SLÅR TILBAKE MOT SANNA: – Når det er patetisk å arbeide for meir bruk av nynorsk, blir det for henne også irrelevant kva rettar nynorskbrukarane har, skriv Ottar Grepstad i nynorskdebatten. Foto: Annemor Larsen VG

Debatt

Betrevitaren Sarromaa forstår for lite

Det er utruleg kva Sanna Sarromaa veit. Det er endå meir utruleg kva ho ikkje forstår.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

OTTAR GREPSTAD, direktør Nynorsk kultursentrum

For to år sidan latterleggjorde ho folk som strevar med å skrive rett. I fjor gjekk det ut over born med Downs syndrom. I VG 9. april er turen komen til oss nynorskbrukarane.

Les: Sanna Sarromaa: Nynorsken: Norges helligste ku!

Vi er, kan Sarromaa fortelje, ein mafia, ein gerilja, ein militant og dogmatisk minoritet, jamstelling mellom bokmål og nynorsk er idioti, arbeid for meir bruk av nynorsk er patetisk, tospråklegheit i Noreg er latterleg. I hennar verd er intoleranse grunnlova, forakt argumentet og elitisme utsiktspunktet.

For flere kommentarer og debatter: Følg VG Meninger på Facebook

Ottar Grepstad. Foto: Berit Roald NTB scanpix

Kva som er eit språk, kan aldri bestemmast berre reint språkleg. Historiske, økonomiske, politiske, sosiale og kulturelle faktorar verkar inn. Denne erkjenninga breier seg både i og utanfor språkvitskapen, men sosiologen Sarromaa veit betre. Sjølv forstår ho både nynorsk og bokmål, og då må dette vere to gjensidig forståelege språk for alle. Slik er det berre ikkje.

Mange bokmålsbrukarar seier dei ikkje forstår nynorsk eller ikkje forstår språket godt nok. Mange av dei vil ikkje lese skrifter på nynorsk og kjøper ikkje bøker på nynorsk. Derimot forstår nynorskbrukarane bokmål godt. Den som er i mindretal, må forstå meir og anna enn den som ser verda frå fleirtalsposisjonen.

Når det er patetisk å arbeide for meir bruk av nynorsk, blir det for henne også irrelevant kva rettar nynorskbrukarane har. Verda over blir det tenkt annleis om språklege rettar enn for berre nokre tiår sidan. Den verdien som språkleg variasjon representerer, blir framheva av jamt fleire. Med ulike språk blir verda også forstått ulikt. Det nynorskbrukarane har utretta gjennom meir enn hundre år, har gjort det mogleg for Jon Fosse, Maria Parr og Kjartan Fløgstad å skrive som dei gjer. Gjennom det nynorske språket har lesarar og teatergjester i mange land fått verk dei elles hadde gått glipp av.

Sarromaa er merkeleg nok medlem i Venstre og kan ikkje fordra at partiet er så positivt til nynorsk. I 1885 gjorde Venstre-fleirtalet i Stortinget Noreg til ein av dei første fleirspråklege statane i Europa ved å jamstille dei to språka som i dag er nynorsk og bokmål. Då Stortinget i 2014 vedtok Grunnlova på både nynorsk og bokmål, var det ut frå ei klar forståing av at nynorsk og bokmål også i dag må forståast som to språk.

Les: Sanna Sarromaa: Morsmål er hjertets språk

Dagens regime i Noreg skal ikkje skuldast for å drive offensiv språkpolitikk. Dei folkevalde i Stortinget har likevel vist større innsikt i den norske tospråklegheita enn den tidlegare lokalpolitikaren Sanna Sarromaa – som alltid veit best, men forstår for lite.

Difor går det henne også hus forbi at 22 år gamle Ivar Aasen i 1836 var i ein posisjon der han måtte ordleggje seg varsamt. Korta sine viste han først etter at han mange år seinare hadde gitt ut den første grammatikken og ordboka for nynorsk.

Les også

  1. Venstre-politiker trekker seg etter hets

    Kommune- og fylkestingspolitiker Sanna Sarromaa sier hun har mottatt så mye hets at hun ikke orker mer.
  2. SANNA SARROMAA: Nynorsken: Norges helligste ku

    Det finnes to fullstendig gjensidig forståelige målformer i Norge. De er så like at man ikke engang kan kalle dem for…
  3. Gran Canaria-forfatter: Sarromaa må ha bodd på et charterhotell og ikke gått lenger enn til baren

    Forfatter Øystein Eide mener Sanna Sarromaa rakker ned på nordmenns ferieparadis uten å ane hva hun skriver om.
  4. Kjetil Rolness svarer Sanna Sarromaa: Slangen i harryparadiset

    Det er ikke harryens skyld at du sliter med høyt selvbilde på Grand Canaria.
  5. Det norske harryparadiset

    Reisebyråenes pittoreske småbyer med lokalt liv er i virkeligheten turistfeller der livet føres på norsk.
  6. Sarromaa mener nordmenn er for politisk korrekte: Den norske ryggmargsrefleksen

    Nordmenn er iført en humor-politisk korrekt tvangstrøye. I dette lett-støtte landet skjønner man ikke at grove og…
  7. Oss kunnskapsflyktninger

    Det er skolestart igjen, både i Norge og Finland. Norske foreldre spør: «Hadde du det bra på skolen i dag?
  8. Sarromaa: - Folk ropte etter meg på gaten

    Politiker Sanna Sarromaa sier hun gjennom natten har mottatt en rekke hetsende tekstmeldinger etter sitt Downs-notat.
  9. Kronikk: Fra en avdanket akademiker

    Jeg skriver dette på min nest siste arbeidsdag. Klokka er to og mine fastarbeidende kollegaer har dratt hjem for…
  10. Kronikk: Fet, mobbet og morsom

    På barneskolen ble jeg mobbet fordi jeg var feit. Jeg var ikke lubben eller småtykk. Det var ikke eufemismer for meg.
  11. Kronikk: Det norske språkets forfall

    Er ikke rettskriving en sentral del av utdannelsen og dannelsen i dette landet?
  12. Morsmål er hjertets språk

    Lar du være å snakke ditt morsmål med barna dine fordi…

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder