GLUTENFRITT: –  I prosessen med å beregne ekstrautgifter ved et glutenfritt kosthold må det tas mange valg og en del forutsetninger som har innvirkning på den endelige beregningen, skriver SIFO-forskerne.
GLUTENFRITT: – I prosessen med å beregne ekstrautgifter ved et glutenfritt kosthold må det tas mange valg og en del forutsetninger som har innvirkning på den endelige beregningen, skriver SIFO-forskerne. Foto: Therese Alice Sanne

Cøliaki-debatten: – Kreativ vranglesing av SIFO-rapport

MENINGER

Vi forstår at rapporten vår blir gjenstand for debatt når den brukes til å forsvare kutt i offentlig støtte, og at ulike interessegrupper leser rapporten ulikt. Vi ber likevel om at den ikke leses for mer enn det den er, og at den ikke tillegges et innhold som er direkte feil.

debatt
Publisert: Oppdatert: 14.10.18 10:26

GUN ROOS,
MARTHE HÅRVIK AUSTGULEN,
ELLING BORGERAAS,
EIVIND JACOBSEN, Forbruksforskningsinstituttet SIFO, OsloMet

Forbruksforskningsinstituttet SIFO har på oppdrag av Arbeids- og sosialdepartementet kartlagt ekstrautgifter for personer som lever på glutenfri diett som følge av cøliaki. I forbindelse med regjeringens forslag om å redusere støtten til personer med glutenintoleranse har denne rapporten blitt kraftig kritisert. Leder av Norsk Cøliakiforening, Knut H. Peterson, har ved flere anledninger, bl.a. i et debattinnlegg i VG, påpekt at rapporten inneholder mange feil og mangler og journalist Reidar Spigseth har i en kommentar i Dagsavisen påpekt flere andre «feil» ved rapporten. Vi mener at denne kritikken er feilslått da den kommer av vranglesing og misforståelser av beregningene i rapporten.

Vi blir bl.a. kritisert for å legge et for lavt matinntak til grunn for beregningene, for å legge en feilaktig snittberegning til grunn og for å ikke ha prismålt glutenfrie varer i butikkene. Dette er feil

Vi benytter SIFOs referansebudsjett som grunnlag for beregning av ekstrakostnader. Basert på dette har vi laget en glutenfri matkurv hvor vi har erstattet relevante varer med glutenfrie produkter. Disse matkurvene er basert på en totalmeny for fire uker, basert på vanlig mat og et vanlig måltidsmønster. Referansebudsjettet refererer ikke til nordmenns gjennomsnittsforbruk, men til et forbruksnivå som tillater et nøkternt, men akseptabelt liv i Norge.

Samlet ligger matkurvene nært opp til ernæringsmyndighetenes anbefalinger for et forsvarlig kosthold for personer med et «normalt» aktivitetsnivå. Dette gjelder selvfølgelig også den glutenfrie matkurven. Personer med et høyere enn «normalt» aktivitetsnivå vil naturligvis ha et høyere energibehov, men det betyr ikke nødvendigvis at det er riktig å basere beregningene av ekstrakostnader på disse.

Når glutenfrie produkter erstatter matvarer i matkurven kan det føre til endringer i energiinnhold og energifordeling. For å oppnå det samme energinivået i de to matkurvene var det nødvendig å endre noe på mengder av matvarer i den glutenfrie matkurven.

For å løse dette valgte vi å redusere mengden glutenfritt brød. Et alternativ kunne være å ha samme mengde brød som i referansebudsjettet og i stedet redusere andre elementer som ikke har samme effekt på ekstrakostnader som f.eks. diverse middagsretter. Dette ville bety at middagsrettene ville bli mindre omfangs- og energirike. Videre forutsetter beregningene at all mat tilberedes hjemme og at varene kjøpes i dagligvaremarkedet. I rapporten har vi presisert at ekstrakostnadene forbundet med å leve på glutenfri diett sannsynligvis vil øke dersom utespising legges til budsjettet.

Vi er kritisert for ikke å ta hensyn til barn og unges behov. Forklaringen er at våre beregninger kun er gjort for kvinner og menn i aldersgruppen 18-30 år. Vi har dermed ikke grunnlag for å uttale oss om eventuelle ekstrakostnader for barn og unge. Dette er ett av flere eksempler på vranglesing, og at rapporten må leses for det den er.

I prosessen med å beregne ekstrautgifter ved et glutenfritt kosthold må det tas mange valg og en del forutsetninger må legges til grunn. Disse valgene og forutsetningene har innvirkning på den endelige beregningen. Andre valg kunne ha påvirket resultatet i både positiv og negativ retning. Det er såklart store variasjoner i hva folk velger å spise, og det er selvsagt opp til hver enkelt hvordan en velger å sette sammen eget kosthold. Vårt mål har vært å komme frem til et beløp som vi vet kan dekke kostnadene for et hensiktsmessig og forsvarlig kosthold.

Vi forstår at denne rapporten blir gjenstand for debatt når den brukes til å forsvare kutt i offentlig støtte, og at ulike interessegrupper leser rapporten ulikt. Vi vil likevel be om at rapporten ikke leses for mer enn det den er, og at den ikke tillegges et innhold som er direkte feil. Vi har tydeliggjort forutsetningene for beregningene for at det skal være mulig å diskutere dem. Med dette følger et ansvar for de som bruker rapporten.

Her kan du lese mer om