Foto: Roar Hagen

Høyt spill før toppmøte

MENINGER

En dag er diplomatiet avlyst og det rasles med de største sablene. Et par dager senere handler alt om fred og forsoning.

kommentar
Publisert:

Donald Trump og Kim Jong un er på en diplomatisk berg og dalbane. Det går opp og frem før de plutselig styrter mot avgrunnen. Nå trekkes de igjen oppover, med god drahjelp fra allierte, på vei mot Singapore. Kanskje kan et historiske toppmøte mellom USA og Nord-Korea likevel finne sted 12. juni.

Det så ikke slik ut i forrige uke. Torsdag skrev Trump brev til Kim for å fortelle at det planlagte toppmøte var avlyst, eller i beste fall utsatt. Årsaken han oppga var Nord-Koreas “enorme sinne og åpne fiendtlighet”. I brevet varslet Trump Kim om USAs “massive og mektige” atomvåpen.

Søndag var tonen blitt en annen. Trump skrev på Twitter at amerikanske tjenestemenn var i Nord-Korea for å legge grunnlaget for et toppmøte. Han sa at Nord-Korea har et stort potensial som en dag vil bli en stor økonomisk nasjon.

-Kim Jong un er enig med meg i dette. Det vil skje, skrev presidenten.

To ting skjedde mellom Trumps brev torsdag og hans tweet søndag. For det første tok Kim Trumps avlysning pent. I stedet for å anklage USA i kjente ordelag sendte regimet ut en erklæring om at de fortsatt ønsket et toppmøte. Viseutenriksminister Kim Kye Gwan roste endog Trump og sa at de satte stor pris på hans enestående innsats. Smiger virker og Trump kalte uttalelsen “varm og produktiv”.

Det andre som skjedde var at diktator Kim Jong un lørdag uannonsert møtte Sør-Koreas president Moon Jae-in i Panmunjom på grensen mellom de to land. Moons ett år lange fredsdiplomati har lagt grunnlaget for en avspenning mellom de koreanske stater og utsiktene til et toppmøte i Singapore. Moon fortalte etter møtet at Kim hadde gjentatt sitt ønske om “fullstendig kjernefysisk nedrustning” på den koreanske halvøy. Kim er imidlertid usikker på om at han kan stole på at USA vil stå ved sikkerhetsgarantier i bytte for nedrustning.

Det største problemet er at forhandlerne på begge sider har hastverk, både med de praktiske og politiske forberedelsene. Det vanlige ville være, i en tilsvarende situasjon, at diplomater gjennomførte mange forhandlingsrunder før tiden eventuelt kom til at de politiske lederne møttes for å signere en avtale. Men Trump er ikke som andre presidenter og Kim har aldri vært i en tilsvarende situasjon.

Trump har vært begeistret for muligheten til et toppmøte for å vise at han overgår sine forgjengere i forhandlingskunst. Ingen av dem satte seg ned, ansikt til ansikt, med en nordkoreansk diktator for å forhandle om atomnedrustning. Han kan oppnå noe ingen andre har klart. I Singapore har Trump mulighet til å skrive historie.

En tidligere amerikansk viseutenriksminister, Richard Armitage, sier til Financial Times sier USA ikke er tilstrekkelig forberedt på et toppmøte der de to partene har svært ulike forventninger til hva som er mulig å oppnå.

-Jeg er temmelig sikker på at vår president ikke har brukt et minutt på å forberede seg, mens Kim er åpenbart forberedt fra A til Å.

Eiendomskongen Trump var kjent for å brukte trusler og lokkemidler da han forhandlet om kontrakter. Han satser på at taktikken fungerer like godt i internasjonalt diplomati. Men Trump er ingen Theodore Roosevelt. Som president formulerte han for over 100 år siden en utenrikspolitikk basert på “speak softly and carry a big stick” (tal varsomt og ha med stor stokk). Roosevelt ville forhandle fredelig og med “intelligent omtanke”. Stokken var der for å minne om nasjonens militære styrke. Trump er minst like opptatt av å fortelle om USAs atomvåpen som Kim er å skryte av at Nord-Korea er blitt en atomvåpenstat. Man kan si mye om Trump, men han taler ikke med forsiktighet.

Det gjør heller ikke hans nærmeste medarbeidere. Singapore var i rute inntil sikkerhetsrådgiver John Bolton og visepresident Mike Pence begynte å snakke om Libya som en modell for den løsning de tenkte seg i Nord-Korea. Det var det siste det nordkoreanske regime ønsket å høre. Muammar Gaddafi oppga sitt atomprogram i bytte for økonomisk bistand. Flere år senere, i 2011, ble det libyske regime styrtet og Gaddafi drept av opprørere. Regimets begrunnelse for utvikle atomvåpen var nettopp for å unngå samme skjebne som Gaddafi og Saddam Hussein i Irak.

Alt Kim gjør handler om å beskytte seg selv og sitt regime. Han ville ikke forhandle før han kunne gjøre det ut fra styrke. Han har skaffet seg den samme klubben som Trump har, om enn mindre. Frykten i Washington, D.C., også blant ledende republikanere, er at Kim driver et vel planlagt spill der han slett ikke har til hensikt å oppgi sine atomvåpen.

-Alle spiller et spill, sa Trump til reportere i Det hvite hus før helgen. Spørsmålet blir det hvem av spillerne som trekker den lengste strå hvis de møtes ved samme bord i Singapore.

Her kan du lese mer om