BESTE INTENSJONER: – Vårt mål har vært å hjelpe kommuner med å gi en av de aller svakeste gruppene i vårt samfunn, psykisk utviklingshemmede, det tjenestetilbudet som de lovmessig har krav på. Våre intensjoner var og er de aller beste, skriver konsulent Petter Sødermann.

BESTE INTENSJONER: – Vårt mål har vært å hjelpe kommuner med å gi en av de aller svakeste gruppene i vårt samfunn, psykisk utviklingshemmede, det tjenestetilbudet som de lovmessig har krav på. Våre intensjoner var og er de aller beste, skriver konsulent Petter Sødermann. Foto: FAKSIMILE: vg.no 16/10

Debatt

God journalistikk handler om å følge – alle – pengene

Bergen kommune, der Monica Mæland var byrådsleder i ti år, har den høyeste andelen registrerte psykisk utviklingshemmede blant de største byene i landet. Det bør VG se nærmere på. 

PETTER SØDERMANN, gründer og leder av produktutvikling i Sødermann

Petter Sødermann. Foto: Sødermann.

Det er prisverdig at VG har avslørt at tre brødre i Tolga kommune har opplevd å bli fratatt myndighet og selvbestemmelse i eget liv. Å hindre Tolga-saker, er det som driver oss i Sødermann.

Vårt mål har vært å hjelpe kommuner med å gi en av de aller svakeste gruppene i vårt samfunn, psykisk utviklingshemmede, det tjenestetilbudet som de lovmessig har krav på. 

Slik fremstilles vi ikke i VG. Våre intensjoner var og er de aller beste.

les også

Monica Mæland etter VG-avsløring om registrering av psykisk utviklingshemmede: – Jeg er rystet

Det er store forskjeller mellom kommunene når det gjelder å registrere psykisk utviklingshemmede. Det største paradokset er forskjellene mellom Oslo og Bergen – Norges to største byer. Når vi sier at VG bør se på de store ulikhetene mellom Bergen og Oslo er det ikke fordi vi tror den tidligere byrådslederen Monica Mæland har gjort noe feil. Men vi har en uro for at det er mange innbyggere i Oslo og andre store byer, som ikke får det tilbudet de har krav på. 

Bergen hadde i 2017 registrert 1.012 av sine innbyggere som psykisk utviklingshemmet, av en samlet befolkning på 228.054 innbyggere over 16 år. Det betyr at Bergen kommune hadde registrert 4,4 personer per 1.000 innbyggere over 16 år som psykisk utviklingshemmet. 

les også

Tilbyr kommuner hjelp for å øke tilskudd for psykisk utviklingshemmede

I Oslo kommune er bildet helt annerledes. 

I Oslo var 1.665 innbyggere registrert som psykisk utviklingshemmet, av en samlet befolkning på 547.539 innbyggere over 16 år. Det betyr at Oslo kommune hadde registrert 3 personer per 1.000 innbyggere over 16 år som psykisk utviklingshemmet. 

Dersom Oslo hadde registrert en like stor andel psykisk utviklingshemmede som Bergen, ville omtrent 740 flere Oslo-borgere blitt registrert. Det betyr at det potensielt kan være 740 borgere i Oslo kommune, som ikke får det tilbudet de har krav på fra samfunnet. Det er i så fall en skandale.

les også

Pengesporet styrkes

Det var bakgrunnen for min henvendelse til Oslo kommune i 2014, som VG skriver om. Jeg så at det var registrert forholdsmessig langt lavere antall innbyggere med psykisk utviklingshemming i Oslo enn i resten av landet. Slik er det fortsatt.

Hvorfor er den relative andelen registrerte psykisk utviklingshemmede så mye høyere i Bergen enn i Oslo? Er det fordi Bergen har vært «flinkere» enn Oslo til å registrere antall innbyggere med psykisk utviklingshemming, og dermed fått en større andel statlige midler? Får Bergen en for stor andel statlig tilskudd sammenlignet med Oslo? Eller er det fordi Bergen kjenner sine innbyggere bedre enn Oslo? 

Vi vet ikke svaret på dette. Sødermann har ikke hatt oppdrag for verken Bergen eller Oslo. Men det vi vet er at de to kommunene organiserer tjenestene sine helt ulikt. Kanskje finnes forklaringen her.

les også

Et nødvendig kontrollvern

Å gi gode og tilpassede tjenester til innbyggere med spesielle behov, koster for en kommune. En kommunalt ansatts hverdag og prioriteringer styres av penger. Som VG har avslørt gjennom Tolga-saken, er dette pengefokuset en driver som i verste fall kan ødelegge menneskers liv. Det er det vi ønsker å hindre. 

Vi hjelper kommunene med å både finner penger og organisere seg slik at de får mest mulig ut av ressursene sine. Det handler aller mest om å forebygge at mennesker kommer i vanskelige livssituasjoner. Det vi vet er at psykisk utviklingshemmede ofte trenger ekstra bistand for å mestre livet. Dersom kommunen klarer å gi disse personene slik støtte, unngår vi at personer med psykisk utviklingshemming for eksempel havner i gjeldssituasjoner eller blir utnyttet av andre. Både for kommunen og for den enkelte er det bedre å forebygge enn å reparere. 

Dette er god offentlig ressursbruk. Innbyggerne får det tjenestetilbudet de har krav på, og kommunene bruker pengene mest mulig effektivt.

les også

Regjeringen iverksetter full gransking av Tolga-saken

VG skriver at det er registrert 3.000 nye mennesker med psykisk utviklingshemming i norske kommuner de ti siste årene. Det er først og fremst en god ting. Mange av disse fikk trolig ikke noe godt tilbud om oppfølging fra sin kommune tidligere. 

Årsaken til økningen i antallet registreringer, er krav fra staten om at alle tilbud skal fattes i enkeltvedtak, for å sikre at alle brukerne kan klage. Når kommunen oppretter et enkeltvedtak om tjenester til en innbygger, så etterspør staten samtidig en diagnose som skal rapporteres. 

God journalistikk handler om å følge pengene. Men da må man følge alle pengene. For å få et inntrykk av hvordan vi bistår kommunene, holder det ikke at VG skriver om hvor store inntekter kommunene kan få med vår hjelp. VG må også se på hvordan kommunene bruker disse pengene. 

I sentrum for VGs avsløring står tre menneskers liv. De har blitt umyndiggjort og fratatt råderett over eget liv. Det er en del av fortellingen. Den andre delen handler om alle de livene vi ennå ikke kjenner. Ifølge et regjeringsoppnevnt utvalg, er det rundt 50.000 mennesker i Norge som har tilstanden psykisk utviklingshemming. Trolig bor 740 av dem i Oslo.  

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder