SERIE: Den storslagne russiske serien om Lev Trotskijs liv viser at myten om at Russlands president vil gjeninnføre sovjetiske tilstander må avlives, skriver kronikkforfatteren. Foto: NETFLIX/SKJERMDUMP

Debatt

Putin endrer revolusjons-fortellingen

Den russiske Netflix-serien om Lev Trotskij har stor betydning for Russlands befolkning. For den endrer den sovjetiske historie-fortellingen – til noe mye mer sant.

HANS-WILHELM STEINFELD, cand.philol., tidligere Moskva-korrespondent og partner i Corporate Communications

Konstantin Ernst er sjef for Russlands første TV-kanal, og har produsert den store fortellingen om jøden Lev Davidòvitsj Bronstein (1879–1940) - med det revolusjonære dekknavnet Trotskij.

Fra 1922 da Stalin forviste ham til Alma Ata før han ble deportert til Frankrike i 1928 og til helt frem til slutten av Sovjetunionens eksistens, var grunnleggeren av Den røde armè en ikke-person i USSR. Også Norges skammelige behandling av  asylsøkeren Trotskij har blitt fortiet her til lands.

Hans-Wilhelm Steinfeld Foto: Trond Solberg

Serien renser luften for samfunnets kollektive minne i Russland. Det er et viktig skritt på veien mot det sunne samfunn, for å låne formulering fra Erich Fromm.  Historietro slås det fast at det var Trotskij som reddet revolusjonen gjennom borgerkrig og intervensjonskrig, mens Lenin var en perifer figur.

I Vladimir Putins nye historiepark i Moskva stemples Lenin, statsikonet fra 1917 til 1991, som utilregnelig. I Trotskij-serien nå skildres georgieren Josef Stalin som en orientalsk tyrann. Under terroren på 1930-tallet med de tre Moskvaprosessene ble mange dømt til døden for sympati med Trotskij. «Gale hunder!», kalte aktor, riksadvokat Andrej Visjinskij dem.

Sentrale ledere for bolsjevikene i 1917 ble henrettet, mange av dem jøder: Kamenev. Zinovjev. Statsminister Rykov og Tomskij. Jøden fra Lemberg Karl Radek, som døde i fangeleiren Verkhneuràlsk i 1939, ble også drept mens Kommunistpartiets beste økonom og Politbyråmedlemmet Nikolaj Bukharin ble henrettet i 1938. Samme år ble hele ledelsen for Den røde armè med Trotskijs allierte fra 1919, Marsjall av Sovjetunionen Mikhail Tukhatsjevskij i spissen henrettet,  sammen med marsjallene Jakir, Feldemann, Putna, Uborjevitsj, Jegòrov og Blücher!  Først nå renses luften for alvor i Russland.

les også

Her svinger Putin (66) kølla på Den røde plass

70-årsjubileet for Oktoberrevolusjonen skulle markeres i Kreml i 1987. På plenumsmøtet for Sentralkomiteen i oktober, turte partisjef Mikhail Gorbatsjov bare å foreslå rehabilitereringen av Nikolaj Bukharin. I sitt politiske testamente fortiet helt til 1958 skrev Vladimir Lenin, at Bukharin var partiets yndling og beste økonom, mens han advarte mot Stalins intoleranse overfor kameratene, og markerte Trotskij som nummer to etter seg selv.

Da reiste politbyrå-medlemmet Boris Jeltsin og krevde, at også Lev Trotskij måtte rehabiliteres.  Dette endte der og da med at Gorbatsjov fikk Jeltsin avsatt som partisjef for Moskva by, ekskludert både fra Politbyrået og Sentralkomiteen.  Så hardt satt fortielsen av Trotskij i under perestroika, eller ombyggingen, som Gorbatsjovs reformprogram het, forankret i begrepet glasnost eller åpenhet, som Gorbatsjov bygget på.

les også

Putin vil helst glemme 100-årsdagen for den russiske revolusjon

Serien som ble produsert i 2017 viser at Trotskij reddet revolusjonen mens både Lenin og Stalin sto i kulissene. «Vi gjorde ikke en revolusjon med plukket makten opp fra gaten da tsarveldet brøt sammen i 1917!», sa Trotskij siden.

Filmatiseringen til Putins kringkastingssjef Konstantin Ernst viser hvordan Trotskij grunnla Den røde armè fra matros-oppstanden i Kronstadt i 1917, var den store feltherre i fronten under borgerkrig og intervensjonskrig frem til 1921, brutal i sine metoder for at revolusjonen skulle overleve i det hele tatt. I 1922 planla Lenin og Trotskij å avsette Josef Stalin. Men da Lenin ble rammet av hjerneslag, kuppet Stalin og fikk Lev Trotskij deportert, først til Alma Ata og endelig til Frankrike i 1928. Trotskij levde i Paris frem til 1936, og ble Stalins uttalte hovedfiende nummer èn.

Serien skildrer årene hjemme frem til deportasjonen, men med vekt på tiden frem til Trotskij faller i unåde hos Stalin i 1922. Også Trotskijs uforsonlighet skildres gjennom samtaler med den amerikanske journalisten «Frank Jacson» i Mexico, der Trotskij myrdes av Jacson den 21. august 1940, ifølge denne skildringen fra Russland. Jacson viste seg å være NKVD-agenten Ramon Mercàder.

les også

Putin vet at historien kan dømme

I 1935 ble Trotskij utvist fra Frankrike. Han kom til Norge 18. juni 1935, invitert av stortingsmann Konrad Knudsen (A) og fikk politisk asyl under Nygaardsvold-regjeringen (A). 

Men Trotskij fortsatte sin kampanje mot Stalins terror fra Norge. I 1936 forsvarte Arbeiderpartiets ideolog og sjefredaktør Martin Tranmæl Moskva-prosessene i Arbeiderbladet. I Dagbladet polemiserte Helge Krog mot Tranmæl. Justisminister Trygve Lie (A) utnevnte en juristkommisjon for å vurdere om Trotskij brøt asylretten ved å fortsette sin kampanje mot Stalins terror. For i Norge skrev Trotskij «Den forrådte revolusjonen».

Begge Trotskijs sønner døde snart i Moskva, den ene henrettet i 1938. I juristkommisjonen inngikk politi-inspektør Jonas Lie, sjefen for Sentralpasskontoret Leif Konstad og politimester Askvik i Vestre Aker.  Jonas Lie ble Quislings politisjef og begikk selvmord rett før freden i 1945, Konstad fikk 12 år for landssvik og Askvik åtte år. Trygve Lie lot altså tre senere nazister vurdere om kommunisten Trotskij brøt asylretten.  Trotskij ble utvist den 19. desember 1936 fra Norge til Mexico, ledsaget av Jonas Lie, senere sjef for det nazistiske Statspolitiet under okkupasjonen. Dr. philos. Yngvar Ustvedt var tidlig ute i 1974 med boken om Trotskij i Norge, «Verdensrevolusjonen på Hønefoss». Der bodde Trotskij hos Konrad Knudsen. 

Da FN vedtok Menneskerettighetsdeklarasjonen i 1947, viser filmopptak at FNs Generalsekretær Trygve Lie presiderte, mens den tidligere aktor fra Moskvaprosessene, Andrej Zhdanov, sto på talerstolen som viseutenriksminister i Sovjetunionen – to banemenn i Trotskijs liv. Da Henry Notaker og jeg fant dette filmklippet i NRKs arkiv i 1979, laget vi en ti minutters reportasje om saken til Søndagsrevyen. Få brydde seg.

les også

Den klarsynte marxisten Karl Kautsky

Pluss content

Det ligger i innholdet i serien om Trotskij et budskap om at Stalins forbrytelser endelig brettes ut. Hans 29 år ved makten tok livet av millioner av russere og andre sovjetborgere frem til 1953. I årskullene for menn født mellom 1880 og 1910 ble ti millioner menn myrdet i sovjetsamfunnet mellom 1930 og 1940. Det viste en demografisk studie basert på folketellingen i USSR tatt opp i 1958. Demografen, professor Ståle Dyrvik, og undertegnede gjennomførte studien ved Universitetet i Bergen våren 1977.

Trotskij-serien gir håp om en neste serie om Stalin. Der kan det endelige oppgjøret med omfanget av Stalintidens terror komme under Vladimir Putin. Alt nå er så mye publisert under Vladimir Putin i form av filmatiseringer og skriftlig dokumentasjon, at det ikke fins noen vei tilbake til sovjetiske tilstander. Vi nevner i fleng filmene «Festningen i Brest, «Liv og skjebne», Zhukov» om krigens seierherre, som ble ikke-person, men også den enorme dokument-samlingen i 12 bind, hvert i gjennomsnitt på 6-700 sider: «Strengt hemmelig: Fra Lubjanka til Stalin om tilstanden i landet. (1922-1934.)».

Dette er de ukentlige rapportene fra det sovjetiske, hemmelig politiet til Stalin, utgitt i Putins andre styrings-år i 2001 ved mitt gamle Alma mater, Institutt for almen historie ved Russlands vitenskapsakademi! I mellomtiden har President Vladimir Putin gjeninnført Tsar Nikolaj den andres nasjonale æres-kodeks, Russlands Høyesterett kjente henrettelsen av tsarfamilien rettsstridig i 2008, før den russiske kirken kanoniserte den siste tsar, Nikolaj den andre. Han var fetter til Norges Kong Håkon VII, keiser Wilhelm II og Englands King George V.

Mye skrives og bør skrives kritisk om Putin-æraen.  Nå kan myten om at Russlands president vil gjeninnføre sovjetiske tilstander avlives. En trøst? Vel, Lenin skrev: «Når du skraper i rødlakken på mine kommisærer, kommer du fort inn på blåfargen til Tsarens kansellister!»

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder