetsarbeid.»

les også

Kommentar: Skal kunnskap styre?

Ordskiftet om problemene ved Nord universitet bærer preg av både fagforeningskamp, profesjonsstrid og lokaliseringsdebatt. Utgangspunktet for det hele er imidlertid den såkalte strukturreformen. En toppstyrt prosess for å tvangssammenslå høgskoler og universiteter med et skjær av frivillighet. Nord universitet er et tvangsgifte forkledt som arrangert fornuftsekteskap.

Konfliktnivået ved Nord universitet har utløst en regional debatt om den Bodø-baserte institusjonen like gjerne kan fusjoneres med storebror lenger nord, Norges arktiske universitet i Tromsø, slik at landsdelen får ett universitet. Det er en løsning som i så fall også må innebære at høgskolene som reformen slukte ivaretas på en god måte.

les også

Kronikk: Norske forhold i forskningen

Pluss content

Høyskoleoppdraget var å tilby en spisset, praksisorientert utdanning tilpasset omlandet, mens universitetene skal være forskningstunge, med lengre akademiske løp. I tillegg har høyskolene oppfylt det politiske ønsket om at tilgangen til høyere utdanning skal ha geografisk spredning og sikre kvalifisert arbeidskraft over hele landet. Ifølge en studie fra Senter for profesjonsstudier blir de fleste der de har studert. Den indikerer at tilgangen til kvalifiserte lærere, førskolelærere, sykepleiere og sosialarbeidere regionalt svekkes med en mer sentralisert utdanningsmodell, som regjeringens strukturreform har lagt opp til. Mye tyder på at reformen må reformeres.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder