FOR DE YNGSTE: – Det er på høy tid å gi de yngste skolebarna den oppgraderingen av skolehverdagen som de fortjener, skriver lærer Linn Therese Myhrvold. Foto: Privat

Debatt

Da «læringstrykket» kom inn i skolen

I et stadig mer prestasjons- og resultatorientert skolesystem har den frie leken fått mindre og mindre plass.

LINN THERESE MYHRVOLD, lærer

Begrepet «læringstrykk» tar stadig større plass i skolesystemet, og i skoledebatten. «Læringstrykket» kom seilende inn i kjølvannet av PISA-sjokket, tidlig på 2000-tallet. Tydelige forventninger om læring skulle gi elevene et økt læringsutbytte. Intensjonene var gode. Men, i takt med læringstrykket økte også behovet for målstyring og kontroll. I et stadig mer prestasjons- og resultatorientert skolesystem har den frie leken fått mindre og mindre plass.

Politikerne ser ut til å være dem som tar begrepet hyppigst i bruk. Det fremstår nærmest som obligatorisk å nevne, dersom man vil at partiets skolepolitikk skal bli tatt på alvor. Politikerne i mellom, i det minste. Skulle noen finne på å si noe som i det hele tatt kan ligne på å antyde et lavere «læringstrykk» blir det raskt steile fronter. Dette var tilfellet da kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) og Martin Henriksen (utdanningspolitisk talsperson for Ap) deltok i Dagsnytt18 nylig. Stoltenberg-rapporten «Nye sjanser – bedre læring» var tema.

les også

Vi forventer ikke for mye av gutta i skolen. Vi forventer for lite.

Henriksen argumenterte blant annet for mer praktisk læring, hvorpå Kunnskapsministeren repliserte at dersom Henriksen mente at Arbeiderpartiet ønsket å senke «læringstrykket» var han dypt uenig. Her burde Henriksen, etter min mening, ha svart at han ikke vil senke «læringstrykket», men fjerne det.

Med dette mener jeg på ingen måte at vi skal senke forventningene vi har til at elevene skal lære. Det er (mis)bruken av begrepet «læringstrykk», særlig når vi snakker om de yngste skolebarna, jeg mener er problematisk. Slik jeg ser det er denne bruken med på å opprettholde det prestasjons- og resultatorienterte skolesystemet, hvor fokuset i alt for stor grad ligger på målstyring og testing. Det siste året har fagfolk fra både pedagogisk- og medisinsk hold slått alarm om hvordan dette fokuset slår negativt ut for et økende antall barn.

Leken har en egenverdi, og den er viktig for barns utvikling. Dette er tydelig slått fast i skoledebatten gjennom det siste året, og noe de fleste ser ut til å enes om. Dersom vi mener alvor når vi anerkjenner lekens verdi og betydning må vi sørge for at den er en prioritert og verdsatt del av skolehverdagen til alle barn. Det gjør vi ved å sikre leken en sentral plass i skolens rammeverk. Det er rett og slett ikke godt nok når styrende politikere viser til «de som har fått det til» innenfor dagens rammer, når de samme rammene kan holde leken helt ute. Dette er forflytting av ansvar, og i realiteten ansvarsfraskrivelse. Det hjelper ikke å si at lek er viktig. Handling må gå foran ord. Skolen trenger en snuoperasjon.

les også

Skolesviket: Én uke i klasse 1A

Pluss content

Flere viser til den pågående fagfornyelsen, og at denne vil medføre endringer. Det skal bli færre mål og mer fokus på nettopp tverrfaglighet. Det er vel og bra, men for de yngste i skolen vil det ikke være nok. Den frie leken må være en prioritet, og skoledagens inndeling og struktur må endres. Lærerne som skal være sammen med barna må ha kompetanse om lekens betydning for barn og hvordan de kan legge til rette for fri lek.

På skolen skal barna blant annet videreutvikle språklige, motoriske og sosiale ferdigheter. Det er viktig at de opplever mestring, at det gis rom for nysgjerrighet og undring, og at barna får trygge og gode relasjoner til både barn og voksne. Dette kan oppnås gjennom lek, som en trygg arena, hvor prøving og feiling ikke oppleves like skummelt. Ved å være tilgjengelig for barna i leken gis læreren mulighet til å gi støtte, oppfølging og veiledning til det enkelte barn på en annen måte enn samspillet i klasserommet gir rom for til vanlig. Erfaringene og opplevelsene som deles gjennom leken kan være grunnlag for lærerikt og motiverende arbeid i klasserommet, med fokus på de grunnleggende ferdighetene. Hvorfor skulle forventningene til læring gjennom lek være lavere enn til andre former for læring?

les også

Her leker førsteklasse en time daglig i skoletiden

Fokuset på, og forventningene om, læring må fortsatt opprettholdes. Leken må sikres en sentral plass, gjennom tydelige forventninger og prioriteringer i læreplanverket. Seksåringene ble lovet det beste fra barnehagen og det beste fra skolen, med læring gjennom lek og tverrfaglighet. Dette er det på høy tid å gi dem. For å få til dette kreves politikere som er villige til å ta til orde for de viktige og nødvendige endringene, fremfor å krangle seg imellom, om hvem som er mest opptatt av «læringstrykk».

Det er på høy tid å gi de yngste skolebarna den oppgraderingen av skolehverdagen som de fortjener. Nå må politikerne ta ansvar.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder