bilde

Aps snuoperasjoner – og Frps råkjør

Det som kan ødelegge en vellykket integreringspolitikk i Norge nå, er Frps ord og Aps handlinger.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

Integreringsmeldingen kommer neste uke. Regjeringens evne til å lose den gjennom i Stortinget vil vise oss om Erna Solberg og hennes folk består den historiske prøven de nå er oppe i. Og den vil vise oss om Ap-leder Støre og hans folk evner å skille ord fra praktisk politikk.

Ap sier nei

Frps Sylvi Listhaug er mer opptatt av å markere partiet sitt enn av å finne frem til samlende løsninger i asylpolitikken. Det som i utgangspunktet kan være gode forslag, presenteres i en språkdrakt som er uspiselig for mange. Ap-leder Jonas Gahr Støre og hans støttespillere hisser seg ofte opp, og går mot forslag de egentlig burde være for.

Vi har allerede sett at både Ap og Frp har snudd i viktige spørsmål. Frp er i realiteten et mye mer moderat parti nå som de sitter i regjering, enn de var da Arbeiderpartiet styrte. Ap, på sin side, har forlatt deler av den politikken partiet selv sto for i den rødgrønne regjeringen.

Et eksempel er enslige mindreårige asylsøkere. Det var den rødgrønne regjeringen som i 2009 innførte reglene om midlertidig opphold for noen av asylsøkerne mellom 16 og 18 år som kom alene til Norge. Når de fyller 18 år, skal søknaden vurderes på nytt. Nå sier Ap, ganske overraskende, nei til det som i virkeligheten bare er justeringer av denne regelen.

Les kommentaren: Barna Norge ikke kan ta i mot

Aldri ment for varig opphold

Ap har også stått konsekvent på en politikk som skal sørge for at de som trenger beskyttelse, får det, mens de som ikke trenger det, skal sendes ut. Asylinstituttet var aldri ment som varig opphold for de få heldige. Det var ment som beskyttelse for forfulgte mennesker i den perioden de faktisk er forfulgt. Med kriger og løpende kriser, bør det hele tiden være rom for å ta imot dem som trenger det aller mest. Den logiske følgen av det må bli at noen må ut dersom de ikke lenger trenger beskyttelse. I regjering åpnet Ap opp for økt bruk av midlertidig opphold i asylpolitikken. Derfor er det underlig at Ap nå sier nei til å øke tiden det tar før folk får permanent opphold i Norge.

De som tror at tilstrømning av flyktninger til Norge har roet seg ned, kan ha forregnet seg. Det er Sverige, Danmark og Russland som nå vokter vår yttergrense. Det er skjørt. Sverige planlegger å sende ut 80.000 asylsøkere som ikke får opphold. Det er ikke usannsynlig at mange av disse vil prøve å komme seg over den lange og porøse grensen til Norge. På toppen av det hele er et autoritært og uforutsigbart Tyrkia Europas viktigste samarbeidspartner i forsøket på å forsøke å bremse tilstrømmingen av migranter sjøveien til Hellas.

Brukes pengene riktig?

Det er avgjørende å få nykommerne raskt inn i det norske samfunnet. Derfor er den kommende integreringsmeldingen så viktig. Den kommer sammen med regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett. Da vil vi også få en bedre oversikt over hvor mye asylsøkere og flyktninger koster storsamfunnet. Vi bruker i dag store summer på integrering. Spørsmålet er om pengene brukes riktig.

Men mer enn pengene handler det om velferdssamfunnets fremtid. Vår velferd er helt avhengig av at alle som kan, jobber så mye de klarer. Offentlige utvalg har pekt på problemene vi som samfunn kan stå overfor dersom vi ikke får flere blant nykommerne ut i arbeidslivet. I dag går altfor mange altfor lenge før de kommer ut i jobb. Særlig blant kvinner er deltagelsen for lav. Regjeringens forslag om at flyktningfamilier ikke skal få kontantstøtte de første fem årene de bor i Norge, må sees som et forsøk på å endre dette. Flere må begynne å jobbe tidligere, etter at de har fått innvilget opphold. Det vil være bra, både for dem selv og for storsamfunnet.

Regjeringen har også varslet at alle asylsøkere må gjennom et omfattende kurs i samfunnskunnskap og kvinnesyn. Og at det vil bli stilt krav til språk, og kunnskap om Norge for dem som ønsker varig opphold. Det er bra. Målet må være å få folk inn i arbeid og lokalsamfunn så raskt som mulig, og samtidig sørge for at nykommerne forstår - og aksepterer - normene i det samfunnet de har kommet til.

PST-sjefen

Integrering handler også om trygghet og sikkerhet. Vi trenger ikke å dra lenger enn til Sverige for å se hvor galt det kan gå. PST-sjef Benedicte Bjørnland er blant dem som advarer Norge mot å ta i mot flere enn vi klarer å ta vare på. Da jeg intervjuet PST-sjefen i en podcast forleden, snakket hun åpent om at det er områder i Sverige der politiet har problemer med å fungere. Det har oppstått parallelle samfunn med fremmede språk og fremmede kulturer, der folk lever fjernt fra hverdagen til svensker flest. Å føle seg mindreverdig, ubeskyttet og i armene på gjenger og religiøse fanatikere, i samfunn politiet knapt våger seg inn i, er oppskriften på mer vold og ekstremisme.

Hør podcasten: «Skartveit» med Benedicte Bjørnland

Det finnes knapt noe annet område i politikken som er mer betent enn innvandring og integreringspolitikken. Ordbruken er tidvis giftig og fordømmende. Det minste vi kan forlange av våre folkevalgte, er at de evner å se den praktiske politikken bak all støyen og de språklige dumhetene.

Støre har i perioder åpenbart hørt mer på den indre opposisjonen i Ap og AUF enn det hans forgjenger, Jens Stoltenberg, gjorde. Mens Frp’s Sylvi Listhaug er mer opptatt av å angripe Støre enn av å samle et solid flertall bak regjeringens politikk. Partitaktisk er det kanskje smart. Men det lover ikke godt for landet, dersom de fortsetter på denne måten.

Følg VGs kommentaravdeling på Facebook, klikk på VG Meninger

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder