Legg ned Olympiatoppen!

Fasit er klar: Norge har gjort et elendig OL. Tiden er moden til å få en debatt rundt hvordan Norges Idrettsforbund forvalter ressursene. Legg ned Olympiatoppen og se på norsk elitesatsning med nye øyne.

VG Debatt
ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

Siden 1994 har dette vært Olympiatoppens oppgave, som ved hjelp av statlige midler skal bringe norske farger til topps på premiepallene rundt om i verden, være seg vintersport eller sommersport.

Staten bidrar med ca 140 millioner kroner til Olympiatoppen siste år.

Finn H. Andreassen. Foto: Robert S. Eik VG

Problemet er bare at resultatene uteblir, med unntak av enkelte grener i skisport, der konkurransen er liten og medaljene mange.

Dårligst i Norden

Olympiatoppen har forsøkt å pynte på virkeligheten ved å vise til at medaljene innen vintersport, og at Norge angivelig derfor er blant verdens beste.

Sannheten er at vi er dårligst i Norden. Både Sverige, Danmark og Finland rangerer foran oss på verdensstatistikken. Bare Island er bak, men vil trolig hoppe foran Norge på statistikken for 2016 etter at de gjorde en imponerende innsats i fotball-EM.

Hva er så grunnen til at Norge sakker akterut?

Dårlig samspill

Svaret på det er sikkert sammensatt, men en av grunnene – etter min mening – er at Olympiatoppen ikke jobber i godt nok samspill med særforbundene. De lever sitt eget liv som en stat i staten, og tar sine beslutninger bak nedrullede gardiner på Sogn. De har fått et slags fribrev fra NIF til å kun satse på de aktørene som har mulighet til å bli blant de 10-12 beste i verden. All utvikling før det, er særforbundenes ansvar.

Men samspillet mot særforbundene er ikke godt, og flere forbund har gitt opp å søke samarbeid med Olympiatoppen.

Det er nå 75 ansatte på Olympiatoppen, coacher, rådgivere, medisinsk ekspertise, fysioterapeuter og mentale trenere. Om lag halvparten av pengene som Olympiatoppen har til rådighet går til administrasjon og ansatte. I tillegg bruker denne enheten en god del penger på spesialprosjekter, som det mye omtalte «glidprosjektet». For en utenforstående er det ikke helt enkelt å få oversikt over hvilke ressurser som brukes på hvilke prosjekter. Men for meg som tidligere særforbundspresident var det ikke penger til å utvikle våre beste golfspillere foran OL.

Få flere kommentarer og kronikker: Følg VG Meninger på Facebook!

Hvordan brukes midlene?

Jeg er redd at svaret vi får fra NIF og Olympiatoppen på spørsmålet om hvorfor Norge sakker akterut på resultatlistene, spesielt innen sommersport, er at de har for lite ressurser og at konkurransen er blitt så mye hardere. Det kommer sikkert høylydte krav om mer penger fra staten.

Jeg tror tiden er moden for å sette en fot i bakken og spørre seg hvordan midlene blir brukt, om det jobbes på en fornuftig måte.

Kanskje er det like smart å la statens pott på 140 millioner kroner fordeles på særforbundene (som faktisk har ansvar for sin egen sport), og så la særforbundene kjøpe den spisskomptensen der den er best. Hvis Olympiatoppen kan tilby det beste, så kjøpes kunnskapen der. Så enkelt kan det gjøres. Men hvis ikke, hent fagkunnskapen andre steder. Eksempelvis har svømmeforbundet hentet mye spisskompetanse andre steder i verden, og lykkes bra med det.

Derfor: Legg ned den nåværende Olympiatoppen og se på norsk elitesatsning med nye øyne.

Tenk nytt!

Det er all grunn til å tenke nytt nå etter Rio. Idrettspresident Tom Tvedt var den som ledet evalueringsarbeidet etter det dårlige London-OL. Resultatet ble skifte av leder, mer fokus på anti-doping og at det ble en avdeling for sommeridrett og en for vinteridrett internt i kontorlokalene på Sogn.

Ikke akkurat noen revolusjonerende nytenkning, etter mitt skjønn.

Den idrettspolitiske strategien – eller mangel på sådan – er det all grunn til å se nærmere på. Nå er det slik at Olympiatoppen bare utvikler de utøverne som ligger an til å være blant de 10-12 beste i verden innen sin idrett, mens alt arbeid før i utviklingstrinnene er særforbundenes ansvar.

Det som bekymrer meg er at Olympiatoppen nå er kommet til en ny erkjennelse: De skal også jobbe med å utvikle juniorsatning innen visse typer idretter, med fokus opp mot videregående skoler. Så logikken er: Først Olympiatoppen, så særforbundene, så Olympiatoppen igjen.

Det finnes etter mitt skjønn ingen rød tråd i strategien for å få frem flere norske medaljevinnere i store mesterskap.

Tiden er overmoden for å tenke nytt.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder