ETTER PROTESTEN: Et bilde av den avsatte presidenten Mohamed Morsi ligger sammen med rester fra demonstrasjonsleiren utenfor Rabaa moskeen i Kairo i august 2013.
ETTER PROTESTEN: Et bilde av den avsatte presidenten Mohamed Morsi ligger sammen med rester fra demonstrasjonsleiren utenfor Rabaa moskeen i Kairo i august 2013. Foto: MOHAMED ABD EL GHANY / X02738

Dødsdom for overlevende

MENINGER

Først blir nesten 900 demonstranter massakrert, uten at noen blir stilt til ansvar. Deretter blir 75 av demonstrantene dømt til døden. Dette er Egypt i 2018.

kommentar
Publisert:

For å lokke turister og investorer tilbake forsøker egyptiske myndigheter å skape et inntrykk av at ro og orden er gjenopprettet etter den mislykkede arabiske våren. Men det som er kommet tilbake med full tyngde er et autoritært regime, som undertrykker sivile og politiske rettigheter.

En kort stund for syv år siden kom Egypt i fokus for verdens oppmerksomhet. Etter massedemonstrasjoner måtte president Hosni Mubarak gå av og et øyeblikk så det ut til at demokratiet skulle seire. Så kom de blodige sammenstøtene, overgrepene og terroren som knuste alt håp.

Den verste hendelsen fant sted 14. august 2013. Etter at president Mohamed Morsi var blitt styrtet i et militærkupp samlet tusenvis av Det muslimske brorskaps tilhengere seg på Rabaa- og al-Nadha plassene i Kairo. Morsis kortvarige regjeringstid var preget av vanstyre og tapte muligheter, men han var den første demokratisk valgte president i Egypt. Sikkerhetsstyrkene fikk ordre om å bryte opp en demonstrasjon som Human Rights Watch (HRW) beskriver som i hovedsak fredelig. Det som fulgte ble det største massedrap i Egypts nyere historie.

I følge HRW ble minst 817 demonstranter drept i løpet av noen få timer. Syv politifolk ble også drept. Hendelsene er ikke blitt gransket, medlemmer av sikkerhetsstyrkene har fått amnesti og ingen i uniform er blitt stilt for retten. Men flere hundre demonstranter har sittet bak lås og slå i fem år. Lørdag bekreftet en domstol i Kairo dødsstraff for 75 av disse. 47 har fått  livstidsstraff og 612 fikk lange fengselsstraffer.

I denne masserettssaken fikk ikke de tiltalte lov til å legge frem egne bevis. Den enkelte hadde heller ikke sin egen forsvarer. Anklagene mot dem varierte fra skadeverk til drap.

Dette er et regime som foretrekker å dømme sine kritikere en masse. Det muslimske brorskap er forlengst blitt forbudt, men også liberale kritikere behandles som farlige fiender av staten. Ytrings- og pressefriheten er blitt sterkt begrenset. Sivile organisasjoner får mindre handlingsrom.

Prosessen fordømmes av menneskerettighetsorganisasjoner og FNs høykommissær for menneskerettigheter. Men kritikken fra andre land er spak, eller har stilnet. I Egypt er som det var før den arabiske våren, bare strengere.

Her kan du lese mer om