BEKYMRET: Direktør Cecilie Daae i  Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap mener Norge mangler viktig samband når krisene kommer.
BEKYMRET: Direktør Cecilie Daae i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap mener Norge mangler viktig samband når krisene kommer. Foto: Bendiksby, Terje / NTB scanpix

Nok en beredskapssvikt

MENINGER

Norge mangler viktig samband for hemmelig kommunikasjon. Det kan koste oss dyrt hvis en krise kommer.

leder
Publisert:

Dagens Næringsliv gjenga tirsdag et brev fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) til Justis- og beredskapsdepartementet. Konklusjonen i brevet er at Norge har store mangler i «kommunikasjonsløsninger på graderte plattformer». I klartekst betyr dette at en rekke etater og instanser som kan være involvert i håndteringen av kriser ikke kan kommunisere skikkelig med hverandre i en krisesituasjon, fordi sikkerhetsgradert informasjon ikke kan deles. Dette er en alvorlig svikt i norsk beredskap.

Norsk beredskap er bygget på prinsippet om samvirke mellom en rekke forskjellige parter. Det er Justis- og beredskapsdepartementet som skal være det ledende elementet ved en nasjonal krise, men flere steder i statsforvaltningen og i lokal forvaltning er det etater og parter som har særskilte oppgaver. Kriser i vår tid er ofte så sammensatte og komplekse at en rekke ulike instanser må jobbe sammen. Det kan de ikke gjøre dersom de ikke har det samme informasjonsgrunnlaget. Rask og pålitelig kommunikasjon er helt avgjørende for god krisehåndtering.

En grunnleggende funn i 22. juli-kommisjonens rapport var at ressursene Norge rår over i en slik krisesituasjon ikke fant hverandre. Systemene for kommunikasjon og samordning var for dårlige. At et felles nett for gradert samband fortsatt mangler, syv år etter, er en grov forsømmelse av beredskapsarbeidet. Ansvaret ligger hos Justis- og beredskapsdepartementet.

I Dagens Næringsliv sak uttaler departementet seg på en måte som får det til se helt uvisst ut når tilfredsstillende systemer er på plass. Det er spesielt samkvemmet mellom sivile aktører, som i hverdagen sjelden håndterer gradert informasjon, og den uniformerte delen DSB er bekymret for. Det er en bekymring vi deler. I en krise der for eksempel Forsvaret eller Politiet er involvert, som et terroranslag eller en form for hybrid krigføring, må det være slik at sivile instanser kan få nødvendig gradert informasjon raskt og pålitelig. Det kan også tenkes at informasjon som sivil sektor sitter på eller innhenter i en nasjonal krise bør graderes.

Mangelen på samordning og gode fellesløsninger dukker gang etter gang opp når det er snakk om norsk beredskap. Skal man holde på det såkalte sektorprinsippet, der den totale beredskapen er summen av mange forskjellige instansers innsats og forberedelser, så må dette bedres. Og det må skje raskt.

Her kan du lese mer om