bilde

Leder

Kommunesammenslåing: Overflødige folkeavstemninger

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

Over 200 norske kommuner arrangerer i disse dagerfolkeavstemning om kommunesammenslåing. Og folkets klare mening gir tyngde når politikerne ber dem om å ta stilling til få, tydelige alternativer. Men i realiteten må folk landet rundt velge mellom alt for mange og uklare alternativ. Det gir lav valgdeltakelse og resultat man kan lese lite ut av.

Få mer debatt-stoff: Følg VG Meninger på Facebook

Det trenger ikke å bli slik. Vi har et representativt demokrati, og kommunestyrene selv kan avgjøre dette. Folkeavstemninger kan fort føre flere ut i samme trøbbelet som i Lindesnes, hvor et flertall sa nei til sammenslåing, men bare 40 prosent deltok. Innbyggerundersøkelsen over telefon ga ja-flertall, og et flertall i kommunestyret ble innvalgt etter valgkampen i 2015 hvor de gikk inn for sammenslåing. Det er lett å forstå at ordføreren vurderer å se bort fra resultatet i folkeavstemningen, noe statsråd Jan Tore Sanner også åpner for. Men enkelt er det ikke, for dette er selvsagt noe nei-siden vil bruke for det det er verdt.

Det samme gjør opposisjonen sentralt, hvor særlig Senterpartiet og Arbeiderpartiet leter etter alt de kan hisse seg opp over på området. Sp sier folkeavstemningene bør binde lokalpolitikerne uansett valgdeltakelse. Også Ap er tydelig på at resultatene fra folkeavstemningene må følges.

Men det er umulig å si hva folkeviljen er når bare et mindretall deltar i en folkeavstemning hvor alle alternativer får omtrent like mange stemmer. Arbeiderpartiet, som egentlig ønsker kommunesammenslåing, burde takke de blåblå for innsatsen og hjelpe til med å få reformen i havn. Senterpartiet har sine prinsipper, de skiftes som vanlig ut når de ikke liker prinsippene lenger. Partiet mente før EU-avstemningen i 1994 at folkets stemme kunne forkastes om det ikke gikk partiets vei.

Folkeavstemninger kan bli soveputer for politikere som ikke klarer å forhandle frem tydelige alternativer, eller til og med ønsker å trenere prosessen. Men det som er klart er at dagens kommunestruktur er irrasjonell. Den blåblå regjeringen er den første som har fått til endringer verdt å nevne, og det til tross for at andre partier benytter en hver anledning til å kritisere dem. Kommunene må slå seg sammen, i verste fall med tvang. De blåblå har kommet langt med å endre inntektene og premiere sammenslåing. Det er dette som er politikk. Når det har vært flertall for å slå sammen kommunene i flere tiår, er det politikernes oppgave å få det gjort.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder