LEKSER? – Skolene og lærerne tenker godt gjennom hvilke mål en ønsker å oppnå gjennom hjemmearbeid, og hvilket omfang og innhold som passer. Foto: SCANPIX

Debatt

Lekser skaper negativ stress, særlig blant jenter

Mer enn noen gang er det nødvendig at skole og lærere tenker over hvordan skolens arbeid og det eventuelle hjemmearbeidet skal berike hverandre og utgjøre et godt grunnlag for dybdelæring

ARTIKKELEN ER OVER ETT ÅR GAMMEL

FRODE OLAV HAARA, førsteamanuensis i matematikkdidaktikk, Høgskulen på Vestlandet
EIRIK S. JENSSEN, førsteamanuensis i pedagogikk, Høgskulen på Vestlandet

Frode O. Haara Foto: HVL

Eirik S. Jenssen Foto: HVL

Lekser angår både elever, lærere og foreldre. Diskusjonene, som dukker opp med jevne mellomrom, blir ofte en utveksling av argumenter for eller mot lekser. Er lekser overtidsarbeid og grunnlag for å øke sosiale forskjeller, eller er det et nødvendig virkemiddel for læring og en god kontakt mellom hjem og skole? Er fritak av lekser en lettvint løsning og ettergivenhet satt i system, eller er det et lurt grep for å vekke lærelyst og gi bedre læringsresultat?

Alt dette kan være riktig. For hva er lekser? Ofte diskuteres det som om lekser er en konstant med bestemt omfang, form og uten spor av tilpassing. Men i praksis rommer «lekser» store variasjoner i innhold og omfang, og trolig også når det gjelder bevisstheten rundt hva en vil med dem.

les også

Dora Thorallsdottir: Slutt med lekser! Punktum!

Vi ser at skoler som har gjort bevisste valg får ønsket resultat. Skoler som vil beholde lekser fremhever læringseffekten det gir, behovet for øving, og at lekser gir foreldrene innsikt i hva barna arbeider med på skolen. Skoler som vil være leksefrie rapporterer om positiv læringseffekt, større motivasjon og bedre relasjoner mellom elever og lærere. Skoler som tar bevisste valg viser til et ønske om å oppnå bestemte mål. 

Kanskje er det slik at lekser er så sterkt knyttet til tradisjon og rutiner, at en gjerne ikke stiller kritiske spørsmål ved dem? Kanskje har ikke alle lærere og skoler tenkt grundig gjennom hvorfor lekser blir gitt, og hvordan leksene harmonerer med resten av opplæringen? Gjennom refleksjon over hvordan lekser passer inn i den helhetlige opplæringen, ligger det trolig et potensial for utvikling. For det er ikke slik at bare en kutter lekser og fortsetter undervisningen som før, så blir motivasjonen og læringsutbyttet automatisk forbedret. Skolene må tenke nytt om undervisning, helhetlig opplæring og arbeidsmåter. Som en elev ved Digermulen skole sier: «Vi gjør mindre hjemmearbeid, men vi lærer mer.»

Siden hjemmearbeid ikke utformes og gis likt er det vanskelig å vise til forskning som gir entydige svar.

John Hattie, som det ofte vises til i skoleforskning, finner at hjemmearbeid har så godt som ingen effekt på skolefaglig utbytte. Ifølge enkeltstudier Hattie bygger på, ser det imidlertid ut til at de eldre elvene har mer utbytte av hjemmearbeid enn de yngre, at elever med gode forutsetninger har mer nytte av hjemmearbeid enn de med lavere forutsetninger, at mengdetrening er positivt i leseinnlæring, at moderat mengde er bedre enn omfattende mengde, og at å arbeide med kjent stoff er bedre enn å arbeide med ukjent stoff.

Det vil si at dersom eleven ikke skjønner fagstoffet på skolen, er det lite lurt å gi samme fagstoff i hjemmearbeid. For dersom hjemmearbeid blir en bekreftelse på at elevene ikke kan lære på egenhånd og ikke klarer skolearbeid, har skolen gjort det vanskelig både for seg selv og elevene.

les også

Råd til foreldre: Slik får du bedre dialog med tenåringen

Pluss content

En omfattende forskningsrapport fra Kunnskapssenteret viser at lekser og tidspress er sentrale faktorer som skaper negativ stress, særlig hos jenter i ungdomsalder. Lekser stjeler tid, virker på søvnkvalitet, fysisk velvære og sosiale liv.

Det er derfor viktig at skolene og lærerne tenker godt gjennom hvilke mål en ønsker å oppnå gjennom hjemmearbeid, og hvilket omfang og innhold som passer. Det har vist seg at skolen over tid ikke har klart å utjevne sosiale forskjeller, til og med kvalifisert leksehjelp på skolen reduserer ikke disse forskjellene. Det er derfor betenkelig om det er foreldre som må trå til og fungere som hjelpelærer når hjemmearbeidet blir vanskelig. Forsking viser at det er lurt å involvere foreldre i skolen, men kanskje ikke gjennom leksehjelp.

Selv om Hatties studier viser at hjemmearbeid gir liten læringseffekt, vil han ikke avvise denne arbeidsformen, men forbedre den. Det er nærliggende å tro at læring i fremtidens skole skjer der hjemmearbeid og skolearbeid sammen utgjør en helhet, noe som gir et bedre grunnlag for dybdelæring enn praksis gjør i dag. 

Grunnskolen får nye læreplaner i 2020 og arbeidet er i gang. Et springende punkt er at elevenes lærestoff er for omfattende og fragmentert, og resulterer i overflatelæring der kunnskapen visner bort etter kort tid.

les også

Professor: Så viktig er lek for barnas utvikling

Pluss content

Nå skal det satses på dybdelæring og konsentrasjon om færre kjerneelementer i hvert fag. Det er målet. Dette innebærer at elevene bruker sine evner til å analysere, løse problemer og reflektere over egen læring. Stikkord for elevenes arbeid i skolen blir blant annet problemløsning, vitenskapelig tilnærming, kreativitet, egenvurdering og samarbeid.

Dagens elever vokser opp i et samfunn med kommunikasjonsmuligheter og samværsorganisering som savner sidestykke. Dette gir muligheter for arbeidet på skolen, men også for hjemmearbeidet. Elever som knapt ser verdier av å sitte alene, kan gjøre arbeid/oppdrag/undersøkelser sammen med andre elever, noe som etterspørres av elevene i Kunnskapssenterets forskningsrapport.

Et interessant spørsmål blir hvordan skolen i større grad enn i dag kan legge til rette for et hjemmearbeid som støtter opp under disse læringsformene. Vil det fortsatt være fornuftig med øving på det en har lært på skolen og fullføring av arbeid man ikke har fått gjort i skoletida? Kan hjemmearbeidet være oppdrag som stimulerer kreativitet, nysgjerrighet, vitenskapelig tenkemåte, og som bygger broer mellom kunnskapsområder?

Mer enn noen gang er det nødvendig at skole og lærere tenker over hvordan skolens arbeid og det eventuelle hjemmearbeidet skal berike hverandre og utgjøre et godt grunnlag for dybdelæring. Da bør en skole som bevisst vurderer form, omfang og tilpassing i et helhetlig perspektiv legge til grunn en forståelse av at opplæringen skal ivareta både faglige, sosiale og emosjonelle sider, også når det gjelder hjemmearbeid.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder