UNIVERSELL: – Det geniale med barnetrygden, og andre universelle ordninger som gratis skole, helsevesen og utdanning, er at de ikke blir fattigdomsfeller. En arbeidsløs som finner jobb, mister dem ikke, skriver Audun Lysbakken, her på trilletur med tidligere regjeringskollega Knut Storberget.

UNIVERSELL: – Det geniale med barnetrygden, og andre universelle ordninger som gratis skole, helsevesen og utdanning, er at de ikke blir fattigdomsfeller. En arbeidsløs som finner jobb, mister dem ikke, skriver Audun Lysbakken, her på trilletur med tidligere regjeringskollega Knut Storberget. Foto: Daniel Sannum Lauten VG

Debatt

Barnetrygd til alle reduserer forskjellene

Jeg er enig med VGs Martine Lunder Brenne i at det er på tide å gjøre «noen dramatiske grep» på barnetrygden. Men endringen må gå motsatt vei av det hun foreslår: Barnetrygden må styrkes.

ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

AUDUN LYSBAKKEN, leder i SV

Med jevne mellomrom angriper høyresiden barnetrygden. 15. september henger VGs kommentator Martine Lunder Brenne seg på og sier: «kutt barnetrygden for rikingene».

Hun fremmer de to fremste høyresideforslagene mot barnetrygden: Enten må den kuttes helt, og erstattes med gratis barnehage, eller så må den behovsprøves, og kun gis til fattige familier.

Les Martine Lunder Brenne: Kutt barnetrygden for rikingene

Ikke behovsprøving

Jeg er enig med Brenne i at det er på tide å gjøre «noen dramatiske grep på ordningen som ikke har vært endret på 20 år». Men med stadig voksende forskjeller i Norge, der stadig flere barn lever i fattige familier, må endringen gå motsatt vei; Vi må styrke barnetrygden, spesielt for familiene som trenger det mest, nemlig aleneforsørgere og familier med mange barn.

Så hvorfor bør vi ikke behovsprøve?

Audun Lysbakken. Foto: Fredrik Solstad VG

For det første er velferdsstaten for alle. Vi løser viktige oppgaver i fellesskap fordi det er mer effektivt, lønnsomt og tryggere for de fleste av oss enn all verdens private forsikringer og kommersielle velferdsløsninger. Mange ordninger i velferdsstaten handler om å gi litt ekstra støtte til dem som gjør noe viktig for samfunnet eller har spesielt store utgifter. Dette er begrunnelsen for mange skattefradrag, for eksempel foreldrefradraget. Det er ikke mange som hisser seg opp over dette. Det er slik vi bør se på barnetrygden, et slags skattefradrag som også dem uten skattbar inntekt får glede av.

For det andre er behovsprøving ekstremt byråkratisk, mens barnetrygden er en enkel og ubyråkratisk ordning.

Les også: Halvparten av norske kvinner vil ha behovsprøvd barnetrygd

Virker mot ulikhet

Det tredje og viktigste er at barnetrygden er et av de beste virkemidlene vi har hvis vi vil bekjempe den økende sosiale ulikheten og barnefattigdommen.

Tilknytning til arbeidslivet er avgjørende for å redusere fattigdom.

Velferdsordningene, som skal hjelpe barn som lever i fattige familier og hindre at de blir morgendagens fattige voksne, må ikke hindre at de voksne i familien kommer i arbeid. Behovsprøvde ordninger, som jo kuttes når man kommer i jobb og får høyere inntekt, blir lett en klassisk fattigdomsfelle: Det blir mye mindre å tjene på å få seg en jobb eller en større stilling.

Det geniale med barnetrygden, og andre universelle ordninger som gratis skole, helsevesen og utdanning, er at de unngår dette problemet: De blir ikke fattigdomsfeller. En arbeidsløs som finner jobb, mister dem ikke.

Få flere kommentarer og kronikker: Følg VG Meninger på Facebook!

La oss ta et eksempel: behovsprøving av gratis barnehage. Denne regjeringen har innført gratis kjernetid for 4- og 5-åringer i familier med samlet inntekt under 405 000 kroner. Tenk deg en arbeidsledig alenemor som har to barn: en fireåring i barnehage og en ettåring som hun går hjemme med mens hun søker jobb. Vi antar at hun mottar dagpenger tilsvarende 320 000 kroner i året. Hun mister rett til gratis kjernetid i barnehage om hun får seg en jobb hvor hun tjener for eksempel 420 000 kroner. Samtidig mister hun kontantstøtten på 66 000 kroner for ettåringen, og må betale barnehage for begge to, som koster over 40 000 i året, selv med søskenmoderasjon. Differansen på hva hun betaler for barnepass før og etter er på nesten hundre tusen kroner. Hun risikerer altså å sitte igjen med mindre penger fordi hun har tatt seg jobb. Det gjør det ikke særlig lønnsomt å jobbe.

Vi må ikke gjøre barnetrygden til nok en behovsprøvd ordning, som vil bidra til å holde folk ute av arbeidslivet. Det er oppskriften på at hun og barna forblir i fattigdom.

Brenne skriver at når et av samfunnets største og viktigste oppgaver er å jevne ut forskjeller, så må vi tørre å gå bort fra kontantoverføringer. Dette er riktig når det gjelder kontantstøtten.

Men barnetrygden er ikke avhengig av om du er i arbeid eller ikke. Beregninger fra både Statistisk sentralbyrå og Fordelingsutvalget viser at barnetrygden betyr mye for å redusere forskjellene. Fordelingsutvalget slår fast at barnetrygden betyr mer for omfordeling enn målrettede ordninger som bostøtte og sosialhjelp. Og det er selv om barnetrygden gis til alle.

Ja, de rike får også barnetrygd, men de betaler også mer i skatt. Og hadde SV fått viljen sin, ville de betalt mer, ikke mindre (slik alle partiene utenom SV ble enige om i skatteforliket). Det har lite å si at de rike sparer barnetrygda, og gir til barna sine, når barnetrygden bidrar til at færre forblir fattige.

Rettferdig mekanisme

Så lenge vi sørger for at de rike bidrar gjennom skattesystemet, er universelle velferdsgoder en rettferdig mekanisme for omfordeling i samfunnet. Og for å si det sånn: Hvis høyresiden synes at rike barnefamilier har for mange penger, så vet jeg om noen skatteletter de kunne droppet først.

Det norske velferdssystemet er kjennetegnet ved at det er universelt, slik at alle får tilgang til velferdsgodene uten å måtte stå «med lua i hånda» og søke om almisser.

Det er ingen som foreslår at de som tjener mye skal betale for at ungene deres skal gå i offentlig skole eller at de skal betale mer for behandling på offentlige sykehus, selv om det ville vært nøyaktig like logisk som at barnetrygden skal graderes ut fra inntekt.

Derfor burde vi i stedet for en ny diskusjon om behovsprøving og kutt av barnetrygden, diskutere hvor kraftig barnetrygden bør økes. SV mener det er på høy tid at barnetrygden reguleres igjen hvert år, og at den skal økes for aleneforsørgere og folk med mange barn, siden mange fattige er i denne situasjonen.

Vi er alle tjent med et samfunn med mindre forskjeller, der færre er fattige.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder