ØNSKER Å SPARE PENGER: Regjeringens AEB-reform har gitt milliarder i innsparingen på statsbudsjettet. Men også spareprogrammer koster noe, skriver VG i sin leder. Her er regjeringen under åpningen av det 162. Storting 9. oktober.FOTO: HEIKO JUNGE, NTB SCANPIX Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix

Leder

Spare seg til fant

Statsadministrasjonen og offentlig forvaltning skal slankes.

ARTIKKELEN ER OVER ETT ÅR GAMMEL

Gjennom avbyråkratisering og effektivisering ønsker regjeringen å spare penger. I utgangspunktet mener vi det er en god plan. Den såkalte AEB-reformen, som ifølge regjeringen har til hensikt å bidra til “økt produktivitetsvekst, nødvendig omstilling og effektivisering i offentlig sektor”, har siden 2015 gitt 8,4 milliarder kroner i innsparinger på statsbudsjettet. Men også spareprogrammer koster noe. Der er vi ikke like imponert over regjeringens evne, rettere sagt vilje, til å se lenger enn til sitt neste budsjett.

Dagsavisen har vist hvordan regnestykket ikke går opp for Folkehelseinstituttet (FHI), som helseminister Bent Høye (H) har pålagt å kutte kostnader. I tillegg skal instituttet omorganiseres gjennom en såkalt konsernmodell. Etter ti måneder har dette vist seg som en dårligere og fordyrende driftsmodell, blant annet fordi FHI nå må ut og kjøpe kostbare tjenester som de tidligere produserte billigere selv.

Ironisk nok har instituttet måttet avstå hjemler og tjenester til det nye statlige foretaket Norsk Helsenett som de nå pålegges å kjøpe de samme tjenestene fra. Dette har påført FHI en merkostnad på 24 millioner kr. De har også fått overført nye arbeidsoppgaver samtidig som at helseministeren har redusert driftsbudsjett og stillinger. Men Høie hører ikke på det øret, og han synes blind for sakens konsekvenser.

les også

VG mener: Korttenkt helsekutt

I så måte føyer han seg inn i rekken av statsrådskolleger som nekter å se effektiviseringsreformen i et større perspektiv. Avbyråkratisering er blitt et mantra i seg selv, hvor det å fjerne stillinger og kutte i direktoratenes og forvaltningsorganenes driftsbudsjetter synes å være viktigere som handing enn hvilke følger dette gir. Som nevnt støtter vi regjeringens prinsipp om en AEB-reform. Vi tror det finnes et betydelig effektiviseringspotensial i dette.

Men vi tør minne Høie og justisminister Per-Willy Amundsen (Frp) - som har ansvaret for det andre graverende eksemplet, nemlig rettsvesenet - at det i tillegg til politisk handlekraft også er lov å bruke hodet. Når saksbehandlingen i straffesaker øker dramatisk fordi det er 40 færre årsverk enn året før ved domstolene, eller ventetiden i sivile saker går opp fra 7 måneder til det dobbelte grunnet reduserte driftsmidler fra staten, da er kanskje ikke nye budsjettkutt og stillingsreduksjoner veien å gå?

les også

Uholdbar ventetid

Et problem synes å være at AEB-reformen er blitt en brikke i partienes budsjettforhandlinger, der alskens gode formål blir finansiert med å øke kuttprosenten, altså å redusere driftsbudsjettene til alle offentige virksomheter. Etter siste forhandlingsrunde med KrF og V ble reduksjonen satt til 0,7 prosent. Dette viser bare vilkårligheten i det hele, og hvor lite faglig fundert disse nedskjæringene er. Da rammer ikke kuttene byråkratiet, men brukerne av offentlige tjenester, som er folk flest.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder