R-ORDET: – Istedenfor å forholde oss til rasisme som et banneord, bør vi la begrepet romme konsekvensene av rasisme, i alle dens former, skriver kronikkforfatteren. Foto: AFP

Debatt

Et utvannet rasismebegrep

Rasisme er et system som fører til at noen favoriseres på bekostning av andre, og der hudfarge er en essensiell faktor i prosessen.

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til VG her.

Artikkelen er over to år gammel

NINA BAHAR, samfunnsdebattant og ass. generalsekretær i Skeiv Verden

Vi må være forsiktige med å bruke r-ordet. Dette kommenterte en person som ikke ville ta ordet rasisme i sin munn. Hvis vi sier det for ofte, mente vedkommende, vil det ikke lenger bety noe. Premisset er da at ordet rasisme ikke lengre vil fungere som et retorisk kraftfullt begrep.

Nina Bahar.

Selv om det var første gang jeg hørte det omtalt som r-ordet, er forståelsen av ordet rasisme som et skjellsord gammelt nytt. Det er den hyppigste reaksjonen jeg får når jeg uttaler meg om rasisme. Jeg blir fortalt at jeg vanner ut ordet og noen påstår til og med at jeg derfor gjør urett mot rasismens virkelige ofre. Til slutt vil ingen lengre bry seg om rasisme, blir jeg fortalt. Ansvaret for hvordan samfunnet reagerer mot «ekte» rasisme, hviler ifølge denne logikken på meg og andre som adresserer problematikken.

I debatter om rasisme blir det ofte sagt at ordet risikerer å bli utvannet. Begrepet mister sin konsentrasjon. Det høres nesten ut som at det snakkes om husholdningssaft som ikke smaker like godt lenger. Den er for vannete, for tynn.

Problemet med å snakke om utvanning, er at det gir inntrykk av at rasisme er et begrep som har til hensikt å stigmatisere enkeltindivider, rasistene. Da tilslører man imidlertid at rasisme er et system. Det er et system som fører til at noen favoriseres på bekostning av andre, systematisk, og at hudfarge er en essensiell faktor i denne prosessen. Rasisme er et fleksibelt system som er mest åpenbart for de av oss som kjenner konsekvensene av det: det trenger seg inn i hverdagene våre.

Les videre: Den subtile hverdagsrasismen

Rasisme er nårbroren min ikke kan utelukke hudfarge som utslagsgivende faktor når dørvakta på utestedet sier at det er fullt. Når min hvite kone får bedre service i flisebutikken når hun kommer alene, enn når vi er der sammen. Når kompisen min ikke blir kalt inn til jobbintervju og lurer på om det er fordi han ikke heter Morten. Det er alle gangene ens bakgrunn gjøres relevant i samtaler hvor det ikke er relevant. Det er når man er på sin tjuende visning, og er redd for at også denne utleieren vil være avvisende. Det er når man skal holde foredrag på et universitet og ens tilstedeværelse får politiet til å utføre id-kontroll foran kolleger. Hvis rasisme var et banneord, ville det ikke vært vevd inn i hverdagene våre på denne måten. Rasisme får lov til å veves inn i hverdagene våre fordi den ikke gjenkjennes som rasisme. Den er ikke tykk husholdningssaft lenger.

Vi har lært oss å gjenkjenne rasisme som ideologi eller intensjoner. Vi har ikke lært oss å gjenkjenne systemet. Når vi diskuterer rasisme, tas det ofte for gitt at vi har en felles forståelse av hva rasisme er. Den forståelsen de fleste enes om, er den voldelige, brutale formen for rasisme. Når noen roper svarting etter meg og ber meg dra tilbake dit jeg kommer fra, er de fleste enige om at det ikke er en vennlig forespørsel, men rasisme. For en stor majoritet av befolkningen, forblir dette det ikke-tematiserte utgangspunktet, rammen vi har for å forstå rasisme.

Les også: Kjetil Rolness – Rasisme her, der og overalt

Når rasisme kun blir forstått som sterk husholdningssaft, er det lett å avfeie folks levde erfaringer av rasisme når det ser annerledes ut. Da fremstår de hverdagslige innslagene som trivielle sammenlignet med de mer voldelige uttrykkene.

Til syvende og sist er det vesentlige hva slags konsekvenser det har for de av oss som utsettes for det. Selv diskrimineringslovverket deler en slik oppfatning av rasisme, ved at den vektlegger hva slags påvirkning det har i praksis.

Det å tro at noen er kriminelle fordi huden deres ikke er hvit, er rasistisk. For den som får spørsmål rundt sin lovlydighet, er det mindre relevant om det var intensjonelt eller ikke. Implikasjonene det har i hverdagen er belastende. Dessuten vil akkumuleringen av lignende erfaringer, vise at dette ikke er en enkelthendelse, men et mønster.

Les videre: – Du er så flink til å snakke norsk, Kjetil!

Når rasisme likevel diskuteres utfra hvor slagkraftig ordet er, nekter man å ta innover seg hvordan den subtile rasismen påvirker oss. Det er knyttet en dobbelthet til det: samtidig som det er en anerkjennelse av at rasisme eksisterer, benektes dens konsekvenser. Det kan høres litt sånn ut: «Vi vet jo at rasisme eksisterer, men akkurat dette er ikke rasisme.»

Når jeg snakker om rasisme, gjør jeg det ikke for å henge ut personer, men for å belyse mekanismer i samfunnet som har negative konsekvenser for rasialiserte.

Istedenfor å forholde oss til rasisme som et banneord – sånn som r-ordet insinuerer – bør vi la begrepet romme konsekvensene av rasisme, i alle dens former. Noe annet vil være utvanning av virkeligheten til de av oss som opplever rasisme.

Les også

  1. Rasisme her, der og overalt

    Det har vært mye snakk om rasisme denne uka. Og mye av fenomenet skapes gjennom snakket.
  2. Subtil hverdagsrasisme

    Det er nok velment, men når jeg til stadighet får spørsmål om hvor jeg kommer fra, fungerer det mer som en påminnelse om…
  3. Rolness’ rasisme-rariteter

    Dagen etter innsettelsen av Donald Trump som USAs 45. president, bruker Kjetil Rolness anledningen til å argumentere for…
  4. Du er så flink til å snakke norsk, Kjetil Rolness!

    Kjetil Rolness forsøker å umyndiggjøre erfaringer og sannheter som ikke samsvarer med egne.
  5. UNE: Homofile asylsøkere
    har god rettssikkerhet

    Ingen av påstandene om homofile asylsøkere stemmer.

Mer om

  1. Rasisme

Flere artikler

  1. Pluss content

    Kronikk: Rasisme

  2. Rasismedebatten må starte med en udiskutabel erkjennelse

  3. Rasismen i styrerommene

  4. De har selv opplevd rasisme: Håper barna vil slippe

  5. Rasisme-debatten: – Derfor er jeg lei

Fra andre aviser

  1. Debatt: – De fleste i Norge er rasister, og Norge er et rasistisk land

    Bergens Tidende
  2. Konkrete tips og råd: Slik tar du praten om rasisme med barna dine

    Fædrelandsvennen
  3. Rasisme er rasisme. Det rammer sjelden hvite.

    Aftenposten
  4. Jeg er hvit og privilegert og bruker feil ord. Er jeg da rasist?

    Bergens Tidende
  5. Jeg som hvit person blir aldri behandlet urettferdig på grunn av hudfargen min

    Aftenposten
  6. Debatt: – Jeg er hvit i huden, har blå øyne. Likevel har jeg opplevd rasisme.

    Bergens Tidende

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder