Kommentar

Høy pris å forsvare

Av Per Olav Ødegård

TEGNING: ROAR HAGEN/VG Foto: ,

Nobelkomiteen foretok tidligere i høst et godt, om enn noe overraskende, valg av fredsprisvinner. I dag fremstår
valget som enda viktigere og riktigere.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning

Artikkelen er over fire år gammel

I en brytningstid, preget av fanatisme og terrorisme, mottar denne uken den tunisiske kvartetten for nasjonal dialog Nobels fredspris 2015, for å ha gitt «avgjørende bidrag til byggingen av et pluralistisk demokrati i Tunisia».

Noen forsøker å rive ned det andre bygger opp. De fremskritt som er gjort siden 2011 må forsvares hver eneste dag. Ekstremistene vil gjøre Tunisia til en mislykket stat.

Oppdater deg: Dette må du vite om fredsprisvinnerne

Tredje vei

Noen mener arabiske land trenger diktatorer for å holde religiøse ekstremister i sjakk. Andre vil styrte sekulære regimer for å opprette et enda strengere og mer undertrykkende religiøst diktatur. Tunisia demonstrerer at det finnes en tredje og langt bedre vei, at sekulære og moderate islamistiske partier samarbeider på et demokratisk grunnlag til landets beste.

Hvis Tunisia lykkes vil det stå som et skinnende eksempel på at demokrati kan slå rot i den arabiske verden. Hvis de mislykkes er det en håndsrekning til de som mener valget står mellom autoritære militærregimer eller religiøse diktaturer.

Terror og uro

I 2011 ble Tunisias autoritære leder, Zine Abidine Ben Ali, jaget i eksil etter at folket reiste seg i protest. Overgangen til demokrati har langt fra vært uproblematisk. Bare i år har det vært tre større terroraksjoner i landet, mot Bardo-museet i Tunis, et feriested i Sousse og sist et selvmordsangrep mot presidentens garde i sentrum av hovedstaden.

Den såkalte islamske stat (IS) har påtatt seg skylden. Flere tusen tunisiere har vervet seg som fremmedkrigere for IS i Syria og Irak, og terroristgruppen har treningsleirer i Tunisias naboland Libya.

En intern strid i regjeringspartiet Nidaa Tounes, der 32 representanter truer med å gå av, skaper politisk usikkerhet. Hvis de gjør alvor av truslene vil det islamistiske partiet Ennahda sitte igjen med den største gruppen i parlamentet.

I 2013 var Tunisia preget av politiske drap, omfattende sosial uro og frykt for borgerkrig. Det var i denne kritiske time, da det spede demokratiet var truet, at Kvartetten for nasjonal dialog ble opprettet, med deltakelse fra fagbevegelsen UGTT, arbeidsgiverorganisasjonen UNICA, menneskerettighetsorganisasjonen LTDH og den nasjonale advokatforeningen.

De ble pådrivere for fred og demokrati, og de brukte all sin påvirkningskraft til å lede landet bort fra avgrunnen.

Trenger støtte

Tunisia har et stort og moderat islamistisk parti, Ennahdha, som har vist at de respekterer demokratiske spilleregler. De styrte Tunisia frem til 2013 da massedemonstrasjoner førte til regjeringens avgang. En overgangsregjering overtok inntil et demokratisk valg ble avviklet i fjor. Det sekulære Nidaa Tounes dannet regjering og partiets grunnlegger Beji Caid Essebsi ble valgt til president.

De demokratiske institusjonene har så langt bestått prøvene, godt støttet opp av det store flertall tunisiere. Tunisias styrke er at de har en vel utdannet befolkning og sterkt sivilsamfunn. Kvartettens innflytelse er et eksempel på dette. Deres form er dialog, mellom ulike politiske retninger og mellom sekulære og religiøse.

De fremskritt som er gjort må forsvares hver dag. Det er ikke gitt at demokratiet lykkes. Alle regionens ekstremister, og de er det mange av, avskyr Tunisia og alt de står for: Demokrati, dialog og toleranse. Terroristene har angrepet den viktige turistnæringen i en blodig, økonomisk krigføring.

Fredsprisen er en oppmuntring til demokratiforkjempere i en region preget av krig, brutte forventninger og håpløshet. Det er viktig for demokratiske land å bekjempe IS, men det bør også være viktig å støtte de som utgjør et demokratisk alternativ. Tunisia fortjener støtte, politisk og økonomisk, i sin kamp for en bedre fremtid.

Starten på den arabiske våren tidfestes til 17. desember 2010, da den tunisiske gateselgeren Mohamed Bouazizi satte fyr på seg selv i en desperat protest. Det utløste jasmin-revolusjonen, som inspirerte til opprør mot autoritære regimer i mange arabiske land. Det har gått galt i alle, med unntak av Tunisia.

Når militante fundamentalister tar land og sprer avleggere globalt er det desto viktigere å slå ring om den eneste suksesshistorien fra den arabiske våren.

Les også

  1. Tyranniets arv i Libya

    Muammar Gaddafis apologeter i Vesten er med på å dyrke en myte om fred og stabilitet før hans fall 2011.
  2. IS tar på seg ansvaret for bussangrepet i Tunisia

    Terrorgruppen IS hevder at de står bak busseksplosjonen som drepte 12 tunisiske livvakter tirsdag.
  3. Minst 12 døde i bussangrep i Tunisia

    Minst 12 personer er drept og 17 skadet etter et bombeangrep mot en buss som fraktet livvaktene til Tunisias president i…
  4. Her har IS-terrorister angrepet det siste året

    Vesten erklærte for ett år siden kamp mot IS langs fem spor. Terroren har fortsatt i uforminsket styrke.
  5. Avverget stort terrorangrep mot hoteller i Tunisia

    Et stort terrorangrep som var planlagt mot hoteller og sikkerhetsstyrkene i Tunisia denne måneden, er avverget, og 17…
  6. Her er historien om Tunisias Nobel-vinnere

    Mohammed Bouazizi startet den arabiske våren ved å sette fyr på seg selv.
  7. Fredsprisvinnere til VG: – Våpen og vold er aldri løsningen

    TUNIS/OSLO (VG) Houcine Abbassi, lederen av Tunisias arbeidsgiverorganisasjon (UGIT) sier til VG at prisen viser med all…

Mer om

  1. Tunisia
  2. Nobels Fredspris

Flere artikler

  1. Fredsprisvinner: – Dette er en pris til alle i Tunisia

  2. Den tunisiske kvartetten får Fredsprisen torsdag: Dette må du vite om fredprisvinnerne

  3. Tunisias statsminister avsatt etter mistillitsforslag

  4. Five: – Færre på flukt om flere hadde gjort som Tunisia

  5. Årets fredsprisvinner: Kvartetten fra Tunisia: Holmås: Vi må heie på Tunisia

Fra andre aviser

  1. Fredsprisens skyggeside

    Bergens Tidende
  2. Terroristene i IS vil at Tunisia skal bli en fiasko

    Aftenposten
  3. Kullman Five: - De som tror islam ikke lar seg forene med demokrati, kan se til Tunisia

    Aftenposten
  4. Fredsprisvinnerne hyllet med fakkeltog og bankett

    Bergens Tidende
  5. Fredsprisvinner mener arbeidsplasser er det beste våpen mot kaos og terror

    Aftenposten
  6. Fredsprisfest mot truende bakgrunn

    Fædrelandsvennen

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder