INVITERER ERNA TIL DUGNAD: - Før vi kan gjenoppta noen som helst debatt rundt innvandring, må vi på nytt bli enige om hvordan vi snakker om mennesker og hvilken verdi disse menneskene har, skriver Stian Lothe.
INVITERER ERNA TIL DUGNAD: - Før vi kan gjenoppta noen som helst debatt rundt innvandring, må vi på nytt bli enige om hvordan vi snakker om mennesker og hvilken verdi disse menneskene har, skriver Stian Lothe. Foto: Thomas Andreassen

Stian Lothe inviterer til dugnad mot hatet

MENINGER

Når vi ikke har en leder som staker ut en kurs, blir det opp til resten av oss å finne løsninger – og jeg har en liten idé til dugnad.

debatt
Publisert: Oppdatert: 14.03.18 16:51

STIAN A. LOTHE, skribent.

Vi beveger oss i en farlig retning. Det handler ikke lenger om å være venstre- eller høyrevridd, for eller mot innvandring. For et par uker siden uttalte samfunnsdebattanten Sumaya Jirde Ali i et intervju at «måten vi snakker om mennesker ikke fører frem.» Hun har helt rett, det fører ikke frem. Før vi kan gjenoppta noen som helst debatt rundt innvandring, må vi på nytt bli enige om hvordan vi snakker om mennesker og hvilken verdi disse menneskene har.

For å illustrere hvor vi er i dag, har jeg funnet to sitater:
«Landsmo(r)deren Gro Harlem Brundtland.»
«Hva er verst, å være landsforræder som Gro, Jens og Støre, eller å gjøre landet trygt for voldtekter, ran, vold og terror?»
Et av sitatene over er skrevet av en norsk høyreekstrem terrorist. Det andre kan man finne i kommentarfeltet til justis- og innvandringsministeren sin Facebook-side. Jeg lar det bli opp til leseren å finne ut hvem som skrev hva.

Det virker som om minnet om og lærdommen fra terrorangrepet 22. juli 2011 viskes ut i takt med våre egne grenser for hvordan vi omtaler andre mennesker. Kun syv år etter terrorangrepet finner man følgende kommentarer på statsrådens Facebook-side: «Hadde ikke Ap hatt en åpen grense for islam, så hadde drapene på Utøya aldri skjedd.» «ABB hadde rett i sin bedømmelse i hvertfall av hvor farlig Arbeiderpartiet er.»
Flere og flere begynner å hinte til at terroristen «hadde et poeng».
Å drepe åtte mennesker med en bilbombe. Å skyte og drepe 69 mennesker, mange av dem barn. Å såre ytterlige 66, hvorav mange fortsatt lever med varige mén. Jeg har fortsatt til gode å se noe mer poengløst.

Ingen statsråd står ene og alene ansvarlig for kommentarene som renner inn på sin Facebookside. Folk velger selv hva de vil skrive. Men det er ikke tilfeldig at disse ytringene ender opp på akkurat denne statsrådens side. Når statsråden selv påstår at Arbeiderpartiet setter terrorister foran rikets sikkerhet, gir det mening at de mest ekstreme blir tiltrukket av henne. Når statsråden selv sår tvil rundt hvorvidt andre religioner enn kristendommen er forenlig med norske verdier, gir det mening at personer med rasistiske holdninger blir tiltrukket av henne. Statsråden vet hva hun gjør og vil fortsette å dyrke frem hatet med et smil om munnen.

Statsrådens sjef, statsministeren, har med sine utydelige utspill gitt et tydelig signal for at statsråden kan fortsette å sette grupper i det norske samfunnet opp mot hverandre. Det er trist, men vi står nå i en situasjon der vi har en statsminister som ikke forteller oss hvordan vi skal forholde oss til og forebygge det økende hatet.
Når vi ikke har en leder som staker ut en kurs, blir det opp til resten av oss å finne løsninger – og jeg har en liten idé til dugnad.

Mange nordmenn kjenner minst én person som de siste tre-fire årene har begynt å dedikere egen Facebook-side til hårreisende statuser og deling av fremmedfiendtlige artikler fra tvilsomme nettsider. Statistikken viser at de fleste er menn i alderen 40-60 år, og mest sannsynlig tenker du nå på en person du kjenner. Det er en hyggelig person som du gjerne slår av en prat med på butikken og kjenner på et ubehag og forvirring når du kommer hjem og leser hva han har delt på Facebook.

Disse personene møter ofte liten motstand fra egne venner på Facebook når de deler upassende innlegg. Her må vi bli bedre. Ingen kommer til å endre mening etter å ha blitt irettesatt av en fremmed på nettet. Det er selvsagt ubehagelig å gi beskjed til en person du egentlig har sansen for, men det må gjøres. Om en person de har relasjon til, og respekterer, sier at det ikke er greit, er sannsynligheten for at de tar kritikken inn over seg større. Jeg har selv gjort dette og merker at personer blir mer nyanserte og mindre ekstreme når vi snakker om disse temaene sammen.

Kanskje er leseren av dette innlegget en person som selv skriver og deler upassende innlegg. Til deg vil jeg stille følgende spørsmål: Hva gjør deg stolt av å være norsk? Selv blir jeg stolt av de utrolige prestasjonene til idrettsutøverne våre som håver inn OL-medaljer. Det som gjør meg enda stoltere, er at vi har et av de sterkeste demokratiene på verdensbasis. At vi viser solidaritet og tar vare på de som trenger det mest i vårt samfunn. At vi har en helt unik dugnadsånd. Og jeg håper statsministeren ønsker å delta i dugnaden jeg nå foreslår, om det så gjelder å gi beskjed til en venn på privaten – eller kanskje en kollega.

Stian Lothe jobber som juniorrådgiver i kommunikasjonsbyrået Apeland.

Her kan du lese mer om