UTVISER RUSSERE: Storbritannias statsminister Theresa May utviser 23 russiske diplomater som en direkte sanksjon av Russlands involvering i forgiftningssaken.
UTVISER RUSSERE: Storbritannias statsminister Theresa May utviser 23 russiske diplomater som en direkte sanksjon av Russlands involvering i forgiftningssaken. Foto: DANIEL LEAL-OLIVAS / AFP

May gjør som Putin forventer

MENINGER

Statsminister Theresa May demonstrerer handlekraft ved å utvise 23 russiske diplomater og innføre diverse sanksjoner mot Russland.

kommentar
Publisert: Oppdatert: 14.03.18 22:44

Signalet er tydelig og forventet. Like tydelig og forventet som responsen fra Kreml.

Ved å gi Moskva en kort og konkret tidsfrist gjorde statsminister May det umulig for seg selv å reagere på noen annen måte.

Kanskje tenkte hun oppriktig at 36 timer ville være nok til å sette nødvendige bakkanaler i sving for å få president Vladimir Putin til å skjønne at hun mente alvor.

Kanskje hadde hun et reelt håp om at Putin ville opptre rasjonelt stilt overfor en såpass alvorlig trussel om diplomatiske og økonomiske konsekvenser for sitt land.

Kanskje så hun for seg at den russiske presidenten ville ringe henne i den ellevte time, bryte sammen og tilstå, og så ved midnatt kunne Askepott-miraklet finne sted slik at verden vendte tilbake til harmoni igjen.

Eller kanskje innså hun fra første øyeblikk at det russiske rasjonale er konfrontasjon.

Så er det bedre å rive av plasterlappen fort enn å trekke det ut i langdrag. Kreml ville aldri innrømmet noe som helst uansett. Putin har tross alt et presidentvalg å vinne i helgen.

Og selv om han stiller med like mange reelle motkandidater som Idi Amin kunne forvente, er det greit å sanke bonusstemmer fra den delen av befolkningen som nå får bekreftet at Vesten konstant er ute etter å ydmyke dem. Et Russland under angrep krever en sterk leder. Tilfeldigvis stiller denne sterke mannen til valg allerede på søndag. Konspirasjonen er fullkommen.

Britene har selvfølgelig forstått hele veien hvor dette bærer. Det var bare å hoppe i det. Reaksjonen fra russiske myndigheter har vært helt etter protokoll: Avvise enhver befatning med hendelsen, ikke gå med på premisset om at dette er en russisk substans (selv om det står CCCP på den), og trekk propaganda-kortet med offerrollen snarest.

Dette er en formel man vet virker, og som skaper indre enhet mot ytre trusler. Især effektiv mot kalde fakta, dessuten.

Fra Theresa May holdt sin skarpe tale i Underhuset mandag tok det ikke lange stunden før Russlands ambassade i London lovte «tilsvarende motreaksjon» til eventuelle britiske sanksjoner. Normalt ville man tenke seg at den diplomatiske representasjon i et så stort og viktig land som Storbritannia ville holde rådslag med sitt utenriksdepartement eller regjeringssjef før noe slikt ble uttrykt. En sondering som nødvendigvis ville tatt noe tid.

Nå kom responsen umiddelbart. Som om den var forberedt. Som om man ved den russiske ambassaden visste at statsminister May i sin tale til Underhuset ville si at giften og metoden som noen hadde utsatt dobbeltagenten Sergej Skripal for bar Russlands vannmerke.

Hendelsene i Salisbury er som hentet fra en klassisk spionroman, den gang Smiley’s people regjerte og John le Carré forvaltet den kalde krigen litterært. Som man i dag vet var mange av le Carrés beskrivelser og historier tett opp til virkeligheten. Han kom selv fra innsiden av britisk etterretning. Om det som skjedde i Salisbury, hvor eksspionen Skripal og hans datter Julia ble funnet forgiftet på en benk, ville Smiley kanskje sagt følgende:

– Hvis KGB / FSE ville uskadeliggjøre en tidligere agent, har de et arsenal av metoder som, uten å etterlate spor, får det hele til å se ut som en ulykke. Den som velger å ta ut en mann og hans datter på en måte som også kunne ha drept flere, som dessuten etterlater et visittkort, den har til hensikt å tiltrekke seg oppmerksomhet.

Det er aksjonen, ikke målet som er poenget. Slik får avsenderen også meldt inn til eventuelle andre overløpere at det lønner seg dårlig å samarbeide med vestlig etterretning: Staten finner deg, og kommer etter deg. Ja, familien din også.

Som en virkelig kollega av Smiley sa til The Guardian tirsdag: «Skripal var bare et middel. Dette handlet ikke om ham. Det var en geopolitisk intervensjon.» Oversatt fra MI6-lingo betyr det at Moskvas hensikt har vært å synliggjøre Storbritannias svakhet og isolasjon, og drive en kile mellom øyriket og andre land.

Fordi Kreml vet at når de gjør noe som dette, så utløser det et sett reaksjoner og motreaksjoner der berørte stater og myndigheter indirekte tvinges til å vise handlekraft – som Theresa May nå oppskriftsmessig gjør. Men selv om EU, NATO og sympatiserende land sier de støtter britene, kan det sitte langt inne å bli med på noen boikott eller støttende tiltak. Se bare hvordan EU knapt klarer å opprettholde sine sanksjoner overfor Russland etter Putins anneksjon av Krim.

En annen teori, som fremsettes av den russiske forfatteren og Putin-kritikeren Boris Akunin, er at angrepet mot Skripal er iscenesatt av noen (les: Putin) som ønsker å tvinge frem gjengjeldelser mot rike russere i London, slik at disse forlater Storbritannia. Ifølge Akunin er russiske emigranter og prominente russere med store formuer som velger å bo i vesten et av regimets svake punkter, og det ville tjene Putin på alle vis om disse ble drevet hjem.

Sovjetunionen og den autoritære Moskva-kommunismen havnet på historiens skraphaug etter Berlinmurens fall. Men mange av metodene, ideene og de antidemokratiske kreftene lever fortsatt. De har bare fått andre navn.

Her kan du lese mer om